Jeg er lei valgkamp. Skal vi gå over til loddtrekning?

ETTER VALGDAGEN: Jeg innrømmer det gjerne: Også jeg, som er profesjonelt forpliktet til å følge med i politikken og alt dens vesen, er grundig lei valgkamp nå, skriver professor Anne Lise Fimreite. Poppe, Cornelius / NTB scanpix

Anne Lise Fimreite
Bergenser og professor

Valgkampen 2017 er historie. Den har vært lang, intens, hektisk og spennende. Politikerne har vært i valgkampmodus mer eller mindre siden forrige valg. Jeg innrømmer det gjerne: Også jeg, som er profesjonelt forpliktet til å følge med i politikken og alt dens vesen, er grundig lei valgkamp nå.

Selv om frie valg er det moderne demokratiets fremste kjennetegn, vil jeg på dagen etter stortingsvalget fabulere litt over alternativ til valg og valgkamp.

Det er ikke bare i Norge etter en lang valgkamp at man observerer en litt begrenset entusiasme for valg. En av dem som har tematisert dette, er belgieren David Van Reybrouck i sin mye debatterte bok «Mot valg – til forsvar for demokratiet».

Bokens utgangspunkt er at stadig færre innbyggere føler de blir ivaretatt i de etablerte politiske system, samtidig som systemenes evne til å handle er nedadgående.

Les også

ETTER DE BLÅ: Slik har velgerne flyttet seg under fire år med Erna Solberg.

Det argumenteres for at systemene gradvis er blitt dårligere til å levere aksepterte løsninger i viktige saker. Dette gjelder i store og overordnede saker som klimakrisen, sikkerhetssituasjonen, flyktningkrisen og globale helseutfordringer, men også i mindre og nære saker, som lokalisering og trasévalg.

System som ikke makter å levere og velgere som ikke føler seg inkludert og forstått, bidrar til svekket legitimitet og lavere oppslutning om valgkanalen, ifølge Van Reybrouck.

Han omtaler dette som demokratiets utmattelsessyndrom, og mener det er betegnende, i større eller mindre grad, for de fleste vestlige demokrati – på alle nivå.

ALTERNATIV TIL VALG: Forslaget om loddtrekning er lett å avfeie som en utopi og et skrivebordsprodukt. Men mange land har velfungerende juryordninger basert på uttrekk i rettssalen. Erichsen, Jarl Fr.

Kan så syndromet kureres? Van Reybrouck, og flere med ham, søker tilbake til det greske demokratiets representasjonsmetode og argumenterer for å innføre loddtrekning til offentlige verv.

Med inspirasjon fra det britiske systemets institusjoner lanserer Van Reybrouck «House of Lots» – en forsamling av uttrukne – som supplement til folkevalgte organ.

En uttrukket forsamling vil, hevdes det i boken, være representativ på en annen måte enn ved valg. Tilfeldighetsprinsippet vil ivareta det. Korrupsjon vil ha lite for seg om tilfeldighet styrer uttrekk.

Samtidig vil betydningen av valgløfter og opphetede og lange valgkamper reduseres. Oppmerksomheten kan rettes mot det beslutningene egentlig handler om.

Uttrekksordningen vil dessuten kunne virke disiplinerende på den måten at alle vet at muligheten for selv å bli trukket ut, alltid er til stede.

Les også

NY ORDNING; Snart kan du igjen stryke de politikerne du ikke liker.

Forslaget om loddtrekning er lett å avfeie som en utopi og et skrivebordsprodukt. Men mange land har velfungerende juryordninger basert på uttrekk i rettssalen. Det er gjort forsøk med former for uttrekning som supplement til valg i Canada, Nederland, Irland og Island.

Ordningene er brukt i ganske kompliserte saker, blant annet ved reform av valgsystem og utarbeidelse av nye grunnlover. Forsøkene har ikke avstedkommet store katastrofer og karakteriseres som rimelig vellykket.

Svakhetene er koblingen til det etablerte politiske system, og at de uttrukne ikke alltid fortsetter å delta i uttrekksforsamlingen etter at den første entusiasmen har lagt seg.

Forsøkene har også avdekket at uttrekksforsamlinger er best egnet for enkeltsaker med klart definert innhold.

Les også

VALG MED SJØSMAK: Her kommer valgurnen sjøveien.

Slike løsninger har også fått oppmerksomhet her på berget. I utvalget som så på det bergenske lokaldemokratiet tidligere i år, foreslo vi å opprette et byborgerpanel basert på loddtrekning.

Meningen var absolutt ikke at panelet skulle erstatte folkevalgte organ. Det skulle fungere som et supplement, tas i bruk i enkeltsaker når kommunens folkevalgte trenger og ønsker klare og forpliktende råd fra innbyggerne. Forslaget ble ikke møtt med den helt store entusiasmen fra politisk hold i kommunen.

Det nyetablerte studentinitiativet «Tanketinget» arbeider også med å spre informasjon om og debattere andre typer borgerforsamlinger enn de som er basert på valg her i byen.

POLITIKEREN: Selv om jeg er ganske så lei etter en lang valgkamp, er jeg også overbevist om at det vi trenger er å revitalisere valg og fornye vår tro på dem, skriver Anne Lise Fimreite. Meek, Tore / NTB scanpix

Les også

BT MENER: Ja til en liberal regjering.

Demokrati har en langt lengre historie enn nåværende valgordninger. Ved å tematisere valg, og åpne for diskusjoner om strukturer og utfordre vante ideer, gjør vi demokratiet og politikken en stor tjeneste.

Spørsmålet er likevel om løsninger av typen som er presentert her, er nok til å bøte på misnøyen som observeres i mange vestlige demokratier.

Kan representasjon via loddtrekning og nye typer borgerforsamlinger, øke engasjementet og bidra til større oppslutning, legitimitet og handlekraft? Mitt svar er neppe.

Uttrekksforsamlinger har vist at de kan fungere i spesielle og avgrensede saker. Kanskje bør også vi være villig til å prøve dem ut, spesielt på lokalt nivå.

Men det å forhindre at ledere ble utpekt ved tilfeldighet og sjansespill, var en av de viktigste grunnen til at permanente og regulerte valgordninger ble innført.

Les også

På trynet at de voksne har mest å si i stortingsvalget

Selv om jeg er ganske så lei etter en lang valgkamp, er jeg også overbevist om at det vi trenger, er å revitalisere valg og fornye vår tro på valgordningene.

Valg er den beste og mest realistiske representasjonskanal vi har. I overskuelig fremtid vil valg fortsette å være en svært sentral del av vårt demokrati.

Valg er et sjelden og varig eksempel på engasjement av massene. Det er for tidlig å stemme ut ordningen. Da får vi rett og slett tåle valgkampen òg.