Stormvarsel

Politikernes løfter om større forsvarsbudsjett er gitt uten en følelse av at det haster.

STILLE FØR STORMEN: Det er stille om sikkerhetspolitikken. Men sjansene for at det blåser opp til storm fra øst like etter at valget er over er absolutt til stede, skriver gjestekommentator Ståle Ulriksen fra Sjøkrigsskolen. Arkivfoto. Stian Rønningen / Forsvaret

Ståle Ulriksen
Forsker på Sjøkrigsskolen

Selv om den norske forsvarsdebatten har vært friskere enn vanlig det siste året, reflekteres det dessverre ikke i den pågående valgkampen. Det er stille om sikkerhetspolitikken. Men sjansene for at det blåser opp til storm fra øst like etter at valget er over er absolutt til stede. For den 14. september starter Russland en varslet militær øvelse, Zapad 2017. Zapad, som betyr «vest», gjennomføres hvert fjerde år. I år skal den gjennomføres delvis i Russland, delvis i Hviterussland. Det har skapt frykt.

Øvelser er helt nødvendige for at militære organisasjoner skal fungere. Men hvilke scenarioer som faktisk øves sier mye om hvilke utfordringer og trusler en stat ser for seg. For et tiår siden handlet de fleste øvelser både i Nato og i Russland om å håndtere mindre konflikter i urolige områder. Da øvde også de ulike forsvarsgreinene mer hver for seg. Nå øver de i mye større grad på klassisk krigføring og dermed mer sammen i fellesoperasjoner. De russiske styrkene øves nå for en krig mot Nato.

Les også

Kun 37 prosent mener Forsvaret er av god kvalitet

En øvelse i 2015 brukte for eksempel et scenario med angrep på deler av Norge, Sverige, Finland og Danmark. Hensikten var angivelig å gjøre det umulig for Nato å forsterke Estland, Latvia og Litauen. Store øvelser er dyre, derfor sier omfanget mye om hvordan stater prioriterer forsvaret. Russland øver nå mye mer enn Nato og signaliserer med all mulig tydelighet at Russland ønsker å bli tatt alvorlig som en militær stormakt. Av og til blir også øvelsene brukt til å forberede en faktisk militær operasjon. Noen måneder før Russland annekterte Krim ble store styrker øvet i Zapad 2013, de samme styrkene som brukt i operasjonene mot Ukraina. Og nå frykter flere forskere i Hviterussland at russerne vil bruke Zapad 2017 til å etablere et permanent nærvær i landet for å styrke sin innflytelse og kontroll.

Rett etter den kalde krigen ble det laget et regelverk i Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) som skulle skape sikre sikkerhetspolitisk og militær forutsigbarhet. Avtalen om konvensjonelle våpen i Europa var en viktig del av dette. I 2015 trakk Russland fra avtalen. En annen viktig del av OSSEs regelverk var Wien-dokumentet. Det sier at militære øvelser skal varsles i god tid, og at statene kan sende observatører til hverandres øvelser om disse omfatter mer enn 13.000 soldater.

Les også

Ny instruks gir direktelinje mellom politiet og Forsvaret

Russland forholder seg fremdeles formelt til dette. Men da Zapad 2013 ble gjennomført meldte russerne den inn som mange øvelser, alle med færre enn 13.000 mann. Vesten oppfattet naturligvis dette som juks. Finske kilder anslo at inntil 90.000 soldater deltok. Også nå hevder russerne at øvelsen bare omfatter i underkant av 13.000 soldater. De tillater bare overflatiske inspeksjoner. Men mange, inkludert Litauens forsvarsminister, tror antallet soldater vil komme opp i 100.000. I så fall mister regelverket i OSSE all relevans. Sikkerhetsnettet rakner.

Det er ikke bare russerne som øver. NATO-styrker, også norske, vil delta i øvelser både i Sverige og Ukraina i september. I Østersjøen begynner Northern Coasts 2017 den 8. september med Sverige som vertsnasjon og stor deltakelse fra Nato. Den avsluttes 21. september. Men like etter starter svenskene sin største øvelse på mange år. Da skal 19.000 svenske militære øve sammen med styrker fra Finland og seks NATO-land i Aurora 17. Begge øvelsene ser ut til å være designet for å møte et slikt angrep russerne øvde på i 2015.

Samtidig skal 1800 soldater fra 11 NATO-land, Moldova og Georgia øve sammen med ukrainske styrker. Og i forrige uke ankom rundt 2500 kjøretøyer fra US Army, inkludert panser og artilleri, havnebyen Beaumont i Texas. Derfra skal de skipes til Europa. Utskipningen markerer amerikansk støtte til Nato, men er også en test på hvor fort US Army faktisk kan forsterke sine allierte i Europa.

De fleste øvelsene er planlagt lang tid i forveien og gjennomføres med jevne mellomrom. Slik sett er mye av aktiviteten rutine. Da kan også militære talspersoner forsikre om at øvelsene i øst og vest ikke har noe med hverandre å gjøre. Men selvsagt har de det. Både innholdet og størrelsen på øvelsene viser at spenningen og mistenksomheten øker. Øvelsene har også et større omfang og koster betydelig mer enn tidligere. Og på begge sider heves beredskapen når man vet at motparten kjører store øvelser. Slikt skjer ikke uten at de involverte statene tror at faren for krig har blitt mye mer reell.

Så er spørsmålet da – i hvilken grad tar norske politikere denne utviklingen på alvor? De største partiene har alle vedtatt at forsvarsbudsjettet skal opp til to prosent av brutto nasjonalprodukt, slik Norge har lovet i Nato. Men løftene synes gitt uten entusiasme eller følelse av at det haster. I mellomtiden fortsetter utformingen av fremtidens forsvar innenfor langt snevrere budsjettrammer enn de lovede. Dermed svekkes Forsvaret. Det er ikke så lurt å la være å betale forsikringspremien når mulig storm er varslet.