Kriseprofitøren

Rødt er årets opposisjonsparti. Bjørnar Moxnes’ suksess kan endre norsk politikk på sikt.

SUKSESS: Partileder Bjørnar Moxnes er for Rødt rett mann, på rett sted, i et særdeles vekstfremmende klima på venstresiden. Håkon Mosvold Larsen, Scanpix

Frøy Gudbrandsen
Politisk redaktør i BT

Rødt har fått oppsiktsvekkende mye ut av sin ene stortingsrepresentant. Partileder Bjørnar Moxnes danser på Aps branntomt, og tar sammen med SV stadig nye jafs av velgermassen.

Suksessoppskriften er omtrent slik: Rødt har krystallklare meninger i et lite antall saker, som kampen mot «velferdprofittørene» og sosial dumping. I tillegg er Moxnes en mester i å mene noe sterkt om det som til enhver tid er dagens viktigste sak.

Moxnes er for Rødt rett mann på rett sted, i et særdeles vekstfremmende klima på venstresiden.

I vår var det like før han felte regjeringen, som følge av mistillitsforslaget mot Sylvi Listhaug. Én etter én støttet de øvrige opposisjonspartiene forslaget, selv om få av dem egentlig ønsket at regjeringen skulle gå på det tidspunktet.

Les også

MDGs usikre fremtid

Det er denne rollen til Rødt som er den interessante, og som på sikt kan få konsekvenser for norsk politikk. Et radikalt parti på ytterfløyen kan tvinge andre i sin retning, slik partiets mål tydelig også er.

Moxnes oppfordrer selv folk til å lese partiprogrammet. Venstresidevelgere vil lett finne mye de er enige i der, og mye er heller ikke urovekkende radikalt. Kampen mot «Forskjells-Norge» opptar folk over hele det politiske spekteret.

Det er i partiets prinsipprogram det radikale samfunnssynet kommer frem, og det er der man skal lete om man lurer på om Rødt egentlig skiller seg så mye fra SV. Det mest betryggende der er følgende sitat fra kapittelet om sosialistisk samfunnsstyring: «Retten til å kritisere og til å være uenig med myndighetene må gjelde for alle, også for motstandere av sosialisme.»

Les også

Schjelderup etter ny katastrofemåling for Ap: – Stopp kranglingen!

På sitt beste kan Rødt være gutten i H.C. Andersen-eventyret «Keiserens nye klær.» Torstein Dahle har på mange måter hatt den rollen i bergenspolitikken. En respektert, maktkritisk og selvstendig tenkende politiker, med et sunt utenfrablikk. Som evner å kritisere samtlige partier når det trengs.

Men Moxnes og Rødt har ambisjoner om å innta en langt større rolle i norsk politikk, og det er ikke utenkelig at de lykkes.

Den største konsekvensen på kort sikt, kan bli at Ap indirekte blir tvunget til å gå imot den neste EØS-relaterte saken. Det var på hengende håret at energipolitisk talsperson Espen Barth Eide (Ap) klarte å få partiet med på å stemme for Norges tilknytning til EUs energibyrå. Men EØS-skepsisen lever videre i deler av fagbevegelsen, og det er der nå Rødt har lagt ut på storstilt trålfiske.

Det er mulig at tidligere Ap-velgere kommer tilbake når Jonas Gahr Støre etter hvert får gjenopprettet roen i partiet. Men det er en fare for at velgerforflytningen mot venstre er mer langvarig. Det har vi sett andre steder i Europa.

Les også

Ble skremt av omskjæringsdebatt i MDG

Dersom veksten på venstrefløyen vedvarer, er Aps retningsvalg de neste årene uhyre spennende. Det eneste som synes rimelig klart, er at Ap har tenkt å ta en gammel dansk og gå for strammere innvandringspolitikk. Men dersom vi nå ser starten på en mer radikal bølge, vil den neste partilederen der stå tydeligere på venstresiden? Bereder Rødt nå grunnen for at Støres etterfølger blir en norsk versjon av den britiske Jeremy Corbyn?

Rent bortsett fra at det er høyst uvisst hvem en slik person kunne være (nei, Trond Giske blir det neppe), gir ytterfløyens vekst venstresiden i Ap gode kort på hånden.

Det kan i så fall bety et brudd med den mer konsensusorienterte politikken som har preget Norge, og et mer polarisert politisk landskap. Det kan også bety at regjeringsskifter innebærer større politisk endring enn det vi har vært vant med.

Men et slikt scenario åpner også opp for at Høyre virkelig får etablert seg som Norges største og moderate parti. En venstreside mer dominert av ytterfløyen er neppe dårlig nytt for Erna Solberg, til tross for at Rødts mål er å overvinne nettopp slike som henne.