Koste hva det koste bør

La oss slutte å sponse fossilbilisme og klimaskadelig atferd.

David Chelsom Vogt
Filosof og musiker

PÅ HODET: Folkeaksjonen Nei til mer bompenger mener bilistene «straffes» fordi de må betale «en bybane de aldri selv kommer til å sette sin fot på», som Trym Aafløy uttaler til Bergens Tidende. Men bompengemotstanderne har snudd det hele på hodet, skriver gjesteskribent David C. Vogt. Bård Bøe (foto) / Rune Stølås (montasje)

Hvis prisen på fossil energi var riktig, slik at det vi betalte avspeilte de reelle kostnadene, så ville utslippene i verden vært 28 prosent lavere. Det er konklusjonen i en helt ny rapport fra Det internasjonale pengefondet (IMF).

Glem flyskam og moralisme. Alt vi trenger å gjøre er å sette prisen riktig, gjennom skatter og avgifter, så ordner det seg, kan økonomene fortelle oss.

Problemet i dag er at de store utgiftene fra fossil energi holdes utenfor prisen man betaler i markedet. Utgiftene skyves over på andre. Men de forsvinner ikke. Noen må betale, som regel staten, altså skattebetalerne.

Dermed kan man si, som IMF gjør, at fossil energi subsidieres – enten med direkte subsidiering av bensinprisen, som i noen land, eller indirekte ved at staten plukker opp regningen for skadene som fossil energi skaper.

Som første eksempel, ta bompengene i Bergen.

Det hersker en utbredt misoppfatning i denne byen om at bompengene urettmessig tvinger bilistene til å betale for andre. Folkeaksjonen Nei til mer bompenger svever høyt på meningsmålingene med retorikk om at bilistene «straffes» fordi de må betale «en bybane de aldri selv kommer til å sette sin fot på», som Trym Aafløy uttaler til Bergens Tidende.

Men bompengemotstanderne har snudd det hele på hodet. I realiteten er det andre som tar regningen for fossilbilene. Fellesskapet sponser hver eneste fossilbilist ved å betale for skadene fossilbilene forårsaker.

Hva koster fossilbilismen egentlig? Svimlende 47 milliarder kroner årlig bare i helseutgifter.

EUs miljøorgan, EEA, har beregnet at det hvert eneste år dør 432.000 europeere som følge av lokal luftforurensning. En ny artikkel i European Heart Journal hevder tallet er for lavt, at det er 800.000 europeere som årlig dør av luftforurensning.

Men hvis vi for sikkerhets skyld holder oss til EUs lavere tall, er det 1700 nordmenn som årlig dør, eller omtrent fem hver dag.

Det vil antakelig si at det hver eneste uke er tre-fire bergensere som dør en tidlig død på grunn av luftforurensningen i byen. I tillegg kommer et stort antall som blir syke, som trenger behandling og som ikke kan jobbe, slik tre økonomer, Breivik, Johnsen og Riise, redegjorde godt for i Bergens Tidende tirsdag.

Fossilbilisme er ikke det eneste som bidrar til lokal luftforurensning. Men ut fra EUs og WHOs beregninger har Bellona regnet ut at den gjennomsnittlige fossilbilist står for 19.000 kroner per år i økte helseutgifter for den norske staten, eller altså 47 milliarder totalt.

Det er grunn til å tro at utgiftene er høyere i byene, spesielt i Bergen, med fjellene som gjør oss ekstra utsatt for luftforurensning.

Kjører man mer enn gjennomsnittet og oppnår maksprisen på 2448 kroner i bomringen, så er det altså neppe nok til å dekke noe utover helseutgiftene man påfører fellesskapet.

Og det er før man overhodet har begynt å betale for veibygging, veislitasje, arealbruk, og kødannelse.

Bergen Næringsråd beregner sistnevnte til å koste 3,1 milliarder årlig i tapt verdiskaping, hvilket alene blir ca. 27.000 kroner per bilist i Bergen. Engangsavgiften og drivstoffavgiftene bidrar noe til å dekke utgiftene, men ikke nok.

Til sammen var bilavgiftene på 48 milliarder i 2018. Det er så vidt nok til å dekke helseutgiftene. Selv om man økte elbilavgiftene noe, hvilket er rimelig, ettersom elbilene også bidrar til svevestøv, kø og veilslitasje, så ville man likevel ikke være i nærheten av å dekke de reelle kostnadene, for eksempel 37 milliarder til veiformål i år.

Det er altså misvisende å hevde at bilistene betaler for kollektivtrafikken gjennom bompengene.

Selv om noen av bompengene overføres til kollektivbudsjettet, så må denne overføringen holdes opp mot subsidieringen som går andre veien, blant annet over skatteseddelen.

Kollektivpassasjerene betaler mye mer for bilistenes luftforurensing, kødannelse og veislitasje enn bilistene betaler for bybanen. Likevel er det busspassasjerene som må betale 38 kroner for en tur til byen, mer enn en bilists bompenger stort sett hele døgnet. Nok er nok, ja, men med motsatt fortegn.

Hittil har vi bare sett på lokale utgifter. Den reelle subsidieringen av fossilbilistene blir enda større når vi tar med klimabelastningen.

IMF beregner klimaskadene til å utgjøre 24 prosent av utgiftene som fossil energi medfører. Enorme utgifter påføres andre, og særlig kommende generasjoner.

Kostnaden av å beskytte Florida mot økende havnivå og ekstremvær vil for eksempel være 76 milliarder dollar i 2040.

Om bare 20 år må altså Floridas skattebetalere hoste opp en sum som tilsvarer nesten et årsbudsjett for staten. Det ville ikke være urimelig om de som flyr på ferie til Florida ble tvunget til å bidra gjennom en flyskatt.

På samme måte som for all annen aktivitet som brenner fossil energi, behøver vi en flyskatt som reflekterer de reelle kostnadene som flytrafikken medfører.

Man snakker om at det er dyrt å finansiere det grønne skiftet, men egentlig er det omvendt.

I dag brukes det 5,2 trillioner dollar, eller 6,5 prosent av hele verdens brutto produksjon, på å subsidiere fossil energi. Hvis vi bare får dette i null, så vil mye være gjort.

Og vi får da penger å bruke på grønn omstilling. Inkludert bybanen.