En høring om demokratiske spilleregler

Regjeringer som ikke gir Stortinget presis og riktig informasjon, bør få problemer.

Frøy Gudbrandsen
Politisk redaktør i BT

GRUNNSTEIN: Forrige uke la statsminister Erna Solberg ned grunnsteinen for det nye beredskapssenteret på Taraldsrud. Høringen mandag handler ikke om hvorvidt regjeringen generelt har sviktet arbeidet med beredskapen, men saken er saken svært alvorlig. Vidar Ruud, NTB scanpix

Før sommeren slaktet Riksrevisjonen regjeringens arbeid med å sikre offentlige bygg og infrastruktur mot terror. Mandag er det høring i Stortinget om rapporten, og regjeringen ser ut til å ha et stort problem.

Det er ikke bare teatralsk overspill når opposisjonen ser ytterst alvorlig på kritikken fra Riksrevisjonen. Naturligvis er det ypperlig å kunne angripe særlig Høyre og Frp for slett beredskapsarbeid, når nettopp sikkerhet er en av de viktigste sakene for disse partiene. Det er en drømmesituasjon for opposisjonen at Riksrevisjonen kommer med kritikk på akkurat dette feltet.

Men opposisjonen gjør intet mindre enn sin plikt når den kaller inn statsministeren, en tidligere forsvarsminister, samt to tidligere og en nåværende justisminister til høring.

Les også

Politiet droppet terroranalyser av egne bygg og anlegg

Arbeidet med å gjøre de viktigste offentlige byggene mindre sårbare for ulike typer angrep går fryktelig sakte. Objektsikring er bare en av mange typer beredskapsarbeid, men saken er likevel alvorlig. I tillegg har regjeringen gitt Stortinget et lite presist bilde av fremdriften.

Som BT kunne avsløre lørdag, har ikke politiet gjennomført en såkalt risiko- og sårbarhetsanalyse for egne virksomheter. Formålet med en slik analyse, er å finne ut hvilke tiltak som trengs for å sikre politiet mot spionasje, sabotasje og terrorisme.

Det er lite betryggende at Politidirektoratet tidligere har forsikret Stortinget at risikoanalyser var utført.

Det mangelfulle samarbeidet mellom Forsvaret og politiet har vært et tema i årevis. En ny instruks skulle gjøre det tydeligere hvem som hadde ansvaret for hva, hvis et angrep skulle komme. Riksrevisjonens rapport slår fast at det fortsatt er rot og uenighet om ansvarsfordelingen.

Rapporten slår også fast at Heimevernet mangler både utstyr og kompetanse til å gjøre jobben de er satt til i en krisesituasjon.

Les også

Opposisjonen varsler oppgjør: Stortinget skulle blitt informert om manglende terroranalyser

Men høringen om såkalt objektsikring handler om mer enn sikkerhet. Mandag er en såpass alvorlig dag for regjeringen, fordi mye tyder på at den har tatt altfor lett på forholdet til Stortinget.

  • Har regjeringen gitt Stortinget feil informasjon om hvor langt (det vil si kort) arbeidet med objektsikring har kommet?
  • Har regjeringen ignorert Stortingets frist for når sentrale bygg og infrastruktur skulle være godt nok sikret?
  • Har regjeringen latt være å fortelle Stortinget at det vil koste langt mer enn forespeilet å sikre kritisk nødvendige bygg mot terrorisme, sabotasje og alvorlig kriminalitet?

Hvis svaret på ett eller flere av disse spørsmålene er ja, er det alvorlig for statsminister Erna Solberg. Regjeringens informasjonsplikt høres ut som formalia, men det er helt sentralt i det demokratiske systemet. Får Stortinget feil eller mangelfull informasjon fra regjeringen, er det fare for at de folkevalgte fatter feil beslutninger.

Les også

Knut Arild Hareide utelukker ikke å felle regjeringen

Det er Stortinget som lager lover og bevilger penger. Det er Stortinget som delegerer myndighet til regjeringen, og som skal kontrollere at jobben blir gjort. Derfor kan ingen regjering ta lett på hva den forteller Stortinget.

Kontroll- og konstitusjonskomiteen er forpliktet til å ta det på alvor hvis det er mistanke om at en regjeringen har, enten med vilje eller fordi den har slurvet, villedet Stortinget. For enhver regjering kan det være fristende å pynte på sannheten, men det bør straffe seg.

Det kan tenkes at regjeringen har gode forklaringer på hvorfor arbeidet med å sikre samfunnskritiske bygg og anlegg mot terror ikke har kommet lenger. Kanskje er også andre beredskapstiltak viktigere å bruke pengene på. PST-sjef Benedicte Bjørnland er blant dem som har pekt på at annet arbeid innen beredskap, som cybersikkerhet, bør prioriteres høyere.

Les også

Nedslåande om tryggleiken vår

Kanskje setter sikkerhetsloven urealistisk høye krav. Kanskje trenger ikke Heimevernet være rustet til å «sikre og beskytte alle sivile og militære nøkkelobjekter og samtidig sikre alle objekter som politiet har forhåndsplanlagt med bistand fra Forsvaret», slik professor Morten Kinander peker på i en kronikk i VG.

Men hvis regjeringen ville prioritere ned objektsikring, eller lette på kravene i sikkerhetsloven, kunne justisministeren foreslått endringer til Stortinget. I forståelse med Stortinget kunne regjeringen fint ha gjort andre prioriteringer. Men det er direkte ugreit hvis regjeringen ikke følger opp vedtak, og særlig ikke når den gir uttrykk for at det meste har vært i skjønneste orden.

Regjeringen har en lang liste over tiltak som faktisk har bedret beredskapen siden Jens Stoltenberg gikk av som statsminister i 2013. Etterslepet på objektsikring betyr ikke at regjeringen har sviktet totalt på alle områder som handler om beredskap. I et innlegg om nettopp sikring av bygg i BT i fjor, beskrev Høyres Peter Christian Frølich det slik: «Om Branns keeper slipper inn et dustete mål, er han ikke en elendig keeper av den grunn».

Det er sikkert sant. Men hvis regjeringen har gitt feil informasjon til Stortinget og latt være å følge opp vedtak, henger den i en tynn tråd. Selv om den har gjort aldri så mange vakre redninger tidligere.