Fritt vilt

Snikfilming av unge kvinner er visst helt greit, så lenge de ikke vet om det.

Publisert: Publisert:
Eirin Eikefjord
Kommentator i BT

DOM: Høyesteretts avgjørelse har vakt oppsikt. Foto: NTB scanpix

Høsten 2017 lusket en forvaringsdømt voldtektsforbryter rundt i Trondheim om kveldene. Han sto utenfor studenthyblene til unge kvinner, og filmet dem gjennom sprekker i persiennene. Filmingen var åpenbart seksuelt motivert.

Ubehagelig og skremmende, ja. Men straffbart er det ikke.

«Stalking-paragrafen» fra 2016 skulle beskytte kvinner mot ekle menn. Men så lenge kvinnene ikke vet hva som foregår, og så lenge de er påkledd, er det visst bare å filme i vei.

Les også

Voldtektsmann filmet unge kvinner gjennom vinduet. Frifunnet av Høyesterett.

Det var Rett24 som først skrev om den ferske dommen fra Høyesterett, som frifinner snikfilmeren på nesten alle punkt.

To paragrafer var aktuelle: straffelovens § 266 om hensynsløs atferd, og § 266 a om alvorlig personforfølgelse.

Begge kom til kort.

§ 266 rammer den som «krenker en annens fred» ved «skremmende eller plagsom opptreden».

Det høres nokså treffende ut. Kikking er skremmende, og de fleste mister vel både fred og nattesøvn av å bli snikfotografert av en voldtektsmann.

Problemet er et ekstra vilkår som blir tolket inn i bestemmelsen: Den som blir utsatt må vite om det. Freden må faktisk være krenket.

Siden mannen bevisst holdt seg skjult, og kvinnene ikke ante hva som foregikk, kunne han ikke straffes.

FRITT FREM: En straffedømt fyr som lusker rundt og filmer unge kvinner kan definitivt skape frykt. .Arkivillustrasjon: Marvin Halleraker

Nettopp for å gi et bedre vern mot påtrengende atferd og såkalt «stalking», ble straffeloven oppgradert med en ny § 266 a i 2016.

«Stalking-paragrafen» rammer blant annet den «som gjentatte ganger» iakttar, eller på ulike måter «forfølger en annen», på en måte som er «egnet til» å fremkalle frykt eller engstelse.

Dette høres jo også treffende ut. En straffedømt fyr som lusker rundt og filmer unge kvinner kan definitivt skape frykt.

Men Høyesterett mener vilkåret om at kvinnene må vite om det, gjelder her også.

«Dersom fornærmede ikke oppfatter at han eller hun blir utsatt for en krenkelse, er det etter mitt syn ikke naturlig å si at gjerningsmannens handlinger er egnet til å fremkalle frykt», skriver Høyesterett.

Høyesterett mener en slik tolkning er en naturlig forståelse av ordlyden. Den fremstår likevel nokså underlig.

Er handlinger virkelig ikke «egnet til» å skape frykt når man ikke vet om dem? Har vi liksom ikke vondt av det vi ikke vet?

Det burde jo være handlingens potensiale til å fremkalle ubehag som avgjør, ikke om den tilfeldigvis blir oppdaget. Så lenge filmingen er klanderverdig, bør det være irrelevant om den som filmer er flink til å gjemme seg.

Statsadvokat Kaia Strandjord lette med lupe for å finne bestemmelser som rammet mannens oppførsel.

Siden en av kvinnene ble filmet i bare trusen, kunne han straffes for seksuelt krenkende atferd. Ellers var det forgjeves.

– Her er unge jenter ubeskyttet, og det fra den mest alvorlige formen for stalking, også kalt rovstalking, fra en voldtektsdømt gjerningsmann med personlighetsforstyrrelser, sier Strandjord til Rett24.

Nå etterlyser hun et nytt forbud mot skjult overvåking. Det bør Stortinget levere.

Saken er et aldri så lite ekko fra fortiden.

Omtrent det samme skjedde etter den legendariske «Telefonsjikane-dommen» fra 1952, som Rett24 påpeker.

En mann ringte stadig hjem til et ektepar. Han plaget dem både morgen og kveld i flere måneder, gjerne flere ganger i minuttet. Hensikten var å sjikanere.

Høyesterett mente handlingene var forkastelige og burde straffes. Problemet var at den daværende straffeloven ikke strakk til.

Sjikanen foregikk på privat territorium, og forstyrret derfor ikke «den alminnelige fred og orden». Siden mannen ringte mens folk flest er våkne, ødela han heller ikke noen «nattero», som også var et vilkår den gang.

Mannen måtte frifinnes. Men saken førte raskt til at Stortinget laget en ny bestemmelse i straffeloven – den som i dag er § 266 om hensynsløs atferd.

Straffeloven må stadig tilpasses forholdene i samfunnet og nye metoder for kriminalitet.

Da straffeloven av 1902 ble vedtatt, var det ikke telefonapparater i norske hjem. På 50-tallet kom både telefoner og telefonsjikane, men ingen kunne forestille seg hvor enkelt det skulle bli å snikfilme folk. Det krever en viss kreativitet for å forutse fremtidens forbrytelser.

I dag er unge kvinner fritt vilt for kikking og snikfotografering. Det må Stortinget gjøre noe med. Straffeloven har fortsatt hull som må tettes.

Publisert: