KrFs totale krise

Det var KrF, ikke Ap, som tapte kampen om Vestlandet.

Frøy Gudbrandsen
Politisk redaktør i BT

ELENDIG VALG: KrF gjorde et dårligere valg enn ventet, og det var på Vestlandet partiet gikk mest tilbake. Her er stortingsrepresentant Hans Olav Syversen, partileder Knut Arild Hareide og hans kone Lisa Maria Larsen på valgvaken 11. september. Lise Åserud / Scanpix

Valgresultatet på 4,3 prosent var et sjokk for KrF. Vel ante mange tillitsvalgte at det ville gå dårlig. Tross alt har det stort sett gått nedover siden 1997. Men den slake bakken har blitt til et stup.

I Hordaland, Rogaland og Sogn og Fjordane er KrF partiet som går mest tilbake. Taperen på Vestlandet er ikke Jonas Gahr Støre, det er Knut Arild Hareide.

Med en partileder fra Bømlo, har partiet mistet grepet om sin viktigste landsdel. Det flommer over av mer eller mindre velmente råd om dagen, men her kommer det ett til: Bruk tid på Vestlandet.

Vinner ikke Hareide tilbake Vestlandet, forsvinner KrF. Så enkelt er det.

Nei, problemene forsvinner ikke nødvendigvis ved å gå i regjering med Frp. Det kan vise seg å være rett, slik flere politikere i vest har tatt til orde for, men ikke i panikk for å bøte på en forfeilet valgstrategi.

Det altoverskyggende temaet partiet har brukt tid på, er samarbeidsstrategien. Det er lett ironisk at et kristent parti har tapt velgerne i nettopp spill.

Der KrF står nå, er det verste som kan skje at stortingsperioden fortsetter der valgkampen glapp: I en evigvarende diskusjon om hvem partiet skal samarbeide med. En ting er at de færreste forstod hva Hareide egentlig mente om regjeringsspørsmålet. Langt verre er det at få forstår hva partiet hans egentlig ønsker å utrette.

Et parti som først og fremst forbindes med K-en som ble lagt til RLE-faget, har ingen fremtid.

Så mye partiet har mistet av velgermassen på Vestlandet, bør det være mye å vinne fremover. Ja, partiet er mer høyreorientert i denne landsdelen, og ja, partiledelsen bør ta på alvor at mange ser ut til å ha forlatt KrF til fordel for Høyre og Frp.

Før man gir opp velgerne som nettopp har forlatt partiet, bør man være rimelig trygg på å klare å vinne nye velgere.

Les også

Mener Hareide drømmer om Ap-samarbeid

Men det aller viktigste bør være å finne ut hvordan KrF igjen kan bli det selvsagte partivalget i unge, kristne miljøer. Det er et langsiktig arbeid, men det haster voldsomt.

Under Knut Arild Hareides ledelse, har partiet gjort iherdige forsøk på å bli mer av et parti for folk og mindre bare for kristne. Men strategien med å være rund og spiselig for flest mulig har ikke fungert.

I 2013 ble bekjennelsesparagrafen fjernet. Nå kan også ikke-troende få tillitsverv i partiet, men KrF har ikke blitt mer attraktivt for kulturelt kristne.

Partiet har innsett og stilltiende akseptert at ekteskapsloven ikke forsvinner. Det er ikke lenger en viktig kampsak at ekteskapet skal forbeholdes mann og kvinne. Partilederen har gått i Pride-paraden, uten at flere ønsket å stemme på ham av den grunn.

KrF vil være familiepartiet, men småbarnsforeldre i tidsklemmen stemmer heller på andre.

Hareide har posisjonert seg for mulig regjeringssamarbeid begge veier, vel vitende om at hans velgere mener Høyre og Ap er omtrent like OK. Resultatet synes å være at velgerne har forsvunnet til begge sider.

Det betyr ikke at endringene har vært feil. Det relativt nye partiet De kristne har mislyktes fullstendig i å mobilisere velgere ved å gå i stikk motsatt retning.

Les også

Hun kan klare det ingen Høyre-ledere før har klart

MINDRE POPULÆR: Partileder Knut Arild Hareide var en populær mann på Torgallmenningen dagen før valget, men oppslutningen i Hordaland ble lav. Nikita Solenov

Når det nå kommer gode råd om enda mer fornyelse, er det likevel greit å ha i bakhodet at KrF i årevis har prøvd å fokusere mer på folkeparti og noe mindre bare på kristelig.

Tidligere Vårt Land-redaktør Helge Simonnes foreslår nå å endre partiets navn fordi ordet «kristelig» virker avskrekkende. Men å fjerne kristendommen fra partiet i den tro at partiet da blir et folkeparti, er noe naivt.

Det er fortsatt mulig å finne saker der KrF skiller seg ut. Partiet er fortsatt en annerledes stemme i den offentlige debatten.

KrF er det eneste virkelig konservative partiet i alle saker som handler om bioteknologi. Ingen andre kjemper så hardt mot sorteringssamfunnet og for menneskeverdet.

Mange snakker om kristen kulturarv, men det er KrF som har garantert for kristendommens plass i norsk skole. For å nevne noe.

Men det trengs altså mer. Mens Venstre alltid kan trøste seg med at de har hatt det verre før, er KrF i en ny, kritisk situasjon. Uten en bedre forankret politikk i de absolutt viktigste områdene, vil håpet snart være ute.