Gi Hareide tid

KrF eier ikke lenger noen saker. Partiet må finne politikken først, så velge side.

Frøy Gudbrandsen
Politisk redaktør i BT

KRISE: Om KrF har én fordel i krisen, er det at Knut Arild Hareide har partiet i ryggen. Foto: Heiko