Manneland

Hei, damer i Vestland, dere har et oppdrag: Still til valg om fire år og ta over makten.

Frøy Gudbrandsen
Politisk redaktør i BT

EN AV FÅ: Sara Sekkingstad (Sp) blir ordfører i Alver. Hun er dermed en av altfor få kvinner som får den mektigste posisjonen i vestlandskommunene de neste fire årene. Tor Høvik

I Bergen gikk ni av tolv partier til valg med en mann på topp. Kun tre små partier, Rødt, Partiet de kristne og Pensjonistpartiet satte en kvinne øverst på listen.

Nei, det er ikke lett for partiene å samkjøre når de velger hvem de skal ha på topp. Helt jevn kjønnsbalanse kan vi ikke regne med.

Dette valget var likevel en provokasjon mot kvinnene i byen. Det er slikt som dette som gjør flinke piker til sinna kvinner.

Les også

Sjekk ordførerkartet for Vestland

Enda drøyere er valgresultatet i kommunene i Vestland. Når forhandlingene begynner å bli ferdige rundt omkring, ser kartet direkte ille ut:

30 av 36 ordførere er menn.

Forhandlingsresultatet, når syv kommuner gjenstår, er at bare seks damer er blitt ordfører.

Tilfeldig?

Nei. Denne skjevheten er systematisk. Lokalpolitikken er ikke likestilt.

Les også

Søviknes: – I’ll be back

Selv noen av stedene der partiene stilte med mange kvinner på topp, ender mystisk nok forhandlingene med at mannen sitter igjen med ordførerkjedet.

Forklaringene er sammensatt, og det er ikke partienes skyld alene at det er flest menn som blir ordførere. Det handler om alt fra likestilling i hjemmet til møtetidspunkter.

Som forsker Dag Arne Christensen peker på, sier flere kvinner nei til gjenvalg. Mennene ender opp med å opparbeide seg mer erfaring i politikken, som igjen øker sannsynligheten for at de blir ordfører.

Dette er ikke et nytt fenomen, men det er neppe blitt bedre med hets, sjikane og et hardere debattklima.

Det hjelper heller ikke noe særlig at det er sterke kvinner i andre posisjoner.

Ordføreren er den desidert mest mektige personen i kommunene, stort sett som den eneste fulltidspolitikeren.

Den store valgvinneren i 2019 var verken Sp eller MDG, men mennene. Men hva gjør man med dette?

Det er for seint å gjøre noe med posisjonene i denne omgang. Det eneste som nytter er å forberede seg til neste valg – om fire år.

Partiene må gå i seg selv nå: Hva kan de gjøre for å sikre at Vestland får et ras av kvinnelige ordførere i 2023?

Les også

Nå er det klart: Han blir Vestlands nye ordfører

Det er i hovedsak partiene selv som sitter med løsningen, selv om de ikke har hele skylden. Og hvis vi ser på hvilke partier som ender opp med ordførerne i Vestland, er det tre partier som skiller seg ut: Høyre, Ap og Sp. Skal kjønnsbalansen bli bedre, må disse tre partiene sikre seg mange nok kvinner på topp før neste valg.

Antakelig er det en hel haug med tiltak som skal til. Nominasjonskomiteene bør tenke dristigere. Møtetidspunkt kan legges om. Partiene må gjøre mer for å hindre hets, og de som utsettes for det må få mer støtte.

Ja, det finnes noe å glede seg over. Som at det er omtrent like mange kvinner som menn i Bergen bystyre. Og at kvinner tar over noen av de største kommunene, som Alver og Bjørnafjorden.

Men det er ikke nok.

Vi kommer ikke unna at flere dyktige kvinner rundt omkring i hele fylket må ta opp kampen om de viktigste politiske posisjonene. Damene i politikken må gjøre mye av denne jobben selv, ved å insistere på å få den gjeveste plassen. De må rett og slett ta et ansvar på vegne av fellesskapet.

Den skjeve kjønnsbalansen er pinlig og provoserende i år. Det kan bare ikke skje igjen om fire år.