Ny kriminalsjef! Lik og del!

Sylvi Listhaug (Frp) som justisminister blir iallfall ikke kjedelig. Trøsten er at det var verre før.

NY JUSTISMINISTER: Sylvi Listhaug (Frp) er blitt justis- og innvandringsminister. – Enkelte har et håp om at Listhaug får mindre tid til krasse innvandringsutspill når porteføljen er toppet med både justis og beredskap, skriver kommentator Eirin Eikefjord. Stein J. Bjørge

Eirin Eikefjord
Kommentator i BT

Frp har kontrollert Justis- og beredskapsdepartementet siden 2013. Det er vanskelig å kåre det absolutte justispolitiske lavmålet i denne perioden.

Anders Anundsens pompøse skrytevideo? Asylbarnsaken? At Per-Willy Amundsen ville tvangskastere «pedofile monstre»?

Alternativene er for mange. Det har rent ut vanvittige utspill de siste årene. Valg av justisministre har ikke vært Erna Solbergs (H) sterkeste side. For å bruke et Solberg-uttrykk: Jeg ville ikke valgt akkurat den justisministeren.

Les også

Anders The Action Man

Les også

Spillet om asylbarna

For mange er Sylvi Listhaug (Frp) en gedigen rød klut. Det handler mest om retorikk. Men hun har også en del svin på skogen når det gjelder justispolitisk dømmekraft.

Som innvandringsminister ville Listhaug «utfordre» menneskerettighetene» for å bekjempe terrorisme og internere asylsøkere.

Etter at en psykisk syk mann drepte tre personer i Tromsdalen i 2009, ville hun ha mer tvangsbruk i psykiatrien og stenge pasienter inne på livstid. «Du vet aldri når det klikker for dem», sa hun til Dagsavisen.

Da Listhaug var velferdsbyråd i Oslo, argumenterte hun for å henge ut voldtektsdømte med navn og bilde. «Det bør henges opp plakater slik at naboer gjøres oppmerksomme på hvem de er og hva de har gjort. Man kan gjerne bruke mediene eller de kanalene man har», sa hun til VG i 2010.

RØD KLUT: Sylvi Listhaug (Frp) provoserer mange med sine utspill. Her med rådgiver Espen Teigen. Ingar Storfjell

Alt dette tar seg dårlig ut for en som skal være statens garantist for rettssikkerhet og rimelig behandling. Sjefen for Justisdepartementet bør helst ikke gå inn for offentlig gapestokk og skroting av menneskerettigheter.

Den ferskeste avsløringen om Listhaug er at hun fikk betalt for å påvirke Frp i OL-spørsmålet. Samtidig som hun satt i sentralstyret i Frp, lobbyerte hun opp mot eget parti på oppdrag for PR-byrået First House og Norges idrettsforbund.

Hun er tilgitt av sine egne, men såpass tøyelig moral kler ikke en justisminister.

Les også

Mathias Fischer om OL-rotet: En uakseptabel rolleblanding

Justispolitikken de siste årene har vært et slags kappløp mot bunnen.

Den notoriske populisten Per-Willy Amundsen (Frp) har sittet et knapt år som statsråd. Det eneste han har utmerket seg med, er skremmende lav forståelse for rettsstat og prinsipper.

Amundsen huskes best for drakoniske utspill som tvangskastrering av pedofile, forvaring for alle overgrepsdømte og fotlenke på folk som er anmeldt (ikke siktet, tiltalt eller dømt) for vold.

Og dette er forslagene som ikke ble avverget av et velmenende embetsverk. Det er på ingen måte noe tap at Amundsen er ute av regjeringen.

Les også

Kastrér pedoene, straff morderne, lik og del!

Hans forgjenger, Anders Anundsen (Frp), viste hvor galt det kan gå når handlekraft trumfer prinsipper.

Anundsens siste stunt som justisminister var å forsøke å heve maksstraffen til 40 års fengsel, i strid med faglige råd. Han kjøpte flere hundre fengselsplasser i Nederland. Politiet fikk stadig nye tillatelser til å bære våpen. Fullmakter til skjult etterforskning og overvåking har sittet løst.

Anundsen sto også bak tvilsomme politiske beslutninger som innføring av nasjonalt tiggeforbud og ekspederingen av lengeværende asylbarn. Asylbarnsaken førte til sterk kritikk og mistillitsforslag i Stortinget.

Som jurist hadde Anundsen i det minste en viss forståelse for rettsstat. Men hans demokratiske sinnelag var likevel ikke mer finkalibrert enn at han brant lokalavisen Tønsbergs Blad på Facebook to dager etter 2013-valget.

Les også

Arven etter Anundsen

Uansett hva man synes om Sylvi Listhaug, har hun iallfall ikke mandat til å herje fritt. Justispolitikken er betydelig redigert i den nye regjeringsplattformen. Trøsten er at Venstre har satt merkbart preg på retningen.

Regjeringen vil ikke lenger prioritere å skjerpe straffene. De skal i stedet åpne for «mindre justeringer» og satse på rehabilitering og forebygging. Generell bevæpning av politiet er erstattet av «punktbevæpning på sårbare steder». Avtalen om leie av fengselsplasser i Nederland skal avsluttes på sikt.

Det lukter også Venstre-politikk av den nye personvernkommisjonen, selv om planene om digitalt grenseforsvar må ha vært en seig kamel. Partiet har allerede varslet dissens.

Les også

Kommentator Morten Myksvoll: Rus skal ikkje straffe seg lenger

Noe av det mest positive i regjeringsplattformen er den etterlengtede rusreformen, som innebærer at narkotikabruk ikke lenger skal straffes. Det er også fornuftig at integreringsfeltet er overført til den sindige Jan Tore Sanner (H) i Kunnskapsdepartementet.

Enkelte har dessuten et håp om at Listhaug får mindre tid til krasse innvandringsutspill når porteføljen er toppet med både justis og beredskap.

Et annet håp er at den nye statssekretæren Sveinung Rotevatn (V) klarer å balansere henne. Venstres liberale jurist står så langt fra Listhaug som det er mulig å komme, og har vært en ivrig kritiker av hennes mange utspill. Han får nok en krevende jobb.

På den positive siden er Sylvi Listhaug ansett som en god administrator. Hun vil være en tøff nøtt for POD-direktør Humlegård, og har definitivt bedre forståelse for feltet enn Per-Willy Amundsen. Det var absolutt verre før.

Det er likevel naivt å tro at økt arbeidsbyrde vil legge noen demper. Listhaug er norgesmester i utspillspolitikk og usedvanlig kampvillig. Hun vet nok å utnytte den stadig økende interessen for straff som politisk virkemiddel.

Når innvandring og justis møtes, vil Listhaug være i sitt ess. Overgrep mot barn, terrorisme og voldtekt vil gi henne stort rom for å spille på frykt, maktesløshet og moralsk panikk. Der er hun som kjent en mester.

Sylvi Listhaug som justis- og innvandringsminister blir iallfall ikke kjedelig.