Årets tullemann

Frode Bjerkestrand
Kulturredaktør i BT

ÅRETS MORALSKE SPELLEMANN: Ikke rart mange tolker forbigåelsen som en ren hevnaksjon, siden Susanne Sundfør tillot seg å kritisere hele Spellemann-veldet for syv år siden, skriver Frode Bjerkestrand. Vegar Valde

Like taktfast som utdelingen av årets Spellemannpriser, er det hissige nachspielet av klager over feil vinnere. I år har kritikerne helt rett. Forbigåelsen av Susanne Sundfør er helt krise.

Hun laget ett av fjorårets mest særegne og velkomponerte stykker norsk popmusikk, og burde vært «Årets spellemann». Nok et nydelig kapittel for en av landets mest kompromissløse artister, nok en kortslutning for dem som deler ut den hellige Spellemannprisen.

Så hvorfor fikk en fersk artist som Astrid S utmerkelsen? Hun har ennå ikke fullført et komplett album, og musikalsk sett når hun knapt Sundfør til klaviaturet, det tror jeg mange er enige om.

Grunnen kan være et at begrepet «kvalitet» er utradert fra Spellemann-oppdraget. Ikke ett eneste sted i retningslinjene for Spellemann-juryene er «kvalitet» nevnt som kriterium.

Les også

SLIK GIKK DET TIL: Spellemannprisen direkte.

Her har du juryens kriterier for hva som skal til for å vinne «Årets spellemann», sitert ordrett: «Kåres på fritt grunnlag. Både live og salg skal vektlegges».

Begrunnelsen trenger altså ikke være mer solid enn isen på Puddefjorden.

Det er vanskelig å forstå denne angsten for kvalitet, som igjen handler om integritet og særpreg. Ikke rart mange tolker forbigåelsen som en ren hevnaksjon, siden Sundfør tillot seg å kritisere hele Spellemann-veldet for syv år siden.

Så smålig er det vanskelig å tro at juryen har vært. Jeg velger å tro at den er mer forvirret over mangelen på gode og tydelige kriterier.

Les også

ROCKEJUNGELEN: Dette er bergensmusikernes rareste konsertopplevelser.

Det å vurdere hvilken artist som skal bli «Årets spellemann», kan sammenlignes med det å gi stilkarakter til en pose seigmenn.

Det er tilfeldig og håpløst, og det er overhengende fare for at utmerkelsen er preget av juryens humør og blodsukkernivå.

Å avholde et NM i musikk er i utgangspunktet en tvilsom ide. En av faktorene som legitimerer Spellemann-veldet i dag, er at prisen kan pakkes inn i glam, glitter og emosjonell fløtekrem, og at den kan presenteres som habil TV-underholdning.

Under slike premisser vil alltid proffe pop-produkter som Astrid S vinne. Kvaliteten vil som regel tape.