Å være den jenten

Søviknes-saken handler om to personer. Den ene sitter i regjering. Den andre gikk nesten til grunne. Alle politiske partier kan lære av hennes historie.

Publisert:
Eirin Eikefjord
Kommentator i BT

GRÅT: 12. februar 2001 holdt Siv Jensen og Carl I. Hagen sin famøse pressekonferanse om overgrepsanklagene mot Terje Søviknes. Foto: Aas, Erlend, arkiv

24. januar 2001 stiller Siv Jensen og Terje Søviknes på TV 2-programmet Tabloid.

Frp er i krise. Det er brutt ut full maktkamp. Ryktene svirrer. De to nestlederne må forholde seg til beskyldninger om å ligge seg til topps, sexmisbruk og unge jenter.

Søviknes ser stødig inn i kamera. Han har hundre prosent ren samvittighet. Det er ingenting i hans fortid som kan skade Frp. Det er ikke et fnugg av sannhet i ryktene!

Siv Jensen nikker støttende, rister uforstående på hodet over de urimelige anklagene. De to er helt enige: Giftsprederne i Frp må settes på plass.

Men Siv Jensen vet – partiledelsen vet – at Terje Søviknes hadde sex med en full 16-åring på ungdomspartiets landsmøte året før.

Les også

I 18 år har hun levd med å være «den jenten». Nå forteller kvinnen fra Søviknes-saken om livet etter FpU-landsmøtet.

Det er to diametralt forskjellige versjoner av hva som egentlig skjedde på hotellrommet til Terje Søviknes natt til 30. januar 2000.

Terje Søviknes sa at den 16 år gamle jenten var med på det. På Frps nettsider ble episoden omtalt som «utroskap». Hun kaller det et overgrep.

Uansett: Søviknes-saken handler ikke bare om en ordførers spektakulære fall og veien tilbake. Den handler om et parti som løy og bagatelliserte, og en jente, som var 16 år, full, alene og utsatt.

I dag forteller hun sin historie i BT, og Aftenposten for første gang på 17 år.

Voldtektssaken ble henlagt på rekordtid, Frp har tatt oppgjør, Søviknes ble fjernet fra ledertrioen og har spikret lokalpolitisk pall i årevis. Hvorfor er hennes historie relevant etter så lang tid?

Kvinnen sier hun snakker nå på grunn av #metoo. Hun forteller hvordan det er å bli utnyttet av noen med stor innflytelse og et gedigent støtteapparat. Hvordan skammen preger henne fortsatt, hvordan det kjennes at Søviknes stadig dukker opp i alle kanaler. Maktmisbruk er kjernen både i kampanjen og i hennes historie.

«Hvorfor heies maktpersoner frem av sine egne etter å ha begått store feil, mens ingen bryr seg om ofrene», spør hun.

Det er et viktig spørsmål – som fortsatt er svært aktuelt.

Les også

Søviknes: – Forstår at hun har behov for å fortelle sin historie i kjølvannet av #metoo

I begynnelsen av februar i år meldte Råde Frp seg kollektivt ut av partiet, i protest mot håndteringen av Leirstein-saken.

«Jo mindre jeg vet, jo bedre», skal Frp-leder Siv Jensen ha sagt da hun fikk høre at Ulf Leirstein ville ha trekant med en 15-åring i partiet. Jensen avviser ikke at samtalen fant sted, men husker ingenting. Listhaug-rådgiver Espen Teigen (Frp) fikk både epost og SMS om saken. I likhet med alle andre involverte, har også han glemt alt.

På papiret har Frp skjerpet rutinene etter Søviknes-affæren. Men det hjelper lite å være partipolitisk norgesmester i retningslinjer hvis alle får akutt demens når det skjer noe ubehagelig.

Utbrytergruppen fra Råde oppsummerer tilstanden ganske presist:

«Vi er skuffet over at man er mer opptatt av å tilsløre og tie i hjel enn av å rydde opp i en ukultur det har vært varslet om over år», skrev de i sin pressemelding.

Tilsløring og fortielse var sentrale stikkord i Søviknes-saken også.

