Fare for nasjonaldemens

Krisen ved Kode1 viser at det er noe alvorlig galt med finansieringen av museene.

SÅ KOM BETONGSTØV-SKANDALEN: Kode går med underskudd, og i fjor var egenkapitalen tapt. Kode trenger hjelp, men har til nå møtt lite forståelse hos ledelsen i Kulturdepartementet. Det kan ikke fortsette, mener Frode Bjerkestrand. Foto: Marita Aarekol

Publisert:

At Kode1 (Permanenten) stenger på hverdagene, bare to år etter at bygget ble gjenåpnet med festspill og dronningbesøk, er ikke bare trist for museet.

For kulturbyen Bergen er det ydmykende, for kulturminister Trine Skei Grande (V) bør det være pinlig.

Riktignok er det en serie uheldige omstendigheter som fører til den akutte krisen. Men stengingen understreker samtidig hvor dysfunksjonell museumsfinansieringen i Norge er.

Når Kode-direktør Petter Snare i en budsjettsøknad skriver at «organisasjonen står i fare for å bryte sammen», er det et signal kulturministeren ikke kan ignorere.

Les også

Oslo tar livet av Museums-Norge

Direktøren er ikke kjent for å sende ut krisevarsel i hytt og vær. Etter at han overtok jobben i 2017 har han avdekket hvor dårlig det står til med økonomien. Betongstøv-saken kom på toppen av det hele.

Kode går med underskudd, og hadde i fjor negativ egenkapital. Kode trenger hjelp, men har til nå møtt lite forståelse hos ledelsen i Kulturdepartementet. Det kan ikke fortsette.

Museene i Bergen er ikke lokale suvenirsjapper. De har et omfattende ansvar for kunstverk, bygninger og store deler av nasjonens kulturhistorie. Kode er landets nest største museum. Bymuseet i Bergen har ansvar for 112 bygg alene.

Likevel er fordelingen av museumsressurser mellom byene her i landet skjev som en stavkirke.

Som Kode-direktøren har påpekt, har regjeringen foreslått å øke bevilgningene til museumssektoren med 192 millioner kroner i år. Av dette skal hele 180 millioner gå til museene i Oslo.

63 museer får penger over statsbudsjettet, men «i realiteten er det kun Oslo-museer som får økt sine driftsmidler», skrev Snare i fjor høst.

Les også

Kode-direktør Petter Snare mener det er én regel for Oslo og én regel for resten av landet

Nasjonalmuseet får over en halv milliard kroner i statlig støtte for 2019. Kode blir avspist med 26 millioner kroner.

Bymuseet søkte om 16 millioner kroner i investeringstilskudd. Regjeringen vil gi dem 1,6 millioner kroner til oppussing av Håkonshallen og Rosenkrantztårnet.

Museene i Oslo mottar nesten seks ganger så mye statsstøtte som museene i Hordaland.

Kulturministerens reaksjon på disse innvendingene, fritt oversatt: «Bergen må slutte å sutre over alt Oslo får».

Finansieringen av museene er komplisert og rotete, og det er vanskelig å finne gode forklaringer på den grove skjevfordelingen mellom Oslo og resten av landet.

Bortsett fra at kulturpolitikerne har hatt et særlig godt øye til Oslo og de store, statlige institusjonene der.

Les også

Vi tar ikke livet av museums-Norge

Kulturbyråd Julie Andersland (V) kaller elendigheten et «lappeteppe», og hun påpeker helt korrekt at det ikke er partikollega Trine Skei Grandes skyld.

Men Grande bør innse at museene har alvorlige, økonomiske utfordringer, som i verste fall setter store deler av den kulturhistoriske arven, landets hukommelse, i fare.

Da Grande lanserte kulturmeldingen i fjor høst, varslet hun at det skal komme en egen museumsmelding.

Den bør for det første inneholde en grundig problembeskrivelse, og dernest sørge for at midler til vern, rehabilitering og formidling blir mer rettferdig fordelt i fremtiden.

Så er spørsmålet om museene i Bergen kan vente.