Ernas store sjanse

Valgresultatet har, i grove trekk, vært kjent lenge. Det er nå spenningen begynner.

  • Sjur Holsen
SITT LIVS SJANSE: Det store spørsmålet er: Hva skal Erna Solberg bruke sitt livs store sjanse, et klart borgerlig flertall, til? Det er her spenningen og usikkerheten slår tungt inn, skriver BTs Sjur Holsen.
Publisert: Publisert:
icon
Denne artikkelen er over ni år gammel
iconKommentar
Dette er en kommentar. Kommentarer skrives av BTs kommentatorer og redaktører, og gir uttrykk for deres egne meninger og analyser.

Hvilket underlig, underlig valg det har vært, med vinneren så godt som klar alt på forsommeren, og en sjarmøretappe av en valgkamp som kun endte i justeringer av det store bildet.

En sentral Ap-politiker fortalte meg tidlig i mai — under løfte om konfidensialitet frem til valget - at han og flere rundt ham hadde mistet troen på rødgrønn seier allerede den gang. Desto mer imponerende har det vært å se gløden og stå på-viljen i Ap-leiren helt til det siste, ikke minst hos den ukuelige optimisten Jens Stoltenberg, som i natt klargjorde at han vil søke avskjed. Jeg begriper bare ikke hva den mannen går på.

Men det er Ernas tur nå - slik de aller fleste som følger norsk politikk har trodd nokså lenge. Etter de tunge årene tidlig i den rødgrønne perioden, jobbet Erna Solberg seg selv og Høyre seiglivet og tålmodig tilbake i norsk politikk, og siden 2009 har pilene stort sett pekt oppover. Høyre-deigen har fått heve i årevis, og tålte derfor fint å falle litt sammen de siste ukene, også dét helt som ventet.

Høyre-deigen har fått heve i årevis.

Et resultat på rundt 27 prosent (slik det ser ved midnatt natt til tirsdag) er tross alt Høyres beste siden Høyre-bølgen på 1980-tallet, og det tredje beste resultatet siden krigen. Aps resultat på rundt 30 prosent er godt målt mot inngangen til valgkampen, men også det nest dårligste i etterkrigstiden. Aps (og LOs) valgmaskineri fikk dermed noe uttelling, men ikke så bra som partistrategene håpet. Samtidig er det svært viktig for Ap å bevare posisjonen som landets største parti.

Det store spørsmålet er: Hva skal Erna Solberg bruke sitt livs store sjanse, et klart borgerlig flertall, til? Det er her spenningen og usikkerheten slår tungt inn, akkurat som Jens Stoltenberg har vært så flink til å minne oss om gjennom hele valgkampen. De foreløpige valgresultatene gir nokså uklare svar. Det blir ikke noe blå-blått flertall for Høyre og Frp alene. Venstre og KrF havnet begge godt over sperregrensen, og det lå i går kveld an til at ett av de to er tilstrekkelig for å sikre borgerlig parlamentarisk flertall.

Solberg vil strekke seg langt for å få innfridd ønsket om en regjering av alle de fire borgerlige partiene. Likevel taler mye for at Venstre og/eller KrF kan falle fra underveis, simpelthen fordi de politiske forskjellene til Frp er for store. De har begge lovet at et borgerlig flertall skal gi en borgerlig regjering, det ligger fast. Erna Solberg vet på sin side at hun må gi dem reell innflytelse over politikken en ny regjering skal føre, også hvis de skulle velge å stå utenfor regjeringen. Får de ikke det, kan fristelsene fra Arbeiderpartiet bli for søte i en ny periode - i det minste for KrF.

Det store, ukjente kortet heter fortsatt Fremskrittspartiet, som med stor sannsynlighet blir en del av en ny regjering. Ingen kan vite hvordan dét vil ende, for situasjonen er helt uprøvd - slik den var det med SV i 2005. Vi kan være helt sikre på at Frp vil moderere seg politisk, men vi vet ikke hvor mye, eller i hvilke saker.

For Frp - men også for norsk politikk - kan det være godt med den normaliseringen en regjeringsdeltakelse vil innebære, etter 40 år med partiet i en rolle som evig politisk outsider. Går det ikke bra i regjering - altså om også dette forsøket på borgerlig samling ender i borgerlig kaos - vil Arbeiderpartiet stå klart til å ta over makten igjen. Det vil være et stort nederlag for kveldens store vinner, Erna Solberg, men også et nederlag for norsk politikk, som er avhengig av at levedyktige politiske alternativer kan veksle på makten.

SV lå mandag kveld og vaket rundt sperregrensen, mens Miljøpartiet De Grønne så ut til å falle klart under. Skulle SV falle ut, er det dramatisk. Skulle SV klare seg, vitner det om at også dette stortingsvalget bærer preg av politisk kontinuitet. Det store, åpne spørsmålet er og forblir hvem som skal danne regjering på borgerlig side, og - fremfor alt - hvilken rolle det ofte uutgrunnelige Fremskrittspartiet skal innta i en slik regjeringskoalisjon.

Etter en nokså kjedelig og veldig monoman valgkamp er det bare å slå fast: Den store politiske spenningen begynner først nå.

Publisert: