Kongen av høy moral

Carl Gustaf av Sverige er kanskje den snilleste gutten i klassen i forhold til forgjengerne. Men det redder ham ikke fra strykkarakter.

PRESSET: Beskyldningene om strippeklubber og serbisk mafia har haglet mot kong Carl Gustaf den siste måneden. Forrige uke stilte han opp til intervju og benektet alt. Men svenskene er fremdeles ikke overbeviste. SCANPIX

Kristin Jansen
Journalist i BT

Sammenlignetmed bragdene til sine forgjengere fremstår Carl Gustafs påståtte synder som småtterier. Allerede som ung kronprins var han kjent for å være en playboy. Kongen likte raske biler og vakre kvinner. I motsetning til de fleste andre svenske mannfolk hadde han også penger og status nok til å skaffe seg rikelig av begge deler. Giftermålet med Silvia i 1976 stoppet ikke kvinneryktene. I boken "Den motvillige monarken" tok flere kilder bladet fra munnen og snakket ut; Kungen skal ha oppsøkt ulovlige strippeklubber. Han skal ha hygget seg litt ekstra i boblebadet, hatt et forhold på si og kanskje fått litt uheldige bindinger til serbisk mafia på grunn av noen bilder. Selv nekter kongen for alt.

Men er det egentlig så farlig? Hvis påstandene skulle være riktige, har ikke Carl Gustaf i så fall bare videreført en tradisjon som samfunnets privilegerte menn har holdt fast ved til alle tider?

FAVORITTAKTIVITETEN til Christian den 7. var å farte rundt i byen midt på natten og banke opp vektere og tilfeldige undersåtter. Christian var klinisk gal og eneveldig konge av Danmark og Norge sent på 1700-tallet. Han slo seg sammen med prostituerte "Støvlett-Cathrine", en av datidens tvilsomme kjendiser. Når han ikke var ute og ga folk juling, ravet de to sammen rundt på Københavns bordeller. Christian arrangerte også sadomasochistiske skuespill på slottet med venninnen i hovedrollen.

Faren hans, Fredrik den 5., var også kjent for sine spesielle fritidsinteresser. I motsetning til sønnen var han ikke gal. Han var bare full stort sett hele tiden. Fredrik elsket prostituerte og var kjent for å piske dem. Han mishandlet og drapstruet den første konen sin på et ball der store deler av den danske eliten var til stede. Til slutt ble affæren så pinlig at kretsen rundt kongen sørget for skilsmisse ved tvang.

I 1814 fikk Norge en svensk konge, nemlig Karl den 13. Spesialiteten hans var okkultisme. Han arrangerte seanser både på slottet og på diverse kirkegårder med hodeskaller og skjelett som ingredienser. Vennene hans var spesialister på magi og åndemaning. Karl den 13. brukte dessuten lokalene på slottet til å prøve å lage gull.

Da Christian den 7. og faren hans herjet i smugene i København på 1700-tallet, levde store deler av befolkningen i dyp fattigdom. Hver dag forholdt de seg til autoriteter som fortalte dem hva de skulle gjøre. De fleste kvinner var oppdratt til å adlyde ektemennene sine. Allmenn stemmerett lå fremdeles langt frem i tid. Når en konge på denne tiden fant ut at han ville piske byens prostituerte, føyet det seg trolig inn i rekken av mange overgrep som den fattige delen av befolkningen måtte finne seg i. Bare de modigste turde å protestere. Ikke fantes det TV og internett som kunne spre sladderen heller.

MONARKIET er en eldgammel institusjon som har overlevd alle andre arvelige embeter. Kongen er fratatt sin reelle makt og er på mange måter en levning fra et samfunn fjernt fra vår tid. Spesielt synlig er dette i Nordens sosialdemokratier. I løpet av de siste hundre årene er det tradisjonelle klassesamfunnet, der kongen tronet på toppen, blitt historie. Våre naboland holder seg riktignok med adel fremdeles. Men privilegiene deres er borte og de fleste av oss lever godt i den store altoppslukende middelklassen. Vi er ikke lenger vant til at samfunnstoppene tar seg til rette. Vi vil ha folkekonger som kjører trikk og ligner på oss selv.

Hvis en statsleder i det likestilte, sosialdemokratiske folkhemmet er avbildet på ulovlig strippeklubb mens han ser på to kvinner som har sex blir det stygt. Det er ikke sikkert at noen av kvinnene på strippeklubben har vært offer for trafficking. Men de kan ha vært det. Bare mistanken er nok til å gjøre mange svensker kvalme.

EN NORDISK konge i 2011 må lære seg kunsten å forholde seg til støvete tradisjoner og verdens mest likestilte samfunn samtidig. Det er ingen lett øvelse. På den ene siden er monarkiet i seg selv en arv fra en tid der privilegiene var for de få. På den andre siden skal kongen representere et land som langt på vei fornekter at det i det hele tatt skal være forskjell på folk.

I DAG blir trolig Kong Carl Gustaf den største taperen i historien om seg selv. Flere ledende svenske kommentatorer mener at han bør abdisere hvis det viser seg at han har løyet. I 1700-tallets København var det motsatt. Støvlett-Cathrine ble deportert, mens den riv ruskende gale kong Christian den 7. fortsatte som offisiell eneveldig konge frem til sin død.

Kilder: «Helt konge: utagerende umoral i de nordiske kongehus» av Øystein Sørensen; Wikipedia

Kommentarer? Vennligst bruk feltet under!