Når alt går i svart

Lærdals-brannen er en ekstrem ulykke, på mange måter.

Frode Bjerkestrand
Kulturredaktør i BT

_DSC9657.jpg ELIAS DAHLEN

Det er svært sjelden storbranner berører private hjem i et kompakt lokalsamfunn i denne skalaen. Illusjonen om at alle verst tenkelige til­feldigheter aldri slår til akkurat samtidig, må vi trolig legge fra oss.

Brannen i Lærdal ødela også mulig­heten til å tilfredsstille et av de mest akutte behov i slike situasjoner; å gi nær familie, slekt, venner, bygdesamfunn, fylke og landet for øvrig rask, detaljert og sannferdig informasjon om katastrofens konsekvenser.

Både strøm og mobilsamband ble slått ut av brannen. Ti basestasjoner fra Fodnes til Borlaug gikk i svart. Fasttelefonene mistet kontakten med omverdenen. Bildene av Telenors bygg i Lærdal er talende; der står bare grunnmuren og en kullsotet mast igjen.

Kommunikasjonssjef Knut Sollied i ­Telenor sier til NRK at han ikke kan erindre noen ulykke med så kompakt utfall for all kommunikasjon.

— Det har ikke skjedd før, at både mobil og fasttelefoni er blitt slått ut av brann, sier han, nesten skyldbetynget. Også hos Telenor var en Lærdals-brann utenkelig, helt til i går.

Det hjalp heller ikke på beredskapskommunikasjonen at Lærdal kun er forsynt med gammelt nødnett. Det mye omtalte nye nødnettet kommer ikke til denne delen av fylket før neste år.

Når logistikken blir slått så massivt ut som dette, forsterkes det allerede påtrengende behovet for presis og løpende informasjon. Derfor vil NRKs prioriteringer i går formiddag i ettertid stå som en formidabel tabbe.

Landets statseide og lisensfinansierte kringkaster og desidert største nyhets­organisasjon valgte å sende skøyter, langrenn og alpint på sine tre kanaler i timevis, før det gikk opp for dem at Lærdal ligger i Norge.

Riktignok avbrøt NRK sportssendingene et par ganger for «ekstrasendinger» fra hendelsen, akkurat slik de gjorde på 1970-tallet. Men det var ingenting «ekstra» med brannen i Lærdal.

I hele går var dette Den store saken i hele nasjonen, og den innstendige formidlingen av særnordisk vintersport i en så kritisk stund fremsto bare som ufølsom og krenkende.

NRK Sogn og Fjordane gjorde en god innsats direkte på riksradioen, men så dramatiske nyheter gjør seg definitivt bedre med bilder til.

Dette leder igjen til spekulasjoner om unnvikende ledelse, og om at grisedyre sportsarrangement og hårsåre sponsorer har forrang på Marienlyst. Uansett sementerer NRK oppfatningen om seg selv som en svært Oslo-sentrert organisasjon.

TV 2 Nyhetskanalen hadde dermed de lange sendeflatene for seg selv i timevis. Slik viste kanalen nok en gang sunt ­journalistisk folkevett, og hvorfor den er så viktig for TV 2s omdømme.

Andre medier gikk også i baret, på jakt etter informasjon. En stund var VGs nettside svært talende for situasjonen.

Øverst på siden sto det: «Siste: Droner hemmer brannhelikoptre.» Lenger nede fant man denne saken: «VGTV: Se brannen fra luften». Uten at VG-desken forsto det, kan VG selv ha vært opphav til sin egen nyhet.

Oversiktsbildene kunne VG bare ha fått fra drone-opptakene, som skal ha hindret helikoptertrafikk mens katastrofen utspilte seg. I så kritiske situasjoner kan altså mediene i verste fall selv bidra til at redningsarbeidet blir forkludret.

Både nødetater, teleleverandører og ­medier vil sikkert gå noen runder med seg selv de neste dagene, for å prøve forstå hva som skjer når alt går i svart, slik det gjorde i Lærdal.

For NRK er spørsmålet kanskje enkelt: Hvorfor har ikke landets største medie­organisasjon egen nyhetskanal?

For andre vil spørsmålene åpenbart være mer krevende. Lærdals-brannen viser hvor totalt avhengige av digital kommunikasjon vi er blitt, og hvor hjelpeløse vi kan være når strømmen går.

Det gjør det kanskje enda vanskeligere å forberede seg på det utenkelige.