Ukontrollert tvang

Kontrollen med tvangsbruk i fengslene er et kaos. De som rammes, er blant samfunnets aller svakeste.

Frøy Gudbrandsen
Politisk redaktør i BT

FOR DÅRLIG KONTROLL: Loven er der for å sikre at de innsatte får anstendig, menneskelig behandling. Men hva hjelper det hvis ingen sjekker systematisk at den etterleves? Eirik Brekke / Illustrasjon: Esther Maria Bjørneboe

Nesten daglig blir innsatte i norske fengsler bundet fast i beltesenger eller satt i glattcelle. Noen ganger er det nødvendig, som for å avverge selvmord og selvskading.

Men vet vi at psykisk syke ikke blir utsatt for overdreven tvang i fengslene? Er det noen som har kontroll på at tvangsbruken er lovlig?

Svaret er nei. Tilsynet med tvangsbruk i norske fengsler er et kaos. I flere av de største fengslene, er kontrollen sjokkerende mangelfull.

BT dokumenterte i vår at Kriminalomsorgsdirektoratet ikke har hatt noen oversikt over omfanget av bruken av glattceller og beltesenger. Flere har sittet i over en uke på glattcelle. Det betyr høy risiko for at den psykiske tilstanden bare forverres. Nå er det også avdekket at kontrollsystemet ikke fungerer.

Verken i Tromsø eller i Ringerike fengsler blir det kontrollert hvordan innsatte blir utsatt for tvang.

I andre høysikkerhetsfengsler får de som skal ha tilsyn en orientering om hvor mange og hvor lenge folk har sittet i glattcelle. Men det finnes ingen rutiner for å sjekke om tvangsbruken er i tråd med norsk lov.

Les også

BT avslører: – Flere fengsler forsøkte å skjule tvangsbruken for meg

Og enda verre: Ifølge en tidligere tilsynsleder, har flere fengsler forsøkt å skjule tvangsbruk når tilsynsrådet stilte spørsmål.

Det er vanskelig å se for seg en svakere gruppe enn psykisk syke i fengselet. Siden de i utgangspunktet er innelåst, har pårørende liten oversikt over hva som skjer med dem.

De færreste av dem har noen som taler deres sak. De kan sjelden være sitt eget talerør i offentligheten. De er innelåst, syke og bortgjemt.

Staten må ta et særskilt ansvar for nettopp slike grupper, som er så utilgjengelige for omverdenen. Når de i relativt stort omfang blir utsatt for noen av de sterkeste maktmidlene som brukes i Norge, skulle man tro at kontrollen var på stell.

Straffedømte er heller ikke en gruppe som vekker særlig sympati. Ja, de skal sone en dom, fordi de har brutt norsk lov. Men de er like fullt mennesker med rettigheter.

Det er verdt å merke seg at de som utsettes for tvang i fengselet er en særdeles sammensatt gruppe. Det gjelder psykisk syke alenemødre som soner korte dommer, og unge mennesker som utagerer fordi psykiatrien ikke har hatt kapasitet til å ta dem imot. Blant dem som ble lagt i belteseng, var en 17 år gammel gutt. De risikerer å komme sykere ut av fengselet.

Loven er der for å sikre at de innsatte får anstendig, menneskelig behandling. Men hva hjelper det hvis ingen sjekker systematisk at den etterleves?

Les også

De er psykisk ustabile og skader seg selv. Hjelpen er å bli låst inne på en glattcelle.

For politikere er dette et problem det er lett å ignorere. De mister ingen stemmer på at psykisk syke i fengslene får mangelfull hjelp og utsettes for ulovlig tvangsbruk. Det er antakelig dyrt å rydde opp i det.

Det enkleste har vært å ikke gjøre noe.

I høst avdekket BT at ingen følger med på jobben tilsynsrådene gjør, og at de som skal føre tilsyn med fengslene ofte ikke vet hva jobben deres innebærer. I etterkant lovet justisminister Tor Mikkel Wara at dette skulle ryddes opp i. Det er gode signaler.

Det må være krystallklart at tilsynsrådene skal sjekke både systematisk og regelmessig hvordan fengslene bruker tvangsmidler. Hvis kravet til samtykke fra de innsatte hindrer tilsynsrådene å få nødvendig informasjon, må kravet fjernes.

Det fremstår ganske underlig at det er strengere krav til å legge frem dokumentasjon på tvangsbruk i psykiatriske institusjoner enn i fengsler. Å ligge i belteseng er ikke mindre inngripende, selv om den psykisk syke har en dom å sone.

Les også

Politikere reagerer: – Alvorlig at de ikke sjekker tvangsbruk

Men om justisminister Wara får på plass bedre tilsyn, hva skjer så? Hva mener regjeringen skal gjøres hvis det avdekkes lovbrudd? Hva skal gjøres med det velkjente faktum at svært mange i norske fengsler er alvorlig psykisk syke?

Til tross for kaoset i tilsynsrådene, har de noen ganger kommet med sterk kritikk av forholdene i enkelte fengsler. Det urovekkende er at heller ikke da har fått videre konsekvenser.

Forhåpentlig er noe i ferd med å skje. Både SV og Ap kommet med forslag til Stortinget, som på ulikt vis innebærer en opptrapping av helsehjelpen i fengslene. Om regjeringen ikke ønsker å gå med på opposisjonens forslag, bør justisministeren komme med sin egen plan.

Tvangsbruken har i tidligere rapporter blitt beskrevet som et svært alvorlig problem, uten at noe videre har skjedd. Det har blitt rapportert om at blant annet Bergen fengsel mangler ressurser til å gi psykisk syke hjelpen de trenger. I møte med alvorlig psykisk syke, står de ansatte i fengslene i en særdeles krevende situasjon.

Ingen er tjent med situasjonen slik den er i dag. Ikke de innsatte, ikke de ansatte i fengslene og heller ikke samfunnet for øvrig.