Lyst til å bli journalist?

Stadig oftere dukker journalistikken opp på listen over bransjer i solnedgang. Men journalistikken har knapt vært mer levende.

Rett som det er blir jeg kontaktet av unge studenter eller skoleelever som lurer på hva de skal drive med i livet. For noen år siden handlet spørsmålene om hvordan de kan bli journalist. Nå handler de like ofte om hvorvidt jeg synes de bør satse på et slikt yrke, underlagsdømt som det er. Får de jobb, de nye journalistene?

Og er yrket det de drømmer om, eller er det bare en evig klipp-og-lim-virksomhet, foran en PC-skjerm, langt unna både hendelser og mennesker? Og om yrket overlever, blir det da noen redaksjonelle miljø igjen å jobbe i? Eller blir det, som medieguru Jeff Jarvis spådde under Nordiske Mediedager denne uken, enkeltjournalister som må hjelpes av mediekonsernene til å tjene penger på innholdet de lager?

Journalistyrket er i dramatisk forandring

UNDER MEDIEDAGENE kunne vi også høre sjefredaktør i Aftenposten Hilde Haugsgjerd, og sjefredaktør i VG, Bernt Olufsen, pludre om tidligere tider. Budsjettene kom først til redaksjonene midt på 80-tallet, og pengene satt løst i alle ledd. Helikoptre, skyhøye reise— og barregninger, lav terskel på å få møte nasjonale og internasjonale profiler - romantiseringen av journalistyrket bygger på de hemningsløse årene i den ressurssterke delen av norsk presse.

Fremdeles trekkes unge mennesker til yrket på grunn av dette bildet av spenning, variasjon og uforutsigbarhet. Det å få være midt i begivenhetenes sentrum - eller å være den som utløser begivenheten - er en av de klassiske karakteristikkene ved journalistyrket. Og slik skal det være.

MEN YRKET ER i dramatisk forandring. Det siste året er hele profesjonen blitt nederlagsdømt på grunn av finanskrise, overgangen fra papir til nett, og konkurransen fra publikums bidrag til offentligheten. Budsjettene er ikke som de var hos noen av oss, og vi utfordres jevnlig: Hva skjer med kvaliteten på journalistikken når budsjettene kuttes? Har journalister rom for å jobbe grundig nok med sakene, og vil journalistikken overleve som vi kjenner den?

SPØRSMÅLET ER OM endringene i yrket er ensbetydende med dårligere kvalitet. Spørsmålet kan illustreres ved å dissekere noen populære myter, som dukker opp selv på mediebransjens egne møteplasser:

  • Nettjournalistikk er i sin natur mer lettvint enn papirjournalistikk.
    Feil. Nettjournalistikk vil bestå av en dose klipp og lim, for den skal oppdatere oss på alt som skjer, også i andre nyhetskilder. Men de beste utvikler ny journalistikk på nettets premisser. Grafikken, som Amanda Cox i New York Times viste frem under mediedagene, viser hvor vi skal. Nye verktøy og metoder gir muligheter innenfor journalistikken som vi knapt aner rekkevidden av, noe BTs Faktasjekk er et eksempel på.
  • Papiravisenes opplag faller fordi kvaliteten er blitt dårligere.
    Feil. Sammenligner vi utgaver av BT fra ti år tilbake med dagens utgaver, er dagens utgaver overlegne i kvalitet. Det samme gjelder VG og andre aviser. Avisene er prioritert tydeligere, og vi går grundigere inn i sakene vi velger å trykke. Hendelsene er flyttet til nettet, og de likegyldige løypemeldingene fra alskens prosesser er kuttet ut. De gode avisene trykker færre, men bedre utviklede saker. Men med en bredbåndsdekning som har økt fra et par prosent til over 80 prosent i Norge på ti år, sier det seg selv at konkurransen aldri har vært tøffere. Kravet til kontinuerlig oppdatering og dermed opplevelsen av kvalitet, har endret seg dramatisk.
  • Kutt i budsjettene betyr automatisk at færre må gjøre mer, med dårligere kvalitet.
    Feil. Det kan også bety at vi må gjøre nødvendige endringer raskere enn vi ellers ville gjort. Papiravisene må planlegge innholdet både uker og dager i forveien hvis de skal klare å utvikle egne nyhetssaker, og presentere dem på en måte som gjør at mange nok lesere orker å lese dem. Vi kan ikke lage like mange saker, med like mange tema som før - det er det prioritering betyr - men det betyr ikke at kvaliteten på det vi leverer fra oss må gå ned. Tvert imot. Når Bergens Tidende nok en gang får utmerkelsen Årets Avis, er forklaringen blant annet at BT har jobbet lenge med moderne journalistisk metode og presentasjonsteknikk. Det må vi gjøre mer av nedgangstider, ikke mindre.

SÅ HVA SVARER VI de unge menneskene som drømmer om et journalistyrke i stadig endring? Yrket beveger seg et godt stykke unna helikopterturene og de fancy hotellene. Men engasjementet og interessen for samfunnet vårt må være der. Det må også interessen for språk, etikk og metode. Men i tillegg vil fremtidens journalister ha kompetanse som vi i de gamle papirhusene knapt klarer å forestille oss. De må være plattformnøytrale i sin innstilling, men forstå hvordan de kan bruke dem til å få frem god journalistikk. For journalistikken er ikke død, selv om deler av den for tiden svinser litt rundt i veikrysset som også leder til solnedgangen.

Hvordan tror du journalistikken vil endre seg fremover? Skriv et innlegg nedenfor.

Trine Eilertsen