Alvorlige brister

Demningen som brast tålte ikke regnet i Bergen. Det burde vært oppdaget.

Publisert:

DEMNINGEN BRAST: Det er ganske ubegripelig at ingen forsikret seg om at dammen var dimensjonert for den nedbøren man kunne forvente. Foto: Nikita Solenov

I august flommet vannet ukontrollert fra Munkebotn og ned mot Eidsvåg. Ingen ble skadet, og de materielle skadene ble mindre enn man kunne frykte. Men demningsbruddet var svært alvorlig. Det burde og kunne vært forhindret.

Årsaken til at den midlertidige fangdammen brast, er enkel: Den var ikke plass til alt vannet som strømmet inn i den, og det var ikke mulig å lede vannet trygt et annet sted. Tappelukene hadde ikke i nærheten av stor nok kapasitet til å ta unna vannet som kom.

Det er ganske ubegripelig at ingen forsikret seg om at dammen var dimensjonert for den nedbøren man kunne forvente. Ja, forsommeren var tørr, men slik dammen var bygget, var sannsynligheten stor for at den før eller siden ville briste.

Fyllingsdammer, som den som brast i Munkebotn, tåler dårlig at vannet renner over. Derfor har NVE tydelige anbefalinger til hvordan de skal bygges. De er lett tilgjengelige ved et googlesøk. På en lang rekke punkter, som er beskrevet i rapporten Instanes AS leverte byrådet tirsdag, er fangdammen svakere enn hva NVEs veileder krever. Selv minimumskrav var ikke oppfylt.

Da demningen brast, var det langt mindre vann enn det en slik fangdam må tåle.

Entreprenøren Donar AS laget en tegning av dammen de tenkte å bygge. Den ble sendt til kommunen, og så til Multiconsult, som hadde det prosjekterende ansvaret. Deretter ble dammen bygget i tråd med rådene som ble gitt.

Men det kan se ut som både kommunen og Multiconsult manglet kompetanse til å forstå at dammen Donar AS hadde tenkt å bygge hadde alvorlige svakheter. Fokuset var på at den permanente demningen skulle være god nok. I blindsonen ble det bygget en skjør dam, med omtrent like stort skadepotensial.

Et kritisk punkt var at en mur nedenfor fangdammen ble revet. En rekke personer var på stedet og kjente til at den var revet, uten at noen fra verken kommunen eller Multiconsult tilsynelatende tok innover seg hva det betydde. Risikovurderingene var basert på at den ble stående, og kunne ta imot vann hvis uhellet skulle være ute lenger oppe.

Donar AS skulle åpenbart ha bygget en bedre dam. Men mye av ansvaret ser ut til å hvile på det ansvarlig prosjekterende selskapet Multiconsult. Kommunen må kunne forvente at selskapet som er blitt tildelt et ansvar, sikrer seg kompetanse nok til å ta det.

Men det rokker ikke ved kommunens overordnede ansvar for sikkerheten. Når det blir overlatt til entreprenøren å vurdere om det skal bygges en fangdam, og det er høyst uklart hvordan beslutningen ble tatt, kan det tyde på at man ikke har hatt god nok kunnskap om risikoen ved slike dammer. Kjenner man ikke til farene, stiller man heller ikke de nødvendige spørsmålene som kan hindre dem.

Les også

Demningsrapporten: Alle aktører feilvurderte risikoen

Etter demningsbruddet er det blitt foreslått at NVE også skal godkjenne slike midlertidige dammer. Det høres ut som en god idé, for et trent øye hadde raskt oppdaget at fangdammen ikke holdt mål. En slik endring kan hindre liknende ulykker i fremtiden, men fritar ingen for ansvaret de hadde i denne saken.

Byrådsleder Harald Schjelderup (Ap) har lagt vekt på at det viktigste nå er å lære. Det er en fornuftig tilnærming, for selv i denne byen er det åpenbart mye igjen å lære om vann.