Vepsebolet er varmt nok nå

Årsakene til global oppvarming fortjener en opplyst debatt. Derfor kan ikke BT bidra til å spre feilinformasjon og konspirasjonsteorier.

Publisert Publisert

UVANLIG VARMT: Dette fotoet ble tatt på Nordvest-Grønland 13. juni i år. Den uvanlig varme sommeren førte til massiv issmelting i området. Foto: Steffen M. Olsen, NTB Scanpix

  1. Leserne mener

Før jul foregikk det en støyende debatt om Bergens Tidendes forhold til klimadebatten – i Stavanger Aftenblad.

Der ble vi anklaget for å drive sensur, for å være umoralske og det som verre er.

Alt dette, fordi vi er blitt mer bevisste på å forlange en viss kvalitet i fakta og kilder i debattinnlegg om klimavitenskap og årsakene til global oppvarming.

Den voldsomme kritikken i Stavanger Aftenblad kom etter at BT takket nei til en kronikk av den pensjonerte kjemiprofessoren Einar Sletten. Mange oppfattet dette som sensur av en kompetent fagmann.

Det de fleste så ut til å ha glemt, er at debatten hadde sitt opphav i et intervju nettopp med Sletten, der han fikk fortelle om sitt syn på klimavitenskapen.

Les også

Hver femte nordmann tror ikke på menneskeskapte klimaendringer

Han fikk i tillegg et debattinnlegg på trykk etter dette. Så at han også hadde krav på nok et innlegg, var kanskje litt storforlangende. Det er svært mange som ønsker å delta i debatt om klimaet i BT, ingen har klippekort.

Og vi gir som regel som begrunnelse at vi ikke automatisk publiserer innlegg fra klimavitenskapens fornektere, rett og slett fordi det de skriver ofte ikke lar seg verifisere.

Usaklighetene i Aftenbladet minner meg på en opplevelse jeg hadde i april 2002. Jeg var på jobb som journalist, og befant meg på et dunkelt kontor i en kjeller i Washington DC.

En kollega og jeg skulle ha en bakgrunnssamtale om The Global Climate Coalition (GCC). Dette var en beryktet lobbyorganisasjon som drev aktiv undergraving av FNs klimapanel, ved å spre tvil om forskerne og forskningen.

Blant lobbyens påstander var at FNs klimapanel var en venstrevridd bevegelse, at klimaforskerne produserte resultater kun for å få mer forskningsmidler, og at klimapolitikk bare var statens påfunn for å tyne borgerne for mer skatt.

GCCs fremste mål var å hindre at USA godkjente Kyoto-avtalen om klimaet fra 1997. Den kunne ha fått økonomiske konsekvenser for USAs olje- og kullindustri.

Organisasjonen ble etablert allerede i 1989, ble finansiert av de aller største produsentene av fossilt brensel i USA. Den hadde altså betydelige finansielle muskler.

Les også

Studie: Klimaendringer gjør El Niño sterkere

På andre siden av bordet satt advokaten som hadde vært sentral i å spre GCCs budskap. Organisasjonen la seg selv ned i 2001, fordi «de hadde oppnådd det de ville», som advokaten sa.

Han klasket neven i bordet, og erklærte: «Vi vant, de tapte.» Han hadde rett. President George W. Bush trakk USA ut av Kyoto-avtalen akkurat det året.

Lobbygrupper som dette var bevisst på ordbruk og retorikk, og var med på å forme påstander og begreper som fremdeles preger klimadebatten, ikke minst i undergravingen av klimapanelets legitimitet.

Ett av ordene de brukte bevisst, var «klimaskepsis». Begrepet er hult, for i praksis innebærer det å fornekte eller ignorere omfattende vitenskapelige funn og bred konsensus om global oppvarming.

Spørsmålet er om vi helt forstår hvilke kyniske krefter som lenge jobbet hardt for å undergrave klimavitenskapen, og hvordan synspunktene deres blir repetert og spredd fremdeles, snart 18 år etter.

En undersøkelse i BT i november viste at 22 prosent av befolkningen tror global oppvarming er resultat av «naturlige svingninger». Norge er blant landene i den vestlige verden der fornektelsen av klimavitenskapen er størst, og den vokser.

Årsakene til dette bør kanskje forskes enda mer på. Men jeg tror norske medier har vært unnvikende i denne debatten. Litt fordi pågangen fra klimafornektere er så aggressiv.

Les også

Varmare og våtare på Vestlandet

En del fornektere mener de er sensurert, marginalisert og aldri får slippe til. At slike påstander blir fremmet med desibelstyrke i eteren eller på sosiale medier, gjør dem ikke sannere.

Men fornektere flest vet at raseriet virker. I Norge er det ikke noe problem å slippe til i offentligheten dersom du mener FNs klimapanel er del av en global konspirasjon og at klimavitenskapen er manipulert.

ÅRETS IKON: Et foto som på mange måter oppsummerer klimadebatten: Klimafornekter og president Donald Trump møter klimaaktivist og skolestreiker Greta Thunberg i FNs hovedkvarter i New York i september 2019. Foto: Andrew Hofstetter / X05124

Større mediehus i andre land har vært preget av samme utfordringer, men har satt foten ned.

I september 2018 sendte ledelsen i BBC ut et notat til alle redaksjonelt ansatte. Der ble de advart mot å skape falsk balanse i klimadebatten, og fikk tilbud om et kurs i hvordan man skal rapportere om global oppvarming.

Falsk balanse skjer når mediene lar marginale synspunkter ta altfor stor plass, og dermed skaper et feilaktig inntrykk av at det hersker uenighet om temaet.

Falsk balanse har ridd klimadebatten som en mare. Derfor var beskjeden fra BBC-ledelsen: «Du trenger ikke en klimafornekter for å balansere debatten.»

I mai 2019 besluttet den renommerte avisen The Guardian å endre vokabularet i klimajournalistikken. Blant annet ble «klimaendringer» byttet ut med «klimakrise», «global oppvarming « ble til «global oppheting», og «klimaskeptiker» til «klimafornekter».

Dette mener avisen er mer vitenskapelig korrekte begreper.

I oktober inntok The Guardian en mer aktivistisk holdning. Da gikk de ut til leserne med en tydelig erklæring og løfte om bedre og mer konsekvent klimajournalistikk.

«We believe it’s time to act», sto det på avisens front.

«Bare en skikkelig informert debatt kan hjelpe oss til å unngå de verste utslagene av klimakrisen», skrev Lenore Taylor, som er Australia-redaktør.

Det er kanskje ikke så rart. Australia opplever for tiden historiens verste tørke og skogbranner.

Les også

Det norske klimacruiset

Ingen norske medier har valgt å være like kategoriske som britene ennå.

Men også vi bør ta en runde med selvransaking om klimadebatten, dersom vi ønsker at den skal føres noenlunde sivilisert og saklig, basert på kunnskap og innsikt.

Vi kan ikke la oss styre av støyen på internett eller konspirasjonsgrupper på Facebook, men slippe til stemmene som fører debatten videre, og helst gjør oss mer opplyste.

Så vi kommer fortsatt til å stille krav til kilder og fakta hos skribenter med meninger om klimavitenskap og global oppvarming, og sjekke dem grundig. Det skulle bare mangle.

Publisert