En dobbelttale om Kina

Europa gir priser til opposisjonelle. Men det er makten og pengene vi tror skal skape forandring i Kina.

Publisert Publisert
icon
Denne artikkelen er over 13 år gammel
iconKommentar
Dette er en kommentar. Kommentarer skrives av BTs kommentatorer, redaktører og gjestekommentatorer, og gir uttrykk for deres egne meninger og analyser.

Hu Jia fikk ikke Nobels fredspris. I stedet gav Europa-parlamentet, EUs parlament, Sakharov-prisen til den kinesiske menneskerettsaktivisten. Enkelte hevder at menneskerettskamp ikke har noe med Nobelprisen å gjøre, og Nobelkomiteen fremhevet at den i år ville markere en tradisjonell tolkning av fredsbegrepet. Atomfysikeren Andrej Sakharov kjempet for menneskerettighetene i Sovjetunionen og ble forfulgt av myndighetene. Og mottok Nobelprisen. Og fikk en pris oppkalt etter seg.

Kina advarte i år mot å gi Fredsprisen til Hu Jia eller andre kinesiske dissidenter. I den norske debatten ble det minnet om at Kina kunne reagere ved å straffe dissidentene. Norske interesser kunne også bli skadet. Kina er viktig for oss. Men Fredsprisen ble under den kalde krigen tildelt Sakharov som en utfordring til de sovjetiske myndighetene. Aung San Suu Kyi i Burma fikk den i 1991, som et budskap til juntaen der. Carl von Ossietzky fikk prisen da Hitlers Tyskland hadde tatt fra ham friheten. Da skulle prisen beskytte ved å vise makthaverne at verden fulgte med. Makthaverne brydde seg ikke. Men verden fikk i det minste vist at den fulgte med. For øvrig ventet vi mindre fortjeneste av Sovjetunionen enn av dagens Kina.

Undergraving og innblanding

Hu Jia ble arrestert tidligere i år og dømt til tre og et halvt års fengsel for undergravende virksomhet, en klassisk anklage i ettpartistaten. Hu har vært opptatt av menneskerettigheter så vel som klimapolitikk og aidstrusselen. Han har sammen med sin kone Zeng Jinyan brukt internett for å nå frem i og utenfor Kina. Han konfronterer myndighetene med deres egne påstander om hva kineserne har rett til.

Kina advarte også mot å gi Sakharov-prisen til Hu Jia, og refset Europa-parlamentet for grov innblanding i kinesiske saker. EU-kommisjonens president, José Manuel Barroso, dro til Beijing — for å drøfte finanskrisen. For nå var de kinesiske myndighetene blitt advart mot den. En kinesisk dissident ble da andreprioritering.

Virkeligheten

Europa og USA uttrykker bekymring for skjebnen til Hu Jia og andre opposisjonelle. Raymond Johansen, statssekretær i Utenriksdepartementet, leder den norske delegasjonen ved årets norsk-kinesiske konferanse om menneskerettigheter.

Vi priser de opposisjonelle, men tror ikke at de former Kina. De kan nok være budbringere om en fremtid, slik fysikeren Sakharov fikk mer rett enn den sovjetiske partisjefen Leonid Bresjnev. Men Kinas fremtid er ikke nå.

Douglas Paal i Carnegie-stiftelsen beskriver forskjellen mellom det nye Russland og det nye Kina: «Putin prøver å si til verden at 'vi er tilbake'. Det gjorde han ved å invadere Georgia. Kina sier 'vi er tilbake', men gjorde det ved å arrangere meget vellykkede olympiske leker».

Vesten har en prinsipiell holdning til demokrati og menneskerettigheter. Den uttrykkes symbolsk i freds- og menneskerettspriser. Den reelle holdningen bygger på at dissidentene verken er representative for kineserne eller har makt til å forme utviklingen. Man konstaterer at kinesere flest prioriterer å få det bedre materielt, og makten har makthaverne, logisk nok. De sørger for økonomisk vekst, som skal forandre Kina gradvis, mens også Vesten tjener på veksten. I OL fikk Vesten problem med denne spagatøvelsen, som går ut på å støtte de opposisjonelle, og dyrke vennskapet med myndighetene.

Overfor Sovjetunionen prøvde Vesten avspenning. Den skulle sikre freden mellom øst og vest. Reformvilje i øst måtte man være naiv for å tro på, før Mikhail Gorbatsjov reformerte vekk Sovjetunionen. Dagens Kina er så viktig, og i en slik rivende utvikling, at Vesten må satse på samarbeid, og tro på utviklingen.

Men forandre?

Hu Jia er modig, og fortjener Sakharov-prisen, mener den franske avisen Le Monde. Europa-parlamentet viste i motsetning til Nobelkomiteen også mot, skriver avisen på lederplass. Men EU endrer ikke politikk overfor Kina, og Le Monde fastslår at det er tvilsomt om Sakharov-prisen til regimefienden Hu Jia forandrer noe som helst: Dialogen mellom Vesten og Kina står dønn fast. Altså, verken Hu eller vi påvirker. Da er det bare å vente på at regimet påvirker seg selv. Hva Kina vil er å lære å drive et moderne samfunn, ikke å la seg diktere om alt det innebærer. Åpenhet krever kontroll. Sånn er det bare, lyder læren i Beijing.

Publisert