Mat på fat

Å fø barna er en av foreldres mest grunnleggende oppgaver. Staten bør servere skolemat, men ikke betale for den.

Publisert:
Frøy Gudbrandsen
Politisk redaktør i BT

Illustrasjon: Marvin Halleraker

Jeg tror de aller fleste foreldre har vært der glimtvis. Der det å smøre matpakke, få barna på skolen og å lage en fullverdig middag er helt på grensen av det man makter.

En del barn har foreldre som lever der, på grensen av det de klarer, det meste av tiden.

Et måltid hver dag på skolen kan bety mye for en hel del av de familiene. Har ikke barna med noe å spise, har de et dårligere utgangspunkt for det meste som skjer på skolen. For dem som heller ikke fikk frokost, og i verste fall ikke middag kvelden før, kan et skolemåltid være avgjørende for utbyttet de har av undervisningen.

TRIST: - Matpakka er muligens den tristeste delen av norsk matkultur. Foto: Nordli Katrine (arkiv)

Derfor vil stadig flere partier at skolene skal tilby næring, i tillegg til læring. Å slippe å smøre matpakke, er en besnærende tanke for svært mange foreldre, også blant dem som klarer å sende med mat hver dag.

Joda, matpakka har fortsatt sine tilhengere. For enkelte er den et sjarmerende uttrykk for pietistisk nøkternhet. Lufttørket skive med ost og slapp agurk symboliserer et ideal som er iferd med å gå tapt.

Andre elsker å sende med barna hjemmelaget mat, og de behersker kunsten å fylle matboksene med variert og vakker mat, med kalkulerte mengder proteiner, grønnsaker og karbohydrater.

Men de færreste er nok der. Matpakka er muligens den tristeste delen av norsk matkultur. Barna fortjener at Norge tar steget inn i sivilisasjonen og tilbyr dem skolemat på fat.

Betyr det at alle foreldre bør slippe det økonomiske ansvaret for at barna spiser lunsj?

Ytterst få blir overrasket når de oppdager at å være mor eller far innebærer at de må fore barna. Det begynner rimelig kjapt etter fødselen, og det ansvaret følger til barna er voksne. Noen foreldre ser åpenbart på det som en livsvarig oppgave.

Hvorfor skal staten nå delvis ta over det ansvaret?

SVs forslag om et statlig finansiert gratis måltid får heller ikke flertall i Stortinget. Forutsigbart nok, reagerte flere opposisjonspolitikere med forferdelse da folkehelseminister Sylvi Listhaug foreslo at foreldre bør betale for en egenandel. «Som å be sultne barn spise kake», mente Aps Ingvild Kjerkol.

MINISTER: Sylvi Listhaug (Frp) møtte motbør da hun foreslo at foreldre skal betale egenandel. Foto: Pedersen, Terje / NTB scanpix (arkiv)

Dette er ikke tiden for å venne befolkningen til nye gratistilbud, som ikke er strengt nødvendige. Det burde ikke være på toppen av politikernes prioriteringsliste.

De aller, aller fleste foreldre i Norge har råd til å betale for barnas mat. Noen har virkelig ikke penger til det, men ofte er det også andre grunner til at barna ikke får med niste og at oppfølgingen av kostholdet svikter.

Derfor er det rett at foreldre flest betaler for at deres barn blir mette. En skolematordning vil uansett være en mulighet å tilby familiene som trenger mer hjelp.

Hvis skolematen finansieres over kommunens eller statens budsjetter, betyr det at alle skattebetalere er med å betale for det. For barna som trenger samfunnets støtte for å få nok mat i løpet av skoledagen, er det lett å forsvare. Hvorfor absolutt alle foreldre skal slippe å betale for podens mat, er mindre åpenbart.

Vi har allerede en barnetrygd, som alle familier får utbetalt uavhengig av økonomi. Det ligger ikke an til at det universelle prinsippet i barnetrygden blir endret med det første. Derfor har vi allerede en betydelig omfordeling fra dem uten mindreårige barn til barnefamilier.

Skolemat for alle, med foreldrebetaling for de fleste, er en god løsning. Den sikrer at barna som ikke får med seg mat, får det bedre. Det gir rom for at de med aller dårligst råd kan slippe å betale.

Og nei, det bryter ikke med gratisprinsippet noe mer enn skolemelken gjør det. Det er ikke kynisk å slå fast at foreldrene betaler for maten, og at det offentlige tilbyr gratis opplæring.

En skolematordning vil uansett være en betydelig utvidelse av det offentlige tilbudet.

MATPAKKE: - Å skaffe mat til avkommet, er noe av det mest elementære foreldre må sørge for. Foto: Scanpix (arkiv)

Selv om foreldre bidrar med et beløp som tilsvarer det de ellers ville brukt på matpakke, vil ikke det dekke alle kostnader ved ordningen. Selv det enkleste måltid må gjøres i stand. Offentlig ansatte, eller bedrifter på kontrakt, må sørge for at maten blir laget, servert og ryddet opp. Selv om barna er fullt involvert i matlagingen, vil det kreve arbeidskraft å få maten på og av bordet.

Dette er arbeid som foreldre gjør i dag, og som det offentlig i så fall overtar.

Et godt kosthold og god helse henger tett sammen. Vanene dannes tidlig. I Norge er de sosiale forskjellene i helse ubehagelig store. Skolelunsj vil ikke løse problemet - skal man jevne ut sosiale forskjeller i helse, er det de grunnleggende økonomiske ulikhetene man må gå etter.

Men skolemat er et tiltakene som kan hjelpe noe. Av hensyn til dem som skal ta over ansvaret for offentlige budsjetter fremover - skolebarna - er det problematisk å stadig høyne forventningene til hva som er statens ansvar. Å skaffe mat til avkommet, er noe av det mest elementære foreldre må sørge for.

Publisert: