Asylbarnas høringsdag

I dag er det ett, stort spørsmål som gjelder: Har justisminister Anders Anundsen villedet Stortinget?

Frøy Gudbrandsen
Politisk redaktør i BT

VILLEDET ELLER IKKE: Dagens store spørsmål blir om Anders Anundsen har villedet Stortinget de gangene han har svart på spørsmål om saken. Håvard Bjelland

**DAGEN I DAG** handler om de 80 lengeværende asylbarna som ble sendt ut av Norge i fjor. Det vil si, selv om saken handler om barna, er det justisminister Anders Anundsen som er dagens midtpunkt.

Stortingets kontroll— og konstitusjonskomité holder åpen høring, som følge av BTs avsløring av at beskjeden om en oppmyking av politikken for tvangsreturer av asylbarn ble borte et sted mellom Anundsen og Politiets utlendingsenhet.

FOR Å OPPSUMMERE : Den rødgrønne regjeringen bestemte våren 2013 at politiet skulle prioritere å tvangsreturnere barn som har bodd lenge i Norge uten lovlig opphold. Da den blå regjeringen nok over høsten 2013, ble de enige med KrF og Venstre om et nytt regelverk som skulle sikre flere asylbarn opphold. Men det tok lang tid å få det nye regelverket på plass. Selv om de var enige om intensjonen, ble det krevende å enes om nøyaktig hvordan den nye forskriften skulle se ut.

Da forhandlingene drøyde, presset KrF og Venstre på for å få regjeringen til å stoppe utsendelsene av barn som kunne få glede av det nye regelverket. Det fikk de ikke gjennomslag for, men justisministeren gjorde en endring i politiets arbeidsbeskrivelse, noe han også informerte regjeringens samarbeidspartier om.

MEN SÅ SKJEDDE det som kjent en feil: Beskjeden om Anundsens klare politikkendring stoppet et sted på veien mellom Justisdepartementet og Politiets utlendingsenhet (PU), som gjennomfører tvangsreturene. Dermed fikk PU samme beskjed som året før: «Saker som omfatter barn som har oppholdt seg lenge i landet uten tillatelse, skal prioriteres.»

Hva som egentlig skjedde i politiet, er vi mange som lurer på. Forhåpentlig vil dagens høring gi en del svar. PU-sjef Kristin Kvigne har i intervjuer bekreftet at de prioriterte utsendelsene av lengeværende barn. Anundsen har derimot støttet seg på politidirektør Odd Reidar Humlegårds forklaring om at ja, det skjedde en feil, men beskjeden ble forstått. Barn som har vært lenge i Norge uten lovlig opphold ble ikke prioritert for tvangsretur, selv om PU fikk feil beskjed i det såkalte disponeringsskrivet.

DET ER AV FLERE GRUNNER vanskelig å tro at det stemmer. For det første er det umulig å finne spor av Anundsens politikkendring i tallene. Når politikken ble lagt om, skulle man forvente at andelen lengeværende barn som ble sendt ut ville synke sammenlignet med året før.

Anundsen beskriver dette selv som en «endret politikk», og en endret politikk burde det være mulig å se spor av. Men andelen lengeværende barn som ble tvangsreturnert, den økte.

Geir Pettersen, tillitsvalgt i Politiets Fellesforbund i PU, sa rett ut i et intervju i BT at de ikke hadde fått beskjed om det Anundsen beskrev som en klar politikkendring: - Hvis han hadde ønsket en klar endring i hvordan vi skulle forholde oss til barnefamilier, så ville vi nok fått vite om det, men det er ikke en beskjed som har nådd frem til oss, sier Pettersen.

PÅ HØRINGEN I DAG bør derfor politiet kunne legge frem dokumentasjon på at de gjorde en endring i arbeidet. De bør kunne vise at de dreide innsatsen vekk fra de lengeværende og heller fokuserte på å få ut barnefamilier raskt etter avslaget.

Politiet bør også kunne forklare Stortinget hvordan beskjeden kom frem til de ulike etatene, til tross for feilen i brevet. I den skriftlige kommunikasjonen som finnes mellom Politidirektoratet, PU og Justisdepartementet er Anundsens politikkendring påfallende fraværende. Det er som om den ikke finnes.

Selv om vi er mange som er interessert i å finne ut hva som egentlig skjedde, og ikke minst om det ble sendt ut flere lengeværende asylbarn enn det regjeringen hadde tenkt, er det ikke det høringen først og fremst vil handle om.

POLITIKKENDRINGEN ble bestemt av Anundsen, ikke av Stortinget. Dermed er det i utgangspunktet ikke noe problem for forholdet mellom Anundsen og Stortinget hvorvidt hans nye ordre ble satt ut i livet.

Dagens store spørsmål blir derfor om Anundsen har villedet Stortinget de gangene han har svart på spørsmål om saken, det være seg i stortingssalen eller i brevene til kontroll- og konstitusjonskomiteen. Hva som har skjedd i politiet, er bare relevant for å finne ut om Anundsen har gitt Stortinget korrekt og tilstrekkelig informasjon.

TERSKELEN for at kontroll- og konstitusjonskomiteen konkluderer med at Anundsen har villedet Stortinget er høy. Høringen har likevel av stor betydning for Anundsens fremtid som justisminister. Venstre og KrF begynner å bli mektig lei, og det er en utbredt oppfatning i partiene at han har brutt en enighet når så mange lengeværende barn ble sendt ut i fjor.

I dag må Anundsen overbevise komiteen om at han ikke har villedet dem. I morgen må han overbevise KrF og Venstre om at han ikke har lurt dem. Det siste blir trolig langt verre enn det første.