Etter fire år med borgerlige statsbudsjett, er det blitt vanskeligere for Høyre, Frp, Venstre og KrF å finne penger til nye satsinger.

Før kunne de kutte i rødgrønne satsinger. Nå blir det fort deres egen politikk som må lide. Før kunne de redusere størrelsen på skattelettelsene. Nå er det ikke så mye mer å gå på. Før kunne de ta store utbytter fra statlige selskaper. Nå er det ikke mye mer å hente.

Det er omtrent en måned siden Høyre- og Frp-regjeringen la frem sitt forslag til statsbudsjett, og nå sitter de i forhandlinger med samarbeidspartiene.

BUDSJETTKAMERATENE: Venstres Terje Breivik og KrFs Kjell Ingolf Ropstad forhandler nå med regjeringen. De trenger penger til å gjennomføre sine egne løfter.
NTB Scanpix

Venstre og KrF har lagt frem sine egne forslag gjennom alternative budsjett, som ofte er bedre indikasjoner på hvilke utgifter som vil bli økt enn hvor pengene skal komme fra. Ofte er forslagene urealistiske, enten i møte med regjeringen eller i møte med virkeligheten.

For eksempel vil ikke Venstre få gjennomslag for å skaffe 650 millioner kroner ved å avskaffe taxfree-ordningen, og KrF vil ikke få inn 450 millioner kroner med kutt i privat konsulentbruk i staten.

De tidligere årenes budsjettavtaler kan gi bedre hint om hvor pengene skal komme fra, men der er det mye som har endret seg.

I 2015-budsjettet skaffet samarbeidspartnerne over en milliard kroner ved å redusere kuttene i formuesskatten som regjeringen foreslo. Problemet i år er at regjeringen ikke foreslår så store skattelettelser, og de lettelsene som kommer, er det større enighet om. Derfor kan ikke de store summene komme fra å redusere skattelettelsene.

I 2016-budsjettet var det full utbyttefest. Over to milliarder kroner ble tappet fra NSB, Posten, Argentum, Flytoget, Mesta og Statkraft. Mesteparten var fra Statkraft, hele 1,4 milliarder. Men nå er det enighet om ikke å gjøre dette igjen, av flere årsaker. Derfor vil det være lite å ta fra disse selskapene.

I 2017-budsjettet var det mye bonuspenger fordi det plutselig kom langt færre asylsøkere enn vente. Regjeringen hadde i forslaget bevilget som om en ny strøm skulle komme, men de pengene ble det ikke nødvendig å bruke. Her er det også litt å hente i år: Regjeringen har satt av penger til tilsvarende 6000 asylsøkere, men i mellomtiden har Utlendingsdirektoratet nedjustert anslaget til 3000.

Det vil likevel ikke bety mye, fordi utgifter til asylsøkere regnes som «bistand». Siden det er så viktig å bruke én prosent av BNI på bistand, vil de pengene eventuelt kun bli flyttet til andre bistandsprosjekter.

STATSBUDSJETTET: Finansminister Siv Jensen (Frp) la frem regjeringens forslag til statsbudsjett i oktober.
Olav Olsen

Men to gjentakende teknikker for å øke inntektene og kutte utgifter kommer nok i år også.

Den ene er i den såkalte effektiviseringsreformen (tidligere «avbyråkratiseringsreformen»), som gir et flatt kutt til nesten alt av statlige virksomheter. Hvert år har Venstre fått økt kuttet med en promille eller tre. Det gir mye penger i kassen.

Men alle vet at det er begrenset hvor lenge de kan holde på med slike kutt, og det er usikkert hvor mye god effektivisering og avbyråkratisering kuttene egentlig fører til.

Den andre faste posten for kutt er på veibudsjettet. Der er det mange utgifter som kan skyves på. I 2016-budsjettet ble det kuttet 340 millioner kroner til drift og vedlikehold av vei, og 100 millioner kroner på tunnelsikring. Ikke alle disse pengene ville blitt brukt uansett. Men det er bare en utsetting av en regning som uansett må betales en gang.

For eksempel holder Statens vegvesen på å kjøpe opp eiendommer på Østlandet for å rydde plass til nye E 18. Det haster ikke, og kanskje vil også et boligprisfall gjøre det billigere om et par år.

Til slutt kommer det som har skapt mest støy i de siste budsjettforhandlingene, nemlig miljøavgifter. Einar Førde sa en gang at «Det å finna på lure avgifter som folk ikkje veit at dei betalar, det er ein fin del av politikararlivet». Det er nok sånn de også tenker i Finansdepartementet når bestillingen nå kommer om å finne på noe lurt.

Tidligere har det endt med en plastposeavgift som senere ble skrotet, en flypassasjeravgift og en krangel om drivstoffavgifter som nesten førte til regjeringskrise.

Hva de finner på i år, er ikke lett å spå. Men Venstre får neppe flertall for forslaget om å øke dieselavgiften med 65 øre og slik hente inn 1,8 milliarder kroner. Uansett hvor mye gøy man kan kjøpe for de pengene.

Uansett er situasjonen slik at handlingsrommet er mindre enn tidligere.

Høyre og Frp har også et godt argument for at Venstre og KrF skal få flytte på mindre penger. Det ligger allerede en rekke av deres satsinger inne i budsjettet, penger som kom inn for tre år siden og blir liggende år etter år.

Sånn er det. Jo lenger en regjering sitter, desto kjedeligere blir budsjettene.