Forsøk på å banke rust av et flaggskip

NRK Dagsrevyen er i trøbbel, men det skyldes ikke en tenåringsfamilie fra Sotra.

Frode Bjerkestrand
Kulturredaktør i BT

FORM OVER INNHOLD: Jeg tilgir gjerne Dagsrevyen noen klønete forsøk på å modernisere seg selv. Det er nok av eksempler. Sendingen er blitt et glossy eksempel på formens seier over innholdet, med grafikk som kan slå de fleste budskap i hjel, skriver Frode Bjerkestrand. Pedersen, Terje / NTB scanpix

Nasjonens hellige nyhetssending og tynt påsmurte samfunnslim, Dagsrevyen, fylte 60 år for en uke siden. Det som kunne ha liknet en feiring, druknet i nedsablende kritikk og bekymringsmeldinger fra noen av Dagsrevyens mest kjente veteraner.

Herrene tolker et langt innslag om en tenåringsfamilie fra øyene vest for Bergen som det ultimate endetidstegn for nasjonens skinnende tårn av journalistisk uavhengighet.

Dem om det. Dagsrevyen har større utfordringer å ta tak i.

Innslaget «Tenåringssjokket» ble sendt lørdag 1. desember, som et hele 17 minutter langt segment i sendingen.

Den er klippet fra en TV-dokumentar, frisert og tilpasset en mykere helge-versjon av NRKs steinharde nyhetssending.

I filmen kommer vi svært tett på mor og eldste datter i familien Talling, og fundamentale problemer de baler med i hverdagen. Skoletrøtthet, festing, alkohol, tatovering og hvor krevende kommunikasjon i en kjernefamilie kan være.

Å kalle det et «nyhetsinnslag» er drøyt, men jeg liker det. Dokumentaren er frisk, ærlig, og relevant for alle som har eller skal få ungdom i huset. Det er noen hundre tusen av dem her i landet.

Les også

Ingen sender klassikeren «Love Actually»

Innslaget er ikke hverdagskost for Dagsrevyens publikum. Mange hadde kanskje forventet at jubileums-lørdagsrevyen burde vært fylt med andre ting:

Reportasjer fra Stortinget, Slottet, Aker Brygge eller andre artige fakta fra 60 års historie som Norges mest sentraliserte nyhetsprogram.

I så fall er det ikke rart at reaksjonene fra Dagsrevyens egen hattehylle kom. I VG skrev tidligere Dagsrevy-journalist Finn H. Andreassen:

«Lørdagsrevyens 17 minutter lange historie om tenåringssjokket fra Bergen er etter mitt skjønn noe av det pinligste jeg har sett servert på en TV-skjerm under dekke av å være nyheter».

Han fikk et litt blekt svar fra redaksjonssjef Kyrre Nakkim om «relevans» og «modernisering». Men det ble ikke tatt nådig opp av de tidligere Dagsrevy-kanonene Tomm Berntzen, Ole Kristian Harborg og Åsulv Edland:

«Svaret er sørgelig lesning, etter vår mening. Nakkim forsikrer i sitt svar at det ligger veloverveide tanker bak det innslaget og den type journalistikk. Ja, det er nettopp det vi frykter! Og det lover i tilfelle ikke godt for Dagsrevyens journalistiske utvikling.»

SEERSJOKKET: Å kalle det et «nyhetsinnslag» er drøyt, men jeg liker det. Dokumentaren er frisk, ærlig, og relevant for alle som har eller skal få ungdom i huset. Det er noen hundre tusen av dem her i landet, skriver Frode Bjerkestrand. NRK

Her er det nyttig å notere et par faktorer. Alle kritikerne er menn godt over 60. Alle jobbet i Dagsrevyen da den var enerådende som nasjonal nyhetsformidler, og hadde dermed stor definisjonsmakt over hva som var vesentlig og mindre vesentlig.

De jobbet i redaksjonen på Marienlyst før TV 2, før internett, før sosiale medier, og før nyhetsbildet ble fragmentert og pulverisert.

Motivene deres er sannelig viktige nok. NRK lever av troverdighet, og bør ikke besudle den.

Men samtidig representerer de en holdning som viser hva NRK sliter med: Forventningen om at Dagsrevyen til enhver tid skal være nasjonens lysende nyhetstårn, slik det alltid har vært.

Les også

Fremragende programleder!

I ett av sine millioner lyse øyeblikk sa sosiologen Pierre Bourdieu følgende: «TV har de facto monopol på hva som går inn i hodene på en betydelig del av befolkningen, og på hva de tenker» («On television», The New Press, 1999).

På en dag der altfor mange er opptatt av krangelen mellom årets «Farmen»-finalister, er det lett å gi ham rett. Men det er slett ikke sannsynlig at denne tilstanden vil vedvare.

For statistikken er urovekkende. Av Dagsrevyens 600.000 daglige seere, er halvparten over 65 år. 90 prosent er over 40 år. Ungdom og småbarnsfamilier ser knapt på flaggskipet lenger, men henter sine nyheter og informasjon fra andre steder.

Dagsrevyen må rekruttere nye og yngre seergrupper, dersom sendingen skal beholde sin tyngde i tiårene som kommer. Utfordringen er å fornye seg, uten å støte fra seg dem som har fulgt NRK i en mannsalder eller to.

Men vekten av Dagsrevyens egen historie gjør endring desto vanskeligere.

Så jeg tilgir gjerne Dagsrevyen noen klønete forsøk på å modernisere seg selv. Det er nok av eksempler. Sendingen er blitt et glossy eksempel på formens seier over innholdet, med grafikk som kan slå de fleste budskap i hjel.

Sendingen er til tider stiv og oppstyltet, og seansen der intervjuobjekter blir presset ned i en stol for å la seg koseintervjue av kveldens anker, er ganske pinefull å se på.

Les også

Hun ble venn med ensomme menn på Facebook. Så svindlet hun dem.

Jeg tror Dagsrevyens viktigste strategi for å overleve, er å bli aktuell og relevant for flere. Da kan den ikke være autoritær i form. Den kan ikke alltid snakke fra maktens perspektiv eller være belærende og bedrevitersk, slik den til tider har vært.

Dagsrevyen må bli flinkere til å stille spørsmål, og bli nysgjerrig på hva som beveger folk. På hva som preger deres liv og hverdag, på hvordan ideene deres utvikler seg, på hvilket grunnlag de tar sine livs største valg – også de politiske.

Da kan en dokumentar fra Sotra være et godt sted å begynne. «Tenåringssjokket» gir ingen klare svar, kanskje fordi det ikke finnes A4-løsninger på hjemmets største knuter.

I innslaget finnes ingen irriterende bedrevitere, ingen statsansatte eksperter, bare en fortvilet mor og en datter i kampmodus.

Det er sånt som kan få i gang interessante samtaler og refleksjoner i de tusen hjem.