Terrorens tilretteleggere

Det er ingen grunn til å frykte at Norge skal puse med IS-folk fordi de er kvinner.

BLE IKKE TRODD: Kvinnen som var siktet for IS-deltakelse ble ikke trodd på sine mange historier om hvor hun skulle reise. Esther Marie Bjørneboe

Eirin Eikefjord
Kommentator i BT

Kvinnen fra Nordfjordeid sa at hun skulle til Etiopia for å besøke en syk sønn. Hun forsvarte seg med at ingen mor glemmer sine fem barn for å dra til Syria for å krige. Hun sa hun knapt hadde hørt om IS.

Oslo tingrett forkastet alt dette som en oppkonstruert dekkhistorie, og dømte kvinnen til fengsel i to år og ni måneder.

Dommen er historisk: Det er den første dommen for terrordeltakelse mot en kvinne i Norge, og den er streng.

Kvinnen har ikke engang vært i Syria, hun rakk aldri å gifte seg med noen fremmedkriger, hun sendte under 10.000 kroner til folk med relativt løs tilknytning til IS.

Det er altså ingen grunn til å frykte at norske myndigheter skal sy puter under armene på IS-kvinner som vender tilbake.

Les også

– Eg var sosial og gjekk på skule. Ein sommar jobba eg på Malakoff-festivalen på Nordfjordeid.

Den yngste sønnen måtte ha en nyreoperasjon, og hun skulle besøke ham på sykehuset i Addis Abeba. Derfor måtte hun skaffe pass og flybilletter, hevdet kvinnen da hun forklarte seg i Oslo tingrett i januar.

Forklaringen virker troverdig nok. Hvis hun ikke hadde forandret den hele tiden.

Til politiet i Wien sa kvinnen at moren var blitt syk og at hun skulle besøke henne i Tyrkia. Hun nevnte ingenting om noe sykt barn.

I retten sa hun at barndomsvenninnen Hafsa var på besøk på Nordfjordeid, og at hun må ha lånt telefonen og PC-en hennes.

Til vennene på Nordfjordeid sa hun at hun skulle besøke en syk onkel. Eller i bryllup til broren. Moren var ikke syk, men bodde plutselig i Saudi-Arabia. Ingen har verken sett eller hørt om noen Hafsa.

Retten mener alle disse historiene gir kvinnen null troverdighet.

Les også

– Det er inga mor som gløymer sine barn og reiser til Syria for å krige

Men det skal jo mer til enn et fleksibelt forhold til sannhet og sykdom for å dømmes for terrorvirksomhet.

Straffeloven § 136a rammer den som «danner, deltar i, rekrutterer medlemmer eller yter økonomisk eller annen materiell støtte til en terrororganisasjon».

Hjemmelen er nokså ny, og motivert av at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) meldte inn behov for å straffe folk med vage roller: bakmenn, inspiratorer, folk som driver «åndelig veiledning» - og etterhvert altså IS-bruder.

PST fryktet hull i terrorlovgivningen som kunne gjøre Norge til en trygg havn for terrorceller.

Dermed skal det ikke så mye til for å straffes for befatning med IS. Ifølge Høyesterett kreves riktignok «aktiv deltakelse» - altså mer enn passivt medlemskap. Men terskelen skal være lav.

Poenget er å motarbeide enhver form for støtte til terrororganisasjoner i utlandet.

Oslo tingrett er ikke i tvil om at kvinnen fra Nordfjordeid har spredd IS-propaganda, og at hun var på vei til Syria for å gifte seg med en fremmedkriger.

Det er summen av flere forhold som feller henne: Jihadistisk innhold på telefoner og PC. En søknad om innreisetillatelse signert den kommende ektemannen. Falskt pass og flybillett til Istanbul. Posering med IS-flagget. Pengeoverføringer på totalt 9700 kroner.

Spanere i Wien observerte kvinnen sammen med en mann fra en sentral terrorcelle. Hun har sendt meldinger som « Du bør skynde deg til fronten, for der trengs det unnsetning».

Totalt sett mener Oslo tingrett at alt dette overskrider terskelen for deltakelse i IS.

Straffen er likevel streng. Kvinnen gjorde bare et forsøk på å reise til Syria. For det meste drev hun skrivebordsjihad på Nordfjordeid.

Ifølge Høyesterett ligger «normalstraffen» for en menig IS-kriger uten noen ledende rolle på fengsel i fire år og seks måneder.

Men hva med kvinnene? De som skulle være koner og føde fremtidens krigere? Her finnes det fortsatt ikke rettspraksis.

Uansett er det vesentlig hvilken rolle de hadde, hva de gjorde, hvor lenge de var med og hvilken terrororganisasjon det gjelder, ifølge Høyesterett.

Å hjelpe IS bør være skjerpende i seg selv. Det er en brutal, voldsforherligende gruppe som har regissert en rekke bestialske angrep. IS har vært en betydelig trussel mot demokratiske verdier, og er fortsatt en av de verste terrororganisasjonene i nyere tid.

Aktor mente kvinnen burde få fem års fengsel for forsøket på å slutte seg til IS. Fagdommeren i tingretten mente to år og tre måneder var mer riktig. De to lekdommerne fikk til slutt jekket straffen opp noen måneder til.

Spriket gjør det sannsynlig at dommen blir anket. Straffenivået er uansett et sterkt signal om at den norske rettsstaten ikke tar lett på terror.

Les også

Eirin Eikefjord: Oppgjøret med terroren

Ifølge Dagsavisen har 10–12 kvinner reist fra Norge til Syria og Irak for å slutte seg til IS. Etter at Kalifatet falt, har flere sagt at de vil hjem til Norge, deriblant Aisha Shezadi fra Bærum.

De fleste bagatelliserer sine egen rolle i Kalifatet, og det de har vært med på. Dommen mot kvinnen fra Nordfjordeid viser at slike unnskyldninger vil falle på steingrunn.

IS-brudene kan gjerne drømme om at velferdsstaten skal ta i mot dem med raushet og frihet og sosialbolig og arbeidsavklaringspenger. Men først må de forberede seg på flere år i fengsel.