Ansvar for egen tafsing

Ja, trakassering kan forebygges. Men bare den enkelte kan sørge for å oppføre seg som folk.

Publisert:
Frøy Gudbrandsen
Politisk redaktør i BT

Foto: Marvin Halleraker (illustrasjon)

Alkohol er en vesentlig del av #metoo. Den er elefanten i rommet når vi snakker om #metoo, er det blitt påpekt.

I det hele tatt er alkohol et element i mye av elendigheten som skjer i samfunnet. Vold. Trafikkulykker. Fravær fra jobb. Omsorgssvikt. Alkohol er den direkte årsaken til over 300 årlige dødsfall i Norge. Indirekte har den skyld i langt flere.

Det er nesten så vi kan kalle det en ukultur.

Men det er fare for at alkohol-elefanten rett og slett er noe man for lett kan gjemme seg bak, som forvirrer hvor ansvaret for egen oppførsel egentlig ligger.

Les også

Anniken Huitfeldt: – Hersketeknikker var seksuell trakassering

Organisasjoner og arbeidsplasser kan redusere sannsynligheten for at trakassering skjer. Har vi lært noe i løpet av høsten, må det være at de må gjøre mer. Partimedlemmer, studenter og ansatte skal være trygge, og lederne i bedrifter og partier må gjøre det de kan for at det skal være sånn.

Men hvem har skylden når noen går langt utover anstendighetens grenser? Den har tafseren.

Det går en grense for hva som kan og bør kontrolleres.

Det vil alltid være begrenset hva et parti kan gjøre for å styre tillitsvalgtes oppførsel. Robotene er på vei inn i arbeidslivet, men det er nå engang fortsatt slik at sjefer leder mennesker.

Mindre drikking betyr ofte mindre farlig og dårlig oppførsel, og det gjelder mer enn bare trakassering. Det er lett å finne gode argumenter for at norsk alkoholpolitikk fortsatt er noe restriktiv.

Les også

Frøy Gudbrandsen: - Hvem er den sjefete sjefen i landet her?

Men rusen er både lovlig og populær. Myndighetene gjør sitt for å begrense skadevirkningenes omfang.

Deretter er det vårt eget ansvar å takle rusmiddelet. Det klarer også de fleste utmerket, til tross for alkoholens virkninger, som Helsedirektoratet beskriver slik:

Alkoholen påvirker et menneskes evne til å bli var ting som skjer omkring ham eller henne, å oppfatte eksakt hva som skjer, å trekke konklusjoner ut fra denne oppfatningen og handle ifølge disse slutningene. Karakteristisk for fulle mennesker er at de er uberegnelige. De reagerer på uventede måter. De tar også risikoer som de ikke ville gjort om de var edru.

Ikke rart det går galt innimellom. Svekket vurderingsevne og økt risikovilje som følge av drikking koster samfunnet sånn ca. 22 milliarder kroner årlig, ifølge Oslo Economics.

Les også

Ryddet opp i AUF-kulturen

Alkoholens virkninger kan forklare hvorfor noen som oppfører seg som folk på dagtid, tar sjansen på å ta noen på baken i beruset tilstand. Det kan også forklare hvorfor ellers oppegående folk ikke får med seg tydelige signaler om at klengingen er ugrei.

Men det finnes en enkel løsning på problemet: At de som har en tendens til å krysse andres grenser i fylla, selv tar ansvar for å drikke mindre. Når alt kommer til alt, er det også den eneste løsningen.

Jo da, klart arbeidsgivere kan gjøre sitt. TV 2 har for eksempel nå droppet spritservering i festlige sammenhenger. Om sprit har vært vanlig, høres det særdeles fornuftig ut.

Noen drar det enda lenger. Flere svenske fagforeninger har kuttet helt ut alkoholservering. Begrunnelsen har vært både at medlemmenes penger ikke skal gå til drikkevarer og at det er et anstendighetsspørsmål. En annen linje enn Norges idrettsforbund, altså.

Men er det dit #metoo skal ta oss? Alkoholen har et berettiget dårlig rykte, men de som drikker, ser ut til å takle det stadig bedre: Forbruket har gått ned. Antall alkoholrelaterte skader har gått ned, sannsynligvis på grunn av mindre grøftefyll. Unge drikker seg mindre fulle.

Statistikken gir i det hele tatt liten grunn til paniske reaksjoner.

Ukultur, slik Ap-leder Jonas Gahr Støre har innrømmet at det har vært i partiet, er selvsagt fryktelig dumt. Der det er vanlig at helt unge drikker seg fulle og går på nachspiel med eldre folk i maktposisjoner, er det greit å ta en runde og se om noe må endres.

Der korreksjonene aldri har kommet, der varslingsrutinene har sviktet, der notorisk tafsing ikke har vært til hinder for forfremmelser, er det verd å ta noen grep.

Men et fokus på ukultur kan gjøre det for lett å skyve ansvaret vekk fra den enkelte og over på organisasjonen. Trakassering skjer ikke på grunn av alkohol, det skjer fordi enkelte ikke tar konsekvensen av hvilken virkning rusen har på dem.

Publisert: