Plingplong for en kranglete tid

Hva gjør en verdenskjent filosof på en festival for samtidsmusikk i Bergen? Veldig mye bra, tror jeg.

VISJONÆR TENKER: Filosofiprofessor Timothy Morton kommer til Borealis-festivalen i mars. Han skal lage konsert om vårt skjøre begrep om tiden. Borealis

Frode Bjerkestrand
Kulturredaktør i BT

En av verdens fineste og mest kontroversielle filosofer kommer til Borealis-festivalen i mars.

Og ja, Timothy Morton passer fint inn i programmet.

Britiske Morton er professor ved Rice University i Texas, USA. Han er best kjent for sin forskning på forholdet mellom mennesker og naturen.

Men han har også jobbet mye med musikk og film, som artistene Björk og Pharrell Williams, og skuespilleren Jeff Bridges.

På Borealis (6. – 10. mars) skal han samarbeide med komponisten Jennifer Walshe, på et prosjekt om hvordan vi mennesker forholder oss til selve tidsbegrepet. Det vi har altfor lite av, men likevel kaster bort på så mye meningsløst.

Les også

Han blir snart 70. Men først skal Godthard Larsen åpne byens nye konsertscene.

Timothy Morton er ikke alltid enkel å ta på alvor. Han har argumentert for at alt som finnes i universet har en bevissthet, som steiner, planter, kniver og gafler.

I boken «Being Ecological» utdyper han dette synet, og utforsker forholdet mellom mennesket og miljøet. Han hevder at klodens håndtering av klimaendringer er på helt ville veier.

«Å sette det vi kaller naturen på en pidestall og beundre den på avstand, gjør det samme for miljøet som patriarkatet gjør for kvinnefiguren. Det er en paradoksal, sadistisk beundring», har han skrevet.

Møtet med Morton og Walshe den 9. mars kan altså bli grensesprengende.

Men det renner på med spørsmål: Hva er lyden av oljeraffineriet på Mongstad? Hvordan kan man lage musikk til det å bade på Nordnes sjøbad en søndag morgen i mars? Kan kroppens celler omorganiseres ved hjelp av trommer?

Årets Borealis skal forsøke å svare på alle disse spørsmålene, og kanskje noen du ikke visste du hadde.

Samtidsmusikk er et lettvint offer for harselas og hån, gravalvorlig og ubegripelig som den kan være. Men Borealis-festivalen for eksperimentell musikk er blant aktørene som gjør den mer relevant enn mange er vant til.

De to lederne, Peter Meanwell og Tine Rude, har gitt festivalen mer fart og humør, og dermed gjort samtidsmusikken mindre farlig.

Jeg har sans for måten de utnytter sjangerens underdog-status på, og tør å ta større plass midt i byen.

Les også

Premiere! Få med deg BTs nye kulturpodkast.

Som Meanwell sa under programlanseringen mandag: «Det er lov å komme på konsert og mislike det du hører. Helt greit».

Det ligger en fin raushet i denne holdningen. Offentlig støttet kunst er ofte omgitt av en slitsom og servil konsensus, der frykten for å si noe feil eller kritisere er påfallende.

Den attityden bør publikum få slippe, faren er at de da holder seg hjemme.

De bør heller få vite at også det absurde har sine fine sider: Hater du det du hører eller ser, har du i alle fall noe å snakke om den helgen.