Hvor ble det av Ragnar Hovland i alt ståket?

Norge er klar for sin største litterære sleppefest i utlandet noensinne. Med mange fine forfattere – men også med en soleklar forbigåelse.

Frode Bjerkestrand
Kulturredaktør i BT

RAGNAR HOVLAND: Er ikke invitert til bokmessen i Frankfurt. En liten skandale der, altså. Herborg Pedersen / Det Norske Samlaget

Onsdag denne uken begynner norsk forlagsbransje sin formidable sjarmoffensiv under bokmessen i Frankfurt, med regjeringens velsignelse og enorme forventninger med på lasset.

Programmet på den norske paviljongen er fylt til randen med navn fra den litterære A-listen, fra Karl Ove Knausgård, Jo Nesbø og Vigdis Hjorth, til Jon Fosse, Roy Jacobsen, Per Petterson og Agnes Ravatn.

Også Bergen er til stede, på stand 36 i hall nr. 5.0 på det enorme messeområdet.

Bergen kommune sponser en liten delegasjon som skal forsøke å lime byen og regionen til det europeisk-litterære bevisstheten, med samtaler, diskusjoner, opplesing, bobler og mottakelser.

Tomas Espedal er med, han har allerede et godt navn i Tyskland. De andre er Cecilie Løveid, Gunnhild Øyehaug, Erlend Nødtvedt og Henning Bergsvåg.

Les også

Marit Larsen viser at popartister kan fornye bildebøkene

Jeg mener absolutt ikke å nedvurdere alle disse super-pennene.

Men det mangler et navn her, en nestor noen av disse forfatterne står trygt på skuldrene av:

Ragnar Hovland er ikke invitert. Det er en liten skandale.

Ragnar Hovland fra Fusa, Sogn og hele Vestlandet er både heimstaddikter og europeer, en mjuk modernist med hang til det litt absurde i tilværelsen.

I tillegg til å ha gitt ut over 40 verk selv, har han oversatt både spansk og fransk lyrikk og litteratur til nynorsk.

JON FOSSE: Skal til bokmessen i Frankfurt. Håkon Mosvold Larsen

Dessuten er han en av få norske forfattere som har et langvarig forhold til tysk forlagsbransje og lesende publikum.

Hovland har oversatt tysk litteratur til nynorsk, fra Erich Kästner og Christine Nöstlinger, til Botho Strauss og den svært populære barnebokforfatteren Janosch.

Flere av Hovlands bøker er også oversatt til tysk. Blant dem er “Sveve over vatna” fra 1982 (“Über den Wassern schweben”), “Utanfor sesongen” fra 1988 (“Nebengleise”), “Paradis” fra 1991 (“Paradies”) og “Dr. Munks testamente” fra 1996 (“Dr. Munks Vermächtnis”).

Hovland ville utvilsomt hatt «eit og anna sanningsord» å si til alle disse internasjonale forleggerne og bransjefolkene i Frankfurt.

Om katter, endeløse bilreiser langs mørke fjorder, lunken indremisjonskaffi, storkjeftede kommunister, umulig kjærleik og alt som ligger usagt mellom menneskene her på Vestlandet.

Og ikke minst nynorskens status som katalysator for alt som er godt og sunt her i livet.

Les også

Splittet syn på Nobels litteraturpris: – En Dr. Jekyll og Mr. Hyde-pris

Jo, dette er til dels lokale og vestnorske ideer og verdier, men det ligger likevel viktig allmenngyldig kunnskap og livserfaring her.

Hovlands litterære cv er preget av både en mild overbærenhet overfor eliten i sentrum og en ukuelig sympati overfor folket i periferien. Fra den parisiske dandyen til småbonden som går formålsløst rundt i bakkane i altfor store støvler.

Europeerne hadde hatt godt av en time eller to i selskap med Ragnar Hovland.

CECILIE LØVEID: Skal til bokmessen i Frankfurt. Ole Berg-Rusten / NTB scanpix

Men all slik kritikk er selvfølgelig fåfengt nå. Norges status som æresgjest har vært under forberedelse i over to år, og kampen om å få vise seg frem har sikkert ikke vært bare sympatisk.

Noen få har våget å kritisert hele opplegget, og fått tyn for det. I fjor vår forsøkte forfatter Jan Kjærstad å påpeke det absurde i at den norske stat og et batteri med partnere bruker 52 millioner kroner på det norske fremstøtet i Frankfurt.

Han mener det hele kan kalles en «orgie i selvskryt». Og fyrte av følgende salve, i Aftenposten:

«Det er først og sist en fest for kulturbyråkratiet. Det er en selvforherligende messe for alle dem i bransjen, eller i nærheten av bransjen, som ikke skriver bøker, inkludert statsansatte, næringslivsrepresentanter og politikere som vil sole seg i glansen, for ikke å glemme diplomatiet. Et sammensurium av penge- og papirflyttere hvis eneste fellesnevner er at de alle tjener det dobbelte, eller tredobbelte, av de fleste forfattere, spesielt yngre».

KARL OVE KNAUSGÅRD: Skal til bokmessen i Frankfurt. Tom Kolstad

Kjærstad påpekte samtidig at de 52 millionene tilsvarer over 60 treårige forfatterstipender, og derfor kunne kommet bedre til nytte på den måten.

Han ble nokså omhyggelig sablet ned av sine forfatterkolleger, og fikk dermed også testet takhøyden for den typen diskusjoner i forfatterlauget.

Offensiven i Frankfurt er mer enn bare fem dages hyperfest. Pengene brukes også på omfattende kulturprofilering av Norge i flere tyske byer, på satsing på yngre talenter, og masse norsk skjønnlitteratur er oversatt til tysk. Så noe mer enn bare hyggelige salgstall vil forhåpentlig komme ut av dette og.

Det blir sikkert god PR for norsk litteratur og forlagsbransje. Men som sagt, litt rikere kunne programmet vært, med Midthordlands og Vestlandets elegante litterære monsieur på laget.

Ragnar Hovland vil bli savnet i Frankfurt.