Hvorfor kan ikke gutter og jenter spille på samme lag?

Idretten bidrar tungt til å opprettholde kjønnsforskjeller.

Eirin Eikefjord
Kommentator i BT

DET NORSKE LANDSLAGET: Hvis fotballen ikke hadde vært så gjennomsyret av kjønnsstereotypier, ville man kanskje vurdert andre forklaringer enn at jentene ikke har nok guts, skriver Eirin Eikefjord. Bjørn S. Delebekk

Hva er den fysiske forskjellen på små gutter og jenter?

Løper guttene raskere? Er de bedre med ball? Har de en naturgitt forståelse for offside og soneforsvar?

Fungerer gutter og jenter så ulikt sosialt at de helst må holdes adskilt på idrettsbanen?

Nei.

Forskjellen er at de etter hvert skal bli menn og kvinner, som riktignok har nokså ulik fysikk. Som barn kan de helt fint spille fotball sammen.

Så hvorfor gjør de ikke det?

Forskningsinstituttet NOVA har nylig lagt frem en rapport om ungdom, kjønn og fritid.

Idretten er strengt kjønnsdelt. Det er den eneste arenaen hvor biologisk kjønn får legge premissene, konkluderer forskerne i Aftenposten.

Bortsett fra sosiale medier, har jenter og gutter få felles fritidssysler. Og i de få idrettene hvor alle er tungt representert – som fotball – blir ungene stort sett sortert etter kjønn.

De stiller ikke engang spørsmål ved kjønnsdelingen, ifølge forskerne. Så selvfølgelig er det blitt.

Les også

Å få være en del av Bergens stolthet

For noen år siden kastet den svenske idrettslederen Claes Ohlsson en brannfakkel inn på de norske gressmattene.

Han ville ha gutter og jenter på samme lag i barnefotballen – fordi forskjellene innad er større enn mellom kjønnene.

«Vi tror ikke det er lurt», svarte Norges Fotballforbund (NFF).

– Vi føler oss trygge på at den modellen vi har her til lands, med rene jentelag, er en stor suksessfaktor, utdypet NFFs seksjonsleder for barn og ungdom, Henrik Lunde.

Hvor trygge kan de egentlig være på det?

Rent sportslig er det ingen grunn til å skille gutter og jenter på banen.

Men dette handler ikke om fysiske evner. Det handler om «forventninger om oppførsel basert på kjønn», ifølge svenske forskere som har studert barnefotballen.

Forskerne mener kjønnsdelingen bidrar til å fremheve motsetninger som at guttene spiller tøft og aggressivt, mens jentenes spillestil er emosjonell og samarbeidsvennlig.

Dermed blir ideer om maskuline gutter og feminine jenter forsterket. Samtidig blir nettopp disse ideene brukt som argument for å opprettholde skillet.

Barneidretten har altså rotet seg inn i en lei sirkelargumentasjon, som opprettholder kjønnsdelingen.

Kjønnssegregeringen på banen har flere uheldige konsekvenser, ifølge forskerne.

Det begrenser relasjoner på tvers av kjønn. Rammene blir trangere. Færre passer inn. Dessuten fører det med seg skjev fordeling av ressurser.

Så hvorfor tviholder fotballforbundet på «strategien» med egne jentelag?

Les også

Flere lag i jentefotballen ut mot kretsen: – Jentene får lyst å slutte

Mange mener veksten i norsk kvinnefotball har kommet nettopp på grunn av denne strategien.

«De to tøffeste jentene kommer og spiller med guttene. Med egne jentelag kommer de ti-femten andre i klassen også», sier tidligere UEFA-topp Karen Espelund til Fevennen.

Fotball er en breddeidrett, og da er jo greit at bredde er et mål i seg selv. Men slutningen hviler på noen haltende premisser.

Man må altså være «tøff» for å delta på et guttelag. Kanskje fordi treningene er preget av herjing, bråk og bajas-stemning.

