Det er grunn til å tenne en liten varsellampe for demokratiet i Bergen

Byborgerpanel kan være en måte å vedlikeholde og utvikle vårt lokaldemokratiske system på.

BYBORGERPANEL: Det er stor forskjell i valgdeltakelsen mellom bydelene i Bergen, og hele 20 prosentpoeng i forskjell mellom Bønes og Vadmyra. Nå prøver Bergen kommune ut et byborgerpanel, der et tilfeldig utvalg av innbyggerne blir invitert med for å diskutere og si sin mening. Foto: Odd E Nerbø

  • Anne Lise Fimreite
    Bergenser og professor
Publisert:

Krise er et ord mange tyr til for å beskrive demokratier verden over i våre dager. Det bergenske lokaldemokratiet er ikke der. Innbyggerne er fornøyd med både tjenester og leveranser. Det sammen gjelder muligheten for å komme i kontakt med kommunens politikere og tjenestemenn for å uttrykke sine synspunkt og meninger.

Likevel er det rom for forbedringer. Det gjelder særlig når deltakelse er tema.

Ved forrige kommunevalg deltok i Bergen, som i resten av landet, noe under 60 prosent. Men det var 20 prosentpoeng i forskjell mellom valgkretsen med høyest (Bønes) og lavest (Vadmyra) deltakelse. De som er kjent med kommunens geografi og sosioøkonomiske forhold, kan fort slutte seg til en antakelse om at dette ikke er tilfeldig.

Når valgdeltakelse studeres, er det heller ikke bare hvor mange som stemmer som er interessant. Hvem som stemmer betyr også noe. Her er det til dels stor variasjon i Bergen. Av menn under 30 år uten høyere utdanning var det rundt en tredjedel som stemte, mens nærmere 90 prosent av kommunens 70-åringer med høyere utdanning fant frem til valgurnen. Kvinner hadde – om vi ser bort fra de eldste aldersgruppene – høyere valgdeltakelse enn menn.

Les også

– Trump gjekk på ein liten smell i tysdagens kongressal, men verst gjekk det utover det amerikanske demokratiet.

Selv om det langt fra er krise i det bergenske lokaldemokratiet, bunner legitimiteten til ethvert demokratisk system i at det har oppslutning i brede lag av befolkningen. Forskning peker på at det å stemme i stor grad er en vanesak. Den grunnleggende støtten til demokratiet kan være i fare – også lokalt – om ulike grupper på systematisk vis ikke etablerer denne vanen.

Derfor er det grunn til å tenne en aldri så liten varsellampe her. Faren er nemlig at de som lar være å stemme heller ikke ser på seg selv som en del av systemet. Veien til fremmedgjøring kan da være kort.

Det sier seg selv at det er utfordrende å få i tale innbyggere som i utgangspunktet ikke er engasjerte. Andre land som Canada, Nederland, Irland, Island og England har gjort forsøk med såkalte House of Lots, på norsk oversatt til uttrekksforsamling, som supplement til folkevalgte organ. Forsamlinger sammensatt av tilfeldig uttrukne innbyggere, er i de nevnt landene brukt for å gi råd og anbefalinger til politiske beslutningstakere i ganske kompliserte saker.

Reform av valgsystem, utarbeidelse av nye grunnlover og regionale reformer har vært på agendaen. Forsøkene karakteriseres som rimelig vellykket, men det er konkludert med at uttrekksforsamlinger egner seg best i enkeltsaker med klart definert innhold. Basert på disse erfaringene, arrangerte Bergen kommune – som en av de aller første kommuner i Norge – et byborgerpanel i vår. Panelet var et ledd i forberedelsene til saken om «Et styrket nærdemokrati», som byrådet la frem i høst.

Les også

Bydelsdemokratiet gjør politikken rikere

Sammen med Universitetet i Bergen inviterte kommunen rundt tre hundre tilfeldig uttrukne bergensere til å diskutere og si sin mening om en fremtidig bydelsordning. 87 av disse meldte seg på innen fristen og 76 deltok. Deltakerne fikk honorar som om de var med i ordinært politisk utvalgsarbeid. Opplegget for panelet var en kombinasjon av gruppediskusjoner deltakerne imellom og undersøkelser som skulle besvares ved bruk av datamaskin. Etter to timer munnet det ut i konkrete anbefalinger til byens politikere.

Byborgerpanelet anbefalte kort oppsummert kommunen en organisering med få og store bydeler med politiske utvalg som skal ta seg av lokale oppgaver. Som lokale oppgaver ble nevnt kultur og fritidsaktiviteter, enkle byggesaker, park og idrettsanlegg, lokale trafikksaker og kollektivtilbud som berører bydelen. Deltakerne ønsket direkte valg til bydelsstyrene eller om representantene skal utpekes at det skjer i henhold til partifordelingen i den aktuelle bydelen.

Les også

Fire politikere tjente mer enn byrådslederen

Rådene er tatt med og diskutert i bystyresaken. Fordelen med byborgerpanel – som ganske enkelt også kan inviteres i andre saker om bystyret måtte ønske det – er at deltakerne bruker tid på saken og setter seg inn i spørsmål knyttet til den. Kommunen får mer veloverveide synspunkt enn rask, impulsbasert respons på telefon eller nettbaserte undersøkelser. Hvor vellykkede panelene blir over tid, avhenger likevel av om og hvordan kommunens folkevalgte organ bruker rådene.

Erfaringen med uttrekksforsamlinger i andre land har avdekket koblingen mellom panel og det stående politiske system som utfordrende. Erfaringene har også vist at der det fungerer, har panelene vært et godt supplement til det representative systemet. Det har bidratt til økt engasjement.

Levende demokratiske systemer er alltid søkende. Derfor er det spennende når Bergen kommune nå ønsker å starte en videre utforskning av hvordan byborgerpanel kan fungere som supplement til andre kontaktformer mellom folkevalgte og innbyggerne.

Valg vil i overskuelig fremtid være den fremste deltakelse- og representasjonskanal vi har. Spørsmålet er om byborgerpanel kan engasjere også hos dem som ikke ellers ville deltatt? Håndteres forsøk med byborgerpanel på en god måte, har slike panel potensial til å bli en demokratisk innovasjon for byen vår – før krisen kommer.

Teksten trekker veksler på blogginnlegget: «Demokratisk legitimitet» av Sveinung Arnesen, Anne Lise Fimreite og Jacob Aars, publisert på Vox Publica, oktober 2018. Anne Lise Fimreite var med å arrangere Byborgerpanelet.