Det er drittvær vi skal leve av

Havvind kan bli et tapsprosjekt. Men tiden for trygge valg er over. Norge må ta sjansen på at det blir et eventyr.

Frøy Gudbrandsen
Politisk redaktør i BT

HAVVINDMØTE: Statsminister Erna Solberg inviterte de viktigste aktørene innen havvind hjem til Bergen tidligere denne uken. Det må tolkes som en markering av at regjeringen skal satse mer på å utvikle havvind til en ny industri. Bjørn Erik Larsen

Statfjord-feltet i Nordsjøen er snart tomt for olje og gass. I løpet av få år stenges feltet ned. Inntjeningen på feltet har vært vanvittige 1500 milliarder kroner, ifølge Stavanger Aftenblad.

Det som blir presentert som nye industrieventyr blir fryktelig jordnære sammenliknet med slike tall.

Til gjengjeld blir det både spennende og farefullt fremover. Høy risiko, stor konkurranse og gode sjanser for å tape penger. Dette er det nye Norge.

MÅ KASTE SEG PÅ: Havvind kan bli en drivkraft i norsk økonomi en gang i fremtiden. Anslaget er at flytende havvind blir lønnsomt om rundt 15 år. Det forutsetter at norske aktører kaster seg på lenge før den tid. Marvin Halleraker

Denne uken samlet statsminister Erna Solberg en rekke industritopper i havlaboratoriet på Marineholmen. Sjefene i Equinor, Kværner, Aker Solutions, Fred Olsen, Aibel, DOF og en drøss andre snakket om hvordan man får til en norsk satsing på havvind.

Å samle toppene, eller kanskje troppene, på spinkle stoler på et betonggulv skal ha vært et forslag fra UIB. Serveringen var kaffe og nøtteblanding.

Et nøkternt lokale, nærmere en garasje enn et møterom, var et snedig sted å legge møtet. Gevinsten ved å satse tungt ligger trolig langt, langt fremme. Anslaget er at flytende havvind blir lønnsomt om rundt 15 år.

Les også

Equinor skal utvikle verdens største havvindpark

De store selskapene bør ta det som et hint: legg vekk lakkskoene hvis staten skal støtte dere med mange milliarder. Den gratis lunsjen får komme seinere.

For det er det som er tilfellet her. Equinor og de andre som står bak prosjektet Hywind Tampen har fått hele 2,3 statlige milliarder for at olje- og gass skal produseres med fornybar energi.

Ja, det er en viss ironi i dette, men gitt at petroleumsproduksjonen skal fortsette, betyr havvindturbinene langt lavere norske klimautslipp. Dessuten kan de samme vindparkene brukes til å produsere hydrogen, som vil være helt avgjørende om skipsfarten skal bli utslippsfri.

EGNET LOKALE: Statsministerens møte fant sted i Norges Havlaboratorium, som minner mer om en garasje enn et eksklusivt møterom for industritoppene. Bjørn Erik Larsen

Skal Norge eie på havvind, må noen ta sjanser. Det store fellesskapet – staten – må tåle risiko. Men ikke alene.

Og det var det som lå i luften på toppmøtet: Norge er lite i den store sammenhengen. Skal man klare dette, må alle kjøre på.

Norge begynner på ingen måte på bar bakke innen havvind. Mange bedrifter har jobbet med både vindkraft generelt og havvind spesielt i en årrekke.

Det er ikke på slump at Equinor nå skal bygge verdens største havvindpark på Doggerbank i Nordsjøen.

Les også

Hallelujamøte om havvind

Men dette er på grunt vann, der vindmøllene står på bunnen. Det er bokstavelig talt på dypt vann Norges store konkurransefortrinn ligger.

Og i overført betydning er det nødvendig å kaste seg ut på dypet for å utnytte det.

Hvis det er én ting som kjennetegner dette landet, så er det vel vær og vind. Andre setning i nasjonalsangen trekker nettopp frem at kysten er forblåst. Drittværet er blitt en gedigen fordel.

Den beste, heftigste vinden finnes der havet er dypt, men kostnadene ved å produsere strøm av den, er i dag altfor høy.

Det andre fortrinnet Norge har, i tillegg til uendelig med vind, er kunnskapen om dypet. De kloke hodene i oljenæringen og i leverandørindustrien, er akkurat det som trengs for å kuppe havvinden.

Les også

– Havvind er neste kapittel for havnasjonen Norge

Intet mindre enn den perfekte næringen å omstille seg til. Å gå fra energiproduksjon i Nordsjøen til energiproduksjon i Nordsjøen, er vel så bra som det kan bli.

Men så var det den risikoen. Blir dette noe å leve av? Vil det faktisk bli lønnsomt å lage strøm i havet? Er det realistisk å satse på fortsatt energiproduksjon i Nordsjøen?

Svaret er kanskje. For Norge er ikke alene om å satse på vind. Skal dette virkelig bli et industrieventyr med mange arbeidsplasser, skal mye klaffe.

Det ligger an til et teknologiutviklings-race, der land som Tyskland, Danmark og Nederland allerede er store.

FORVENTER MER: Harald Solberg fra Norges Rederiforbund og Stein Lier-Hansen fra Norsk Industri ba regjeringen gjøre mer for å utvikle havvind i Norge, blant annet legge til rette for at det finnes et marked for strøm fra flytende havvind. Bjørn Erik Larsen

Ett ord gikk igjen på statsministerens møte: Hjemmemarked. Norsk Industri og Norges Rederiforbund foreslo en rekke konkrete grep for å få fart på havvind. Å legge til rette for at det finnes et marked for elektrisiteten fra havvind var et av dem. Bare da kan dette bli en vesentlig industri, basert på norsk teknologi.

Det kan gjøres på minst tre måter: 1) Det kan stilles krav til at olje- og gassproduksjonen elektrifiseres. 2) Skatteregimet kan endres slik at staten tar en større del av risikoen for investeringer i annen energi enn olje og gass. 3) Staten kan gi mer direkte støtte gjennom Enova (slik de allerede gjør).

Det er for tidlig å si noe om hva som kom ut av møtet i Bergen. Forhåpentlig var dette Erna Solbergs måte å slå i bordet på, for å si til norsk næringsliv at dette skal regjeringen satse på. Skal man vinne noe som helst, må man ta noen slike sjanser.