Men er det da mangel på tøffhet, eller omgangsformen som er problemet?

Er løsningen å fjerne jentene, eller gjøre noe med stemningen på banen?

Hvis fotballen ikke hadde vært så gjennomsyret av kjønnsstereotypier, ville man kanskje vurdert andre forklaringer enn at jentene ikke har nok guts.

Det kan jo tenkes at det som skremmer jentene vekk, også får små gutter til å slutte med fotball.

VERDENS BESTE: Ada Hegerberg er verdens beste kvinnelige fotballspiller. Hun spilte med gutter fra hun var seks til hun var tretten. Det var fotballtrener-moren som insisterte på det. Det er sånn jenter blir best i verden. Christophe Ena / TT NYHETSBYRÅN

På søndag møtes USA og Nederland til finale i årets fotball-VM. Ekspertene kaller dette mesterskapet et tidsskille.

Seertallene har eksplodert. Kvinnefotballen har endelig slått gjennom. Den kleine mobbingen er ikke kul lenger. Fordi kvinner spiller bra fotball.

Men tradisjonelt har fotballbanen vært guttas arena. Et sted å få fred når konene maser.

«Mange liker ikke at kvinner er i ferd med å trenge seg inn også på denne arenaen – de vil ha fotballen for seg selv», ifølge professor i idrettssosiologi Jorid Hovden.

Rene jentelag fremstilles som et produkt av omsorg for jentene. Men ideen kan like gjerne henge sammen med motviljen mot kvinner på den aller siste mannsbastionen.

I artikkelserien «Medaljer og motstand» viser Morgenbladet og Josimar hvordan kvinner som vil spille fotball systematisk er blitt motarbeidet.

Da det engelske fotballforbundet (FA) nektet å leie ut baner til kvinnelag i 1921, fulgte det norske etter som en logrende hund, ifølge Josimar.

«NFF var en organisasjon som nektet meg å gjøre det jeg syntes var aller mest morsomt i livet fordi jeg var jente», sier en av de kvinnelige fotballpionérene.

Det var stadig nye unnskyldninger:

«Kvinnelig ynde». Frykt for forplantningsevnen.

«Først var det ikke plass nok på banene. Da kunstgresset kom, var det ikke plass i garderobene. Det siste tiåret har den store unnskyldningen vært at kvinnefotballen ikke har noen kommersiell verdi», oppsummerer Morgenbladet.

Gerd von der Lippe, professor emerita i Idrettssosiologi, beskyldte nylig den mannlige ledelsen i Norges Fotballforbund (NFF) for å «leve i fotballens kjønnede 1960-tall».

At det først og fremst er omsorgen for kvinnelig talentutvikling som styrer strategiarbeidet, lyder altså nokså hult.

Les også

Sparker du som en jente?

De fleste storspillerne i årets VM-tropp har spilt med gutter. Og de var ikke akkurat benkeslitere.

Ada Hegerberg, Champions League-helt og Ballon d’Or-vinner, spilte med gutter fra hun var seks til hun var tretten. Det var fotballtrener-moren som insisterte på det. Det er sånn jenter blir best i verden.

Barcelona-spiller Caroline Graham Hansen var på guttelaget helt til hun fylte femten. Hun drømte om å spille for A-laget til Lyn. På herrelaget.

«Som barn tenker du ikke så mye over om du er gutt eller jente», sier hun.

Det er sant. Det er de voksne som er mest opptatt av sånt.

De voksne som snakket med de svenske forskerne påsto at det ikke var mulig å organisere barnefotball på tvers av kjønn, fordi jentene ikke vil få ballen og barna ikke vil synes det var gøy.

De ansvarlige for barn og ungdom i Norges Fotballforbund trekker frem at jentene helst vil være sammen med en jentegjeng, og kaller det en suksessoppskrift.

Den egentlige suksessoppskriften kan like gjerne være at gutter og jenter spiller på samme lag.

Men det finner vi aldri ut av hvis vedtatte sannheter får styre.