Les også

18 år etter FpUs landsmøte: Søker staten om erstatning

10. februar 2001 gikk Cathrin Rustøen på talerstolen på årsmøtet til Hordaland Frp. “Jeg er blitt voldtatt av en ledende tillitsmann i Fremskrittspartiet”, sa hun.

Hun hadde tatt saken opp med partiledelsen, sa hun, men ingenting skjedde.

Carl I. Hagen møtte anklagene med sedvanlig offerretorikk: Løsaktige påstander! Noe måtte være plantet i Frp for å ødelegge partiet innenfra! Ifølge Jan Arild Snoens oppsummering i Minerva og i boken “Kong Carl”, var Hagen mest opptatt av å spinne saken som en svertekampanje.

Partiledelsen sto virkelig på for å beskytte Terje Søviknes. Først satset de på å holde episoden skjult, og at jenten ikke ble trodd. Så gikk hele maskineriet inn for å dysse ned og bagatellisere. «Menn er menn”, sa Siv Jensen da VG spurte om sex med en 16-åring var et problem. På pressekonferansen gråt hun sine famøse krokodilletårer.

«Søviknes hadde blitt sittende som nestleder dersom ikke John Alvheim, Vidar Kleppe og flere andre i partiets stortingsgruppe insisterte på at han måtte gå», skriver Martine Aurdal, forfatter av Jensen-biografien «Portrett av en formann.»

Hele partiledelsen løy om saken. Det innrømmer Frp-nestor Alvheim i sin biografi.

Det er påfallende hvor raskt Trollmannen fra Os ble tilgitt av sine egne. Knappe tre uker etter at saken sprakk, var han tilbake i ordførerstolen.

Les også

Kommentar: Den skamløse kynismen

Uansett hva som hendte den natten, har kvinnen vært en ufrivillig del av norsk offentlighet i 17 år. Hun har måttet vokse opp som «den jenten», hun som lå med Terje Søviknes.

Hun har blitt diskutert av alle, men har aldri sagt sin mening. Hun har vært anorektisk, tvangsinnlagt, psykotisk, på kjøret.

Det er umulig å fastslå om problemene hennes skyldes Søviknes-episoden, men hun var utvilsomt særdeles dårlig rustet til å håndtere den.

16-åringen var også medlem av Frp. Var det noen i partiapparatet som tok vare på henne?

Carl I. Hagen hevder at han ikke kunne foreta seg noe, fordi jenten og familien hennes ikke ønsket noe oppstuss, skriver Jan Arild Snoen i artikkelen «Menn er menn».

Angivelig av samme grunn unnlot partiledelsen å ta kontakt, og partiet fortsatte å bygge opp Søviknes. Noe annet ville visst virke mistenkelig.

I mars 2011 oppdaget en gutt i FpU at Trond Birkedal hadde filmet ham og flere andre i dusjen med skjult kamera.

Siv Jensen sa at hun ikke hadde hørt noe som ga grunn til å reagere. Etter hvert innrømmet partilederen at hun hadde visst om saken i halvannet år.

I dommen mot Birkedal er det et tema at tillitspersoner i partiet trakk seg unna. Frp-toppene slo seg til ro med Birkedals forklaring, mens et mindreårig overgrepsoffer ble overlatt til seg selv.

Det går tilsynelatende en rød tråd gjennom partihistorien, fra Søviknes til Birkedal til Leirstein: Frp-toppene møter varsler om grove overtramp og tillitsbrudd med bagatellisering, løgn og passivitet. Kronprinsene i partiet beskyttes, ofrene skyves unna.

Metoo-kampanjen har avdekket at andre partier ikke er særlig bedre.

Søviknes-saken er en slags benchmark for politiske skandaler i Norge. Det er overraskende at ingen ser ut til å ha lært mer av håndteringen.

12. februar 2001 holdt Siv Jensen og Carl I. Hagen sin berømte pressekonferanse om overgrepsanklagene mot Terje Søviknes. Begge kjempet med tårene.

«Frp har en ledelse som har ryggrad også til å bære dette», sa Hagen trøstende.

17 år senere har partiet fortsatt til gode å bevise akkurat det.

Publisert: