Teknologiens tapte uskyld

Vår løsslupne holdning til personopplysninger kan utnyttes grovt i politisk reklame.

Anne Rokkan
Kommentator

«UNNSKYLD»: Mark Zuckerberg, sjef for Facebook, måtte legge seg flat for den amerikanske kongressen etter Cambridge Analytica-skandalen. Alex Brandon, TT NYHETSBYRÅN

Du har helt sikkert lagt merke til det selv: Du har så vidt rukket å tenke at det ville vært fint med nye hagemøbler, før du pepres med gode tilbud på alt som er lekkert og vedlikeholdsfritt. Andre ganger er det ny bil eller en håndverker du er på jakt etter – og internett vet det.

Selv om noen opplever målrettet reklame som ubehagelig, er den egentlig bare en mer avansert versjon av reklamens første bud: Vit hvem du snakker til. Det er en grunn til at det aldri har vært reklamert for dieselbiler i medlemsbladet til Grønn Ungdom.

Politisk reklame følger naturligvis de samme prinsippene.

Alle nettbaserte annonseselgere, som Google og Facebook, tilbyr slik målrettet reklame. Også Schibsted, som utgir denne avisen, tilbyr annonsørene sine å velge hvilken avdeling reklamen skal postes under. Slik får du reklame for friluftsutstyr på sportssidene.

Praksisen er helt lovlig og sikrer at du ikke drukner i reklame for produkter du uansett ikke er interessert i.

Den hakket mer avanserte metoden, hvor personlig informasjon om akkurat deg registreres ved hjelp av informasjonskapsler, er også både lovlig og nyttig. Det kalles mikromålretting og brukes hyppig.

Det er dette som er grunnen til at akkurat du får reklame for hagemøbler.

Men hvilke konsekvenser får det når politiske partier benytter seg av mikromålretting? Når du plutselig får politisk reklame spesielt tilpasset akkurat deg, basert på opplysninger om dine holdninger, vaner og verdier?

En rapport Datatilsynet lanserer i dag har sett nærmere på hvordan norske politiske partier forholder seg til mikromålretting. Den gir eksempler på at både Høyre og Arbeiderpartiet tidligere har fått kritikk for å bruke slik teknologi.

Les også

Trump sparker meningsmålere som ikke kan vise ham positive tall

I rapporten, som baserer seg på anonyme intervjuer av representanter fra alle de ni stortingspartiene, opplyser åtte av disse å ha benyttet seg av metoder Facebook tilbyr for å målrette politisk reklame.

Ekstrem mikromålretting av politiske budskap resulterte nylig i en av de største skandalene i den moderne teknologiens historie.

I mars i fjor kom de første avsløringene om at selskapet Cambridge Analytica hadde utnyttet personopplysningene fra Facebook-brukere til å utvikle detaljerte velgerprofiler.

Metoden selskapet brukte ble kjent da to av Cambridge Analyticas ansatte bestemte seg for å hoppe av, og varslet om hvordan selskapet jobbet.

Hjernen bak datainnsamlingen fortalte at de først fikk 300.000 Facebook-brukere til å gjennomgå en omfattende personlighetstest, kalt «The big five».

Resultatene fra disse personlighetstestene ble deretter kombinert med data fra brukernes, og deres venners, Facebook-profiler. Totalt 87 millioner profiler ble høstet og analysert, og deretter samkjørt med resultatene fra personlighetstestene.

Les også

Nordmenn drikker fortsatt vann fra rør som er over 100 år gamle

Der andre selskap som driver med mikromålretting kunne sortere velgere etter likes og aktiviteter på Facebook, kunne Cambridge Analytica i tillegg avgjøre hvorvidt de var introverte, nevrotiske, intellektuelle, konfronterende og så videre.

Dette ga muligheter til å tilpasse budskapet i reklamen slik at det ville treffe mottakeren aller best.

Velgere som bor i viktige valgkretser pepres så med skreddersydd reklame – igjen og igjen. Slik vinner man gjerne et presidentvalg eller en EU-avstemning med knepen margin.

Det er spesielt valget av Donald Trump og brexit-avstemningen som har fått oppmerksomhet, hvor Cambridge Analytica i begge tilfeller kjørte kampanjer for vinnerne. Selskapet selv har tidligere skrytt av å ha vært involvert i over 100 demokratiske prosesser, i over 30 land.

Det kan gå inflasjon i hva vi kaller en trussel mot demokratiet her til lands, men nå snakker vi altså om en hypermoderne, psykoanalytisk propagandamaskin. Alarmene bør gå, og det gjorde de også.

Selskapets metoder sjokkerte myndighetene i både England og USA. Verst gikk det utover Facebook, som måtte beklage til sine utnyttede brukere.

Cambridge Analytica selv gikk juridisk fri: Metoder for å mikromålrette politiske budskap er i seg selv fullt lovlig.

Les også

Advokat meiner strippeklubb kan forbys

Heller ikke i Norge har vi konkrete regler som beskytter oss mot denne formen for geriljamarkedsføring. Strenge personvernregler gjør riktignok at vi selv må samtykke til å gi fra oss informasjonen, men dette hjelper lite når de fleste av oss enkelt selger sjelen for å få spille Candy Crush.

Ingen av partiene som er intervjuet i Datatilsynets nye rapport oppgir at de bruker personopplysninger, samlet fra sine medlemmer, til å mikromålrette politiske budskap. Enkelte har gjort det tidligere, men sier nå at de «ønsker å være på den rette siden av hva som er greit».

Høyre fortalte at de tok kontakt med Cambridge Analytica før valgkampen i 2017, men takket nei da de synes metodene var for drøye.

Dette er vel og bra, men at vi er prisgitt det moralske kompasset til maktsøkende politikere i valgkampmodus, er ille.

Datatilsynets rapport avslører at det er økonomiske forhold som i størst grad begrenser partienes bruk av målrettingsmetoder. Dette er enda verre.

Det er ingenting i lovverket som hindrer partier i å takke ja neste gang tilbudet byr seg. Vi står i fare for at et parti under press, og med et romslig kampanjebudsjett, vil falle for fristelsen.

Vi trenger juridiske grenser som hindrer dem i dette. Teknologien har en tendens til å utvikle seg langt raskere enn lovverket, og så lenge vi selv frigjør uendelige mengder data om oss selv, er det ingen hjelp å få av personvernlovene.

Én ting er å vise deg hagemøbler du allerede har lyst på. Noe helt annet er det å utnytte din frykt og frustrasjon for å selge deg et politisk budskap.

I år er det valg i Norge for første gang siden Cambridge Analytica-skandalen. Det bør bli det siste uten regler som kan hindre en ny.