Karpe er det nødvendige lydsporet til Norge

Lær deg «SAS Plus/SAS Pussy». Lær å fly med Chirag og Magdi. Lørdag spiller de i Bergen.

Frode Bjerkestrand
Kulturredaktør i BT

NASJONALRAPPERNE: Karpe, som de kaller seg nå, er landets største og mest slagferdige musikkpolitiske konsept, og har vært det en god stund, skriver Frode Bjerkestrand. Tor Høvik

Neste år er det 20 år siden Chirag Patel og Magdi Abdelmaguid skapte konseptet Karpe Diem. Lørdag spiller de på Bergenhus festning.

Konserten er utsolgt for lengst. Jeg tror de fint kunne ha fylt festningsplenen et par ganger til.

Karpe, som de kaller seg nå, er landets største og mest slagferdige musikkpolitiske konsept, og har vært det en god stund.

Karpe kan ved første ørekast likne et typisk selvbevisst Oslo-fenomen, siden de har så tydelig ståsted i landets største og mest segregerte by.

De demografiske motsetningene mellom det melkehvite vest og det multikulturelle øst påtakelige, og viser seg i alt fra forskjellene i levestandard til antall leveår.

Denne sosiokulturelle revnen har vært Karpes hovedtema lenge.

Les også

Maktdemonstrasjon fra Karpe

Duoen er likevel relevante langt utover Oslos grenser. Få andre artister har klart å sette ord og beats til spenningene mellom det gamle og nye Norge på en så elegant og modig måte.

I tillegg til har de usedvanlig god sans for timing, markedsføring og publikumsvennlige konserter.

Det kan høres litt pretensiøst ut, men Karpe har vært fine å ty til når de vanlige ordene, politikken eller mediene har sviktet.

Chirag og Magdi var naturlige gjester ved minnegudstjenesten i Oslo domkirke da landet skulle bearbeide sjokket etter terroren den 22. juli 2011, med nydelige «Tusen tegninger».

Den saktegående sangen handler nettopp om hvordan det føles å være ung muslim i Norge, og alltid stå i spennet mellom gammel tradisjon og norsk forventning.

Så har vi det ambisiøse prosjektet «Heisann Montebello» fra 2016, et presist spark i den konservative, selvtilfredse (og hvite) norske folkesjelens rumpe.

«Hvite menn som pusher 50» er en sarkastisk hilsen til menn med makt og altfor mye selvtillit, mens «Lett å være rebell i kjelleren din» er Karpes sinteste låt noensinne.

Daværende justisminister Anders Anundsen (Frp) var naturlig hoggestabbe til dette raseriutbruddet. Men teksten var også en nødvendig diagnose over forfallet i samfunnsdebatten, all møkkaspredningen på nett, i politikk og andre steder.

Les også

Stor konsertoversikt: Desse konsertane må du få med deg i haust

Denne katalogen av krass samfunnskritisk musikk har gitt Karpe autoritet.

Ta for eksempel vårens store pop-snakkis: Den 29 minutter lange låten/komposisjonen «SAS Plus/SAS Pussy» er uten tvil årets musikalske WTF-øyeblikk.

Den norske popindustrien praktiserer stram format-fascisme. Ingen låt skal vare lenger enn tre minutter, ellers henger verken radioverter eller publikum med. Å lansere en halvtimes komposisjon i dette klimaet er ren basehopping.

Men Karpe gjør disse prefabrikkerte oppfatningene om oss lyttere til skamme. Låten har over åtte millioner avspillinger på Spotify nå.

«SAS Plus/SAS Pussy» fungerer på sine egne premisser. Dagbladets anmelder har kalt den et «rap-hørespill», som er en treffende beskrivelse.

Låten er en omfattende og dynamisk oppsummering av Karpes erfaringer som innvandrerbarn, superstjerner og politisk engasjerte kunstnere.

Den er elegant sammenskrudd, med klok bruk av oppbygging, nedtoning, brudd, melodilinjer, små samtaler og sangbare refreng.

Men viktigst er innholdet. Teksten beskriver et psykologisk paradoks: Skammen over å ha foretatt Den store klassereisen, fra foreldrenes toroms i høyblokken til fast sete på business class på hver eneste flytur.

Her er ironisk og barnslig glede over bling og fete biler, men samtidig dyp respekt og ærefrykt for foreldrenes livsreise, fra India, Pakistan eller Egypt, til utenforskap i Norge.

Karpe forteller denne kompliserte historien med selvironi, ikke med selvmedlidenhet.

Men det finnes også sårhet, som i denne sekvensen, der Magdi synger om oppveksten sin:

«For en skjennepreken vi fikk / for å ikke bukke pent for gjesten / og når jeg ser neven din / vet jeg at du ser meg i det minste / snakk morsmålet for din mors tårer / du kjenner vel til skosålen? / du kjenner vel til hva vi gjør for å fø deg?»

Les også

Myra har funnet sin egen stemme

«SAS Plus/SAS Pussy» er mettet av referanser til begreper og kulturelle fenomener.

Derfor har de laget en egen nettside til låten, der lytteren kan klikke seg inn på alle obskure ordspill, og en YouTube-video eller et nyhetsinnslag som forklarer det hele.

Det gjør at «SAS Plus» også gir en del aha-opplevelser, en pedagogisk innføring i Karpes univers.

Karpe er først og fremst et viktig band, et nødvendig lydspor til Norge på 2000-tallet. De kan gjerne dra på turne litt oftere.

Les BTs anmeldelse av Karpes konsert i Bergen i mars i år.