– EU-medlemskap er en åpenbar klimasak

Men det er ikke åpenbart hvordan Miljøpartiet De Grønne skal tiltrekke seg velgere i lokalvalget.

I gaten hvor jeg vokste opp bodde det en gammel dame som alle ungene var redd for. Hun så sur ut, gikk sakte og hadde en stor pins på kåpen hvor det sto «Ja til EU». For oss ungene var det åpenbart noe å være redd for.

Snart 30 år har gått siden den forrige debatten om norsk EU-medlemskap. Nå kan den være i ferd med å blusse opp på ny. I alle fall om Miljøpartiet De Grønne (MDG) får det som de vil.

For i løpet av helgen har MDG blitt landets mest europavennlige parti. På landsmøtet vedtok partiet å gå inn for forhandlinger om norsk EU-medlemskap.

Den ferske partilederen, Arild Hermstad, er ingen sur gammel dame. Tvert imot.

Hermstad er smilende, blid og imøtekommende. Det imaget burde han dyrke etter å ha stemplet egne partifeller som «krasse, kompromissløse, umodne og ensporede».

Han kom syklende inn på landsmøtet til stående jubel. Men la det ikke være noen tvil, som fersk partileder starter Hermstad i bratt oppoverbakke.

Han ble valgt som ny leder i november med syltynn margin.

Og partiet prøver fortsatt å finne seg selv etter et skuffende valgresultat i stortingsvalget i 2021.

I sin første tale til landsmøtet som partileder snakket Hermstad om internasjonal solidaritet og fortalte om sin egen tøffe oppvekst, både følelsesmessig og økonomisk. Å løse klimaproblemene og jevne ut forskjellene i samfunnet, er to sider av samme sak, ifølge eksilbergenseren.

I kjent MDG-stil gikk han også til angrep på regjeringens oljepolitikk.

«Regjeringen mener Norge må være den siste bensinstasjonen på kloden», slo han fast til latter og applaus fra deltakerne på landsmøtet.

Selv om det er i kritikken av oljeblendede politikere partiet virkelig skinner, vil Hermstad aller helst snakke om løsninger. I talen slo den ferske partilederen fast at partiet skal vise at det er mulig å løse de største utfordringene i dette århundret.

Hermstad lånte til og med et av de uformelle slagordene fra Obamas vinnervalgkamp i 2008 for å understreke poenget: «Klart vi kan!»