Margarinkassementaliteten

BIs nybygg på Marineholmen er kroneksempel på at Tilsynsutvalget for byens utseende sliter med autoriteten.

JA, DET ER URETTFERDIG å dømme et bygg nord og ned før det er ferdig. Men så lenge de ytre fysiske formene er på plass, er det lite busker, trær, glass og pynt kan gjøre for å lette det generelle inntrykket. BIs nye «Campus Marineholmen» minner umiskjennelig om ... to margarinkasser som er forlatt der ved Puddefjorden.

Det gjenstår mye arbeid før bygg og fasade er ferdig. Likevel virker alle løfter og vyer om ny og spennende form og arkitektur på Mjellem og Karlsens gamle verftsområde som fjern festprat. Og BIs nybygg gjør at den visuelle fremtiden for området ser en smule dyster ut.

Dersom tomrommet mellom Høyteknologisenteret og Campus Marineholmen også fylles med margarinkasser av denne typen, spoleres en historisk mulighet til å knytte Nygårdsparken og Puddefjorden bedre sammen.

FOR ALL DEL. At BI bygger i denne bydelen er strålende. Det vil skape driv og dynamikk, og forhåpentlig gjøre Damsgårdssundet til sprell levende romleplass for mye bra folk. Men det rettferdiggjør ikke at Campus Marineholmen bygges i margarinform.

Da Tilsynsutvalget for byens utforming behandlet Campus Marineholmen i mai 2009, hadde de klare innvendinger mot plantegningene. De etterlyste «et større særpreg og dristighet i utforming». Utvalget var spesielt opptatt av at planene ikke passet med «kommende bebyggelse på østsiden av Puddefjorden», siden det skulle ligge «på en såpass fristilt og sentral tomt i området.

Utvalget krevde større variasjon i høyder og takform, og «en større vektlegging av byggenes utforming ut mot sjøen».

I dag ligger bygget der nesten som en trassig protest mot Tilsynsutvalgets innvendinger.

CAMPUSEN bygges av Handelshøyskolen BI og GC Riebers datterselskap Høyteknologisenteret AS. Den er tegnet av arkitektkontoret Bjerk og Bjørge. Firmaets prosjektleder forteller meg at de faglig sett tar innvendinger fra tilsynsutvalget alvorlig, og at de har hatt dialog med tilsynet i denne saken.

Men lederen forteller også at det ikke var samstemmighet i utvalget, til tross for det krystallklare vedtaket det gjorde i mai i fjor. «Noen har sterkere påvirkning enn andre», blir det sagt.

Det er en interessant opplysning, og den reiser et par spørsmål. Hvordan får utbyggere vite at utvalget er splittet? Undergraver ikke dette utvalgets autoritet?

Prosjektlederen forteller også at Campus Marineholmen er blitt til raskt. Både prosjektering og byggeprosess har foregått i et «kjempetempo». Det reiser også en del spørsmål. Har det gått for fort? Har hastverket gått ut over den estetiske utformingen? Kunne utbyggerne ha dempet inntrykket av margarinkasse?

I FJOR HØST var det mye debatt om Tilsynsutvalget for byens utseende. Daværende byråd for byggesaker og bydeler, Øistein Christoffersen (Frp), foreslo å legge ned hele utvalget, og overføre funksjonen til ulike høringsinstanser. Bergen Arkitektforening hadde da allerede sagt inderlig ifra om utvalgets lyter og mangler.

Byråden fikk ikke viljen sin. I oktober i fjor slo bystyret fast at Bergen fremdeles skal ha et tilsynsutvalg, og påla byrådet å fremme en egen sak med nytt mandat og sammensetning for Tilsynsutvalget.

Siden den gang har arkitektforeningen trukket sitt ene medlem fra utvalget. Og Byrådsavdeling for byutvikling opplyser at saken kommer i løpet av høsten.

I VINTER VAR det tilløp til debatt om «brandingen» av den nye bydelen. Akkurat nå er det vanskelig å få øye på hva man skal assosiere merkevaren Damsgårdssundet med — bortsett fra margarin.

Arkitekturpsykolog Eirik Glambæk Bøe har her i BT beskrevet inntrykket man får ved å beskue Damsgårdssundet: «Monotoni. Sundet er grått og vedlikeholdsfritt for alle pengene».

Han beskriver også et av de store paradoksene ved byplanlegging i Bergen; det at kommunen skjærer alle utbyggerne over en kam. Ingen får bygge høyere enn 21 meter - og dermed bygger alle 21 meter høyt. Altså: Alle binder seg til lovens yttergrenser, noe som gir total uniformering av nye bygg.

EN GAMMEL DEBATT i arkitektkretser handler om at Bergen er en spesielt vanskelig by å tenke estetikk og byutforming i. Påstanden er at børsen rager over katedralen. Arkitekter må føye seg etter utbyggere for i det hele tatt å få oppdrag.

Det fører også til at byggherrene sjelden deltar i offentlig debatt om arkitektur og utforming. De trives i skyggen av politikernes inderlige ønske om privat byutvikling. Det hadde vært en stor fordel om byens arkitekter kunne løfte denne debatten ut av kontorene og opp i offentligheten. Bergen hadde hatt godt av det.

BYGG SOM Høyteknologisenteret og Campus Marineholmen skaper presedens for en helt ny bydel. Senere byggprosjekter vil tynges under trenden som allerede er etablert i nabolaget. Og akkurat nå virker det som om den trenden sier: «Her er det mangel på visuell ambisjon og dristighet». Dette er verdier Bergen ikke ønsker eller bør vedkjenne seg.

Bergen kommune skal i høst både få egen arkitekturplan og et nytt Tilsynsutvalg for byens utseende. Det er en historisk mulighet for de folkevalgte til å skaffe seg bedre autoritet, oversikt og kontroll over byens visuelle utforming. Den anledningen bør kommunen bruke med klokskap og innsikt.

Bergen trenger ikke flere margarinkasser. Vi trenger en by som snakker med innbyggerne sine.

Kommentarer? Vennligst bruk feltet under!