Norge trenger en «Black history month»

Jørgen Thormøhlen tjente seg rik på slavehandel. Som takk fikk han Møhlenpris kalt opp etter seg. Nordmenn vet ikke nok om innvandrernes historie i landet.

Publisert Publisert

Afrikanere har vært i Norge fra lenge før Norge fikk sin egen grunnlov. Men når vi snakker om innvandring til Norge, så begynner fortellingen alltid fra 1970, skriver gjestespaltist Irene Kinunda Afriyie. Foto: Odd E. Nerbø (arkiv)

  1. Leserne mener

Som mørkhudet i Norge på 1600-tallet vakte Christian Hansen Ernst oppsikt. Han var først i tjeneste hos kongens stattholder, men i 1681 ble han utnevnt til postmester i Kragerø.

I 1683 fikk han det veldig viktige embetet som byens veier og måler. Visstnok var denne afrikanske mannen så populær blant damene at han i 1694 ble drept – antakelig i et sjalusidrama.

Afrikanere har vært i Norge fra lenge før Norge fikk sin egen grunnlov. Men når vi snakker om innvandring til Norge, så begynner fortellingen alltid fra 1970.

Afrikanere har vært i Norge i mer enn fire hundre år, og gjennom disse årene har de gjort alt mulig for Norge. De har vært postmestre, sjømenn, soldater under napoleonskrigene, bønder, musikere, slaver og mye annet.

Men vil vi innrømme det eller anerkjenne dem? Vi lærer ikke om dem på skolen engang.

Les også

Irene Kinunda: Kulturen rundt det å få barn i Norge oppmuntrer ikke til å føde

Vi vet at nordmenn både bygde og eide skip som fraktet slaver. En av bergenserne som tjente seg rik på slavehandelen, har ikke bare fått en gate oppkalt etter seg, men en hel bydel.

Thormøhlens gate og Møhlenpris er oppkalt etter Jørgen Thormøhlen som spilte en veldig viktig rolle som forpakter av koloniene i Vestindia og Vest-Afrika. Han jobbet med slavehandel både for riket og som privatperson i 27 år.

Men hvem prater om den historien i dag? Og hvordan skal vi forsikre at historien aldri gjentar seg når vi ikke er bevisst på fortiden?

Historie er viktig fordi den forteller oss hvorfor ting er som de er. Men selv om vi kan lære mye av historien, forteller den oss ikke hvordan fremtiden skal være. Fremtiden er for oss å bestemme i dag med kunnskap som kompass.

Det er utrolig hvor mye krig mot innvandring har til felles med slavetiden.

Innvandrerkritikere er mot innvandring til Norge og mener de som allerede bor i Norge skal assimilere seg. For eksempel kom forfatteren Halvor Fosli med ønske om at innvandrere bør bytte sine utenlandske navn med norske, og at de gjerne bør gifte seg med nordmenn.

Norge har aldri vært flink til å feire sitt kulturelle mangfold. Samer og tatere ble tvunget til assimilering. Afrikanere ble også assimilert.

Les også

Irene Kinunda: Er du først norsk når du forstår svenskevitser?

Nordmenn hadde slaver i kjelleren og som i resten av verden ble mange døpt, konfirmert og fikk navn etter eieren. Selv etter at de ble frie, brukte de vestlige navn.

Ting har kanskje ikke forandret seg så mye som vi vil? Argumentene folk brukte for å ikke slutte med slaveri var at det ikke ville være bra for økonomien. De samme argumentene bruker vi dag også når det snakk om innvandring. At innvandring koster Norge dyrt.

Norge kan selvfølgelig ikke ta imot alle, men tar vi ansvar for det vi gjør som bidrar til migrasjon og moderne slaveri? De største drivkreftene bak innvandring fra utenfor EU er krig, organisert kriminalitet, klima og mental kolonisering.

Les også

Irene Kinunda: Vi blir snikamerikanisert

Norge er kanskje mest kjent for fredsprisutdelinger, men Norge tjener også milliarder på produksjon og salg av våpen. Organisert kriminalitet er stort problem i helt vanlige bedrifter.

Når det gjelder klima, mener eksperter at vi trenger fire kloder hvis alle skal leve som nordmenn.

Mental kolonisering handler om konsekvenser av kolonitiden. Afrika fikk nye grenser av europeere på Berlinkonferansen i 1885. Problemet er at disse grensene er feil og har ført til mange problemer for afrikanere frem til i dag.

Norsk historie mangler blant annet anerkjennelse av afrikanere som har vært i Norge fra starten av. Derfor bør Norge adoptere «Black history month» fra USA.

«Black history month» er en årlig begivenhet der målet er å gjøre historien til den svarte delen av USAs befolkning mer kjent.

Det er mye bedre enn alt annet som Norge har hentet fra USA. Vi har fått Black friday, Valentine, Baby shower og Halloween. Dette er tradisjoner som er bare er med på å forsterke forbrukersamfunnet, mens «Black history month» kan gjøre oss klokere.

Da kan vi gi oppmerksomhet til mennesker som har blitt glemt i historien.

Publisert