Kommer kulturopprøret nå da?

Et nydelig opprop mot Oslo-sentralismen fra 15 av Bergens kultursjefer er ikke nok. Det er nå jobben begynner.

OSLO-MINISTEREN: Utviklingen er definitivt urettferdig og usunn. Den er et demokratisk problem, og det er synd at ikke kulturminister Trine Skei Grande (V) bekymrer seg mer for dette, skriver Frode Bjerkestrand. Larsen, Håkon Mosvold / NTB scanpix

15 av toppsjefene ved Bergens og regionens kulturinstitusjoner har skrevet et opprop om den massive skjevfordelingen av kulturressurser i Norge. Det bør også tolkes som et nødrop.

Staten er i ferd med å drysse 15 milliarder kroner utover monumentale kulturbygg i Oslo, mens Bergen får skarve 230 millioner til Sentralbadet.

Hovedstaden er kort og godt i ferd med å seile langt fra Norges nummer to-by. Oslo styrker dermed sin selvforsterkende status som magnet på alt som er av talent og kulturressurser i landet, i tiårene som kommer.

Les også

Det er på tide med et bergensk kulturløft

Utviklingen er definitivt urettferdig og usunn. Den er et demokratisk problem, og det er synd at ikke kulturminister Trine Skei Grande (V) bekymrer seg mer for dette.

Debattinnlegget er formet som et dannet, bergensk heiarop, og det er fungerer sikkert fint, innenfor våre bygrenser.

Problemet er at oppropet også kan tolkes som et tegn på avmakt.

Hvis ikke de 15 sjefene har politiske og strategiske muskler til å følge opp sine ord i praksis, er jeg redd for at kultur-Oslo akkurat nå bare sitter og humrer likegyldig over disse «eksotiske bergenserne». Vi er jo så festlige, atte.

I oppropet er toppsjefene enige om at staten må bidra mye mer til å finansiere kulturbygg i Bergen.

Vi har flotte planer og mulighetsstudier, og svært mye bra kultur å fylle husene med. Musikkteater på Verftet, operahus ved Grieghallen, samtidsmuseum på Kode og nyoppussede DNS er ikke tomme statussymboler, men steder der den vestnorske identiteten, kulturen og samfunnsdebatten skal vokse i fremtiden.

Men vi har noen utfordringer. De 15 er sjefer for institusjoner som, bortsett fra tidvise hopehav under Festspillene, ikke akkurat er kretsmestre i samarbeid.

Det er synd at ikke de bergenske institusjonene har et bedre kontinuerlig kunstnerisk, praktisk og politisk samarbeid, gjennom hele året.

Tenk hva Harmonien, DNS, Bergen Nasjonale Opera, Carte Blanche, BIT20 og andre aktører sammen kunne laget av grensesprengende, nasjonalt merkbar kunst, hvis viljen og verden var litt annerledes.

Les også

Slik kan Bergen bli landets kreative hovedstad

Men sånn er nå den norske kulturfinansieringsmodellen. Kultur er overveldende offentlig finansiert.

Hardt tilkjempede bevilgninger kommer fra kommune, fylke og stat. Derfor blir også norske kulturinstitusjoner ofte mer opptatt av å bevise at de har fortjent pengene sine, og mindre opptatt av å dele sine ressurser med andre.

Men med oppropet bør de 15 kultursjefene skape et momentum for bedre samarbeid. Kanskje det kan bevege dem noen centimeter ut av skyttergraver, orkestergraver og selvpålagt sølibat.

At «noen har snakket sammen» og forfattet et så klart budskap til landets kulturminister, bør være starten på noe, ikke finalen i nok et fislete bergensopprør.

Men veien videre krever en helt annen systematikk og grundighet enn kulturfeltet i Bergen tidligere har oppvist.

For det første: Det trengs en lokalpolitisk mobilisering. Bak hvert eneste kulturbyggprosjekt bør det ligge grundig utredning, mulighetsstudie, en klar finansieringsplan og helst et flertallsvedtak i bystyret. Kulturdepartementet vil aldri gjøre denne jobben for Bergen.

For det andre: At Bergen alltid står alene i slike bataljer med hovedstaden og staten, er en betydelig ulempe. Bergen og bergensregionen bør alliere seg med de andre storbyregionene i Norge om fordelingen av statlige midler til kulturbygg og kunst.

Det Bergen opplever, er ikke et «bergensproblem». Det er et strukturelt problem, som bare tjener hovedstadsregionen, og som resten av landet taper på.

Derfor er det bra at oppropet fra de 15 ikke utelukkende handler om Bergen, men også om et «kulturløft for Vestland og for Norge».

Les også

Men hvor er pengene?

For det tredje: Bergensregionen bør ha en strategi for hvordan drive systematisk lobbyvirksomhet for kulturformål. Dette er en litt bratt oppgave for tiden.

Stortingets familie- og kulturkomité er dessverre preget av ukjente benkeslitere fra Buskerud, Telemark og Østfold, og ingen umiddelbare kulturfyrtårn.

Hordalands eneste representant er Silje Hjemdal fra Frp, et parti som mener staten ikke skal finansiere særlig kultur i det hele tatt. Trolig er det lite tung, politisk drahjelp å hente der.

Da er det viktigere å utfordre vestlandspolitikere som har reell makt. To av dem er kommunalminister Monica Mæland og statsminister Erna Solberg fra Høyre.

Det var Erna som kom til Bergen med regjeringens pengepott til scenekunsthus i Sentralbadet, den gangen i valgkampen i 2017.

Det betyr vel at hun virkelig bryr seg om at Bergen får nye kulturbygg. Eller?