Sannhetskrigen

Julian Assange fremstilte journalister som mordere og media som en destruktiv krigshisser. Slik ble Holberg-debatten en fabrikk for falske nyheter.

Publisert:
Eirin Eikefjord
Kommentator i BT

TALERSTOL: Holberg-debatten ga Julian Assange talerstol og taletid – uten noen korreks, konfrontasjon eller nærmere forklaring. Formatet var ikke egnet til å pirke inngående og kritisk i påstandene fra scenen, skriver kommentator Eirin Eikefjord. Foto: Eirin Eikefjord

Nyheter har alltid vært falske.

Nesten alle kriger skyldes medias spredning av propaganda og løgn.

Bare i USA er gjennomsnittlig «death count» per journalist ca 130 drap.

Dette er bare noen av de drøye påstandene Julian Assange kom med under Holberg-debatten på lørdag. Temaet var «Propaganda, facts and fake news».

De kunne lagt til paranoia.

Julian Assange er kjent som åpenhetsaktivist, varsler og superhacker, og mest av alt som gründer av varslernettstedet WikiLeaks.

Siden 2006 har WikiLeaks spredd formidable mengder sensitiv informasjon og forsvarshemmeligheter. Under presidentvalgkampen i 2016, lekket de dokumenter relatert til Clinton-kampanjen. Ifølge daværende FBI-sjef, James Comey, var materialet plantet av russerne.

Det sier seg selv at Assange har mektige fiender. Og han har knapt hatt normal sosial kontakt siden han søkte tilflukt i Ecuadors ambassade i London i juni 2012.

Slikt gir perfekt grobunn for konspirasjonsteorier.

Les også

Sannhetssøkere bringer ikke alltid sannheten

Under Holberg-debatten påsto Assange at Facebook og Google inngikk et komplott for å påvirke det franske presidentvalget, fordi sterke krefter ønsket seg Macron fremfor Le Pen.

Pressens oppgjør med «fake news» skyldes bare frykt for medieoligarkenes makt, mener han.

Selv har Assange en veldig Trump-aktig tilnærming til det hele: Nyheter er alltid blitt brukt for å manipulere. Det er pressens metode for å parere kritikk mot seg selv.

HEKSEJAKT: Julian Assange under en appell fra balkongen på den ecuadorianske ambassaden i London. Han ba president Barack Obama stanse heksejakten mot varslersiden WikiLeaks. Foto: CHRIS HELGREN / X00378

Alt dette står Assange selvsagt fritt til å si og mene. Kontrære stemmer fortjener en plass i offentligheten. Men ved å gi ham talerstol og taletid – uten noen korreks, konfrontasjon eller nærmere forklaring – lånte Holberg-debatten ham en troverdighet han ikke fortjener.

Opplegget var å «diskutere nærværet av propaganda» i nyheter og sosiale medier, og hvilke konsekvenser det har for demokratiet.

Formatet var ikke egnet til å pirke inngående og kritisk i påstandene fra scenen. Tiden var knapp, og via videolink kunne Assange vri seg unna det meste av ubehageligheter, uten plagsomme oppfølgingsspørsmål.

En av tilhørerne lurte på om liberale demokratier har gode nok redskaper for å håndtere fake news. «Liberale demokratier ER fake news», svarte Assange.

På samme måte fikk han lulle seg inn i teorier om kaldkrigsaktige apokalypser og fake news-skyer, uten motforestillinger.

ANKLAGET: Julian Assange er siktet for spionasje i USA, og anklaget for to tilfeller av seksuelle overgrep i Sverige. I 2012 søkte han ly i Ecuadors ambassade i London for å unngå å bli utlevert. Foto: Matt Dunham / AP

Via WikiLeaks solgte Assange seg inn som en kompromissløs sannhetskriger. Etterhvert er han blitt en stadig mer ytterliggående figur.

I dokumentarfilmen «Risk» fra 2016 ble han fullstendig avkledd. I filmen veier han Hillary Clinton og Donald Trump mot hverandre, på en måte som viser et urovekkende sterkt gudskompleks. Hun er «krigshisser», han er «uforutsigbar». Hvem skal han velge, liksom?

Assange kaller anklagene om voldtekt fra to svenske kvinner en «radikal, feministisk konspirasjon». En ekte sannhetskriger ville vel imøtegått slike påstander, i stedet for å krype i skjul?

Les også

Les Frode Bjerkestrand om Assange-filmen: Når helten velter

En fersk artikkel fra The Guardian påpeker et påfallende interessefellesskap mellom Julian Assange og russiske myndigheter i en rekke saker: Donald Trumps presidentskap, Brexit, løsrivelsen av Catalonia, franske Front National og italienske Beppe Grillo.

Hvorfor allierer korsfarere for total åpenhet seg med brutale og desinformerende autokrater?

Fordi de har en felles fiende, nemlig etablert, mainstream liberal politikk, svarer Jamie Bartlett, direktør ved den britiske tenketanken Demos.

Bildet av en paranoid og narsissistisk klovn som står i ledtog med Russland og er strippet for sine idealer ble ikke akkurat korrigert av helgens Holberg-foredrag.

Kombinasjonen av konspirasjonsteorier og Assanges evige søken etter rampelys, dreper enhver troverdighet som måtte gjenstå.

Assange frykter en «fake news»-apokalypse, men han overbeviser ikke om at WikiLeaks befinner seg på riktig side av historien.

Det er nokså åpenbart at Julian Assange ikke er mannen som kan gi svarene Holberg-debatten tok mål av seg å søke. Han er en vesentlig del av problemet. Så hvorfor fikk han komme?

Assange er ingen sannhetskriger, han har valgt sin egen sannhet. Den sannheten burde blitt møtt med betydelig mer kritisk tilnærming.

Publisert: