Trusselen fra den tropiske Trump

Jair Bolsonaro vil gjerne ha diktaturet tilbake. I oktober kan han bli Brasils nye president.

MER TRUMP ENN TRUMP: Bølle, homofob, voldsromantiker og rasist, der altså. Likevel har Bolsonaro opplevd en bemerkelsesverdig økning i støtten det siste året. For å begripe dette, er det viktig å forstå hvor desillusjonert brasilianerne er, skriver Frode Bjerkestrand. Foto: PAULO WHITAKER

Publisert:

Akkurat nå hadde det vært interessant å være flue på veggen i styrerommene i de statseide selskapene Equinor (tidligere Statoil), Yara eller Norsk Hydro.

Til sammen har de og ca. 100 andre norske selskaper investert mange milliarder kroner i Brasil, spesielt i oljesektoren.

Hvor redde er de for investeringene sine? Hvordan håndterer de korrupsjonskulturen? Og hva syns de om at den høyreekstreme Jair Messias Bolsonaro kan bli landets nye president?

Mellomnavnet er ingen spøk. Han fikk det av sine foreldre etter fødselen for 63 år siden, kanskje i håp om at han skulle bli en ekstra from mann i voksen alder.

Bolsonaro er riktignok dypt konservativt religiøs. Men han vil neppe bli Brasils frelser, dersom han vinner i oktober.

Skjellsordene har fulgt Jair Bolsonaro siden han debuterte i rikspolitikken for 27 år siden. Han blir jevnlig kalt klovn, rasist, homofob, høyreekstremist og voldsromantiker.

Det er ikke helt uten grunn, som vi snart skal se.

Brasiliansk politikk er en fullkommen farse for tiden. Forrige president, Dilma Rousseff fra Partido Trabalhista (PT/ Arbeiderpartiet), ble avsatt ved riksrett i 2016 for å ha manipulert statsbudsjettet. Hennes forgjenger, den populære Lula da Silva, er dømt til ni års fengsel for korrupsjon.

Til tross for dette tyngende faktum, og det at brasiliansk lov forbyr innsatte straffedømte å stille til valg, bestemte PT for et par uker siden at Lula likevel er partiets offisielle kandidat. Til alt overmål leder Lula klart på meningsmålingene.

Men på andre plass bak ham, med om lag 20 prosents oppslutning, befinner Jair Bolsonaro seg.

Les også

Brasils tidligere president må i fengsel

Dermed må verdens fjerde største demokrati mentalt forberede seg på at det utrolige kan skje; at den utskjelte Bolsonaro kan bli president.

For her er en mann som er mer kjent for å slenge med kjeften, enn for solid utført politisk arbeid.

Han har flere ganger uttalt sympati for diktatur som styresett. I 2003 sa han følgende til en kollega i Kongressen, foran TV-kameraene: «Jeg kommer ikke til å voldta deg, for du fortjener det ikke».

I 2011 slo han fast at han ikke «ville være i stand til å elske en homofil sønn, men så helst at han ble drept i en ulykke».

I fjor sa han til mediene at «en politimann som ikke dreper, er ikke en politimann». Og nylig mente han at afrikanerne selv hadde ansvaret for handelen som brakte millioner av slaver til Brasil, ikke portugiserne.

Flere ganger har Kongressen bøtelagt eller irettesatt ham for slike uttalelser.

Bølle, homofob, voldsromantiker og rasist, der altså. Likevel har Bolsonaro opplevd en bemerkelsesverdig økning i støtten det siste året. For å begripe dette, er det viktig å forstå hvor desillusjonerte brasilianerne er.

Diagnosen likner den som brakte Donald Trump til makten: en nedsmelting av tillit til elitene, institusjonene og politikk generelt. Og i Brasils tilfelle er det ganske forståelig.

En tyngende finanskrise og statsgjeld har ført til at økonomien har bråstoppet og krympet dramatisk de siste årene. Konsekvensene er fæle.

14 millioner brasilianere er uten arbeid. Delstaten Rio de Janeiro er i praksis konkurs, og militæret har overtatt mye av politiets funksjoner, ikke minst siden politiet er like korrupt som politikerne.

I 2016 ble over 60.000 mennesker myrdet, og 17 av verdens 50 mest voldelige byer ligger for tiden i Brasil.

Les også

Verdens største skittentøyvask

«Bilvask-skandalen» («Lava-Jato») er trolig en av verdens største korrupsjonsskandaler noensinne.

Hundrevis av politikere og næringslivsledere har vært involvert i et intrikat system av hvitvasking og pengeutpressing i statsoljeselskapet Petrobrás, Equinors foretrukne forretningspartner.

I fjor ble en tredjedel av Brasils regjering, lederne av både Senatet og Representantenes hus og 42 kongressrepresentanter satt under etterforskning for korrupsjon. Sittende president Michel Temer unngikk så vidt samme skjebne.

Ikke rart lengselen etter en uplettet og tydelig politiker er sterk. Og der står Jair Messias Bolsonaro, en av få politikere som foreløpig holder sine hender rene.

Foreløpig, fordi avisen Folha de São Paulo nylig avslørte at Bolsonaro og hans tre sønner har investert om lag 40 millioner kroner i eiendom de siste årene. Ingen vet hvor pengene kommer fra.

Likevel har han fremdeles sterk støtte blant unge velgere og konservative kristne, og fra landbruksindustrien og militæret.

Les også

En halv million mennesker drept i Brasil i løpet av ti år

Hvilken politikk Bolsonaro vil føre som president, er uklart. Men han har erklært at han vil la militæret overta ansvaret for offentlige skoler, han vil bekjempe vold ved å bevæpne vanlige borgere, og gi politimenn en bonus for hver kriminelle de tar livet av.

Han sier selv at han ikke har peiling på økonomi, men viser til sin påtenkte finansminister Paulo Guedes. Han er en liberalistisk økonom av Chicago-skolen, noe som betyr at han er sterk tilhenger av privatisering av statlige selskaper og et minimum av regulering.

Mange er engstelige for at Bolsonaro vil oppheve vernet av den brasilianske regnskogen, der Norge til nå har bidratt med betydelig støtte.

Foreløpig sitter norske politikere og næringslivsledere musestille, sikkert i håp om at brasilianske velgere skal besinne seg.

Usikkerheten bør være spesielt tyngende i Equinor, som er det norske lokomotivet i Brasil. Så seint som i 2016 kjøpte selskapet andeler i en letelisens i Santos-bassenget for 21 milliarder kroner, av tidligere nevnte Petrobrás.

I årene fremover skal selskapet investere ytterligere 125 milliarder kroner i landet.

I Brasil er regelen at dersom ingen får over 50 prosent av stemmene ved første valgomgang, må de to kandidatene med størst oppslutning videre til ny omgang.

Med Lula ute av spill, ligger altså Bolsonaro an til å gå videre fra første runde. Siden 60 prosent av brasilianske velgere sier at de aldri vil stemme på Bolsonaro, er det godt mulig at seieren vil gå til den gråkjedelige sentrumskandidaten Geraldo Alckmin.

Men er det noe brasilianerne har lært seg de siste årene, så er det å ikke ta noe for gitt. Her kan mye rart skje før valget den 7. oktober.