Morna, hukommelse!

Hukommelsestap er påfallende utbredt blant folk som styrer landet.

Eirin Eikefjord
Kommentator i BT

HUSKER IKKE: Frp-leder og finansminister Siv Jensen skal ha blitt fortalt om Ulf Leirstein. Det husker hun ingenting av. Olav Olsen

«Sviktende hukommelse er vanligst i høy alder, men langt fra alle tilfeller av hukommelsessvikt skyldes en begynnende demens».

Medisinske håndbøker nevner både hodeskade og alvorlig hjernesykdom. Men en mer finurlig, og stadig mer utbredt, årsak er politikere som har sviktet.

«Jo mindre jeg vet, jo bedre», skal Frp-leder Siv Jensen ha sagt da hun fikk høre hva Ulf Leirstein drev med.

Nå husker finansministeren ingenting av disse samtalene. Listhaug-rådgiver Espen Teigen (Frp) fikk både epost og SMS om saken. Det kan han ikke huske.

Kvinnen som ringte Siv Jensen ble henvist til generalsekretær Øistein Lid. Han erindrer heller ingenting. «Skandalepolitisk talsmann» Per Arne Olsen har også glemt alt.

Pussig nok husker ellers velfungerende mennesker plutselig ingenting, fra nøyaktig samme periode.

Men hallo. Politikken renner over av nitriste detaljer. Selv sylskarpe statsledere har begrenset mental kapasitet.

Hvem kan vel huske hver samtale vi har hatt, hver e-post vi har mottatt, hver gang vi hører om en kollega som inviterer barn med på trekantsex?

I Birkedal-saken hadde Siv Jensen ikke hørt noe som ga grunn til å reagere. Så innrømmet hun at hun hadde visst om saken i halvannet år. Men ideen om å stikke hodet i sanden og glemme er ikke bare en Frp-strategi. Fornekt og fortreng er det eldste trikset i boken. Eldre enn sykmeldingen, eldre enn politikken selv.

I USA er de virkelig eksperter på politisk hukommelsestap.

Under høringene om Iran-Contra-skandalen sa Ronald Reagan «I have no recollection» så mange ganger at han ble mobbet inn i historiebøkene.

Justisminister Jeff Sessions slet alvorlig med hukommelsen da han forklarte seg om Trump-kampanjen og Russland.

Da president Donald Trump snakket om «shithole countries», var to republikanske senatorer i rommet. Ingen av dem husker at «shithole» ble nevnt.

Kanskje de tenker at glemsel er en veldig lur strategi. Alternativet er jo å finne på ordentlige unnskyldninger. Skylde på en «tøff periode», som Ulf Leirstein. Eller «et stunt-litterært gen», som professor og kvinneplager Nils Rune Langeland.

Funker det? Det er det ingen som husker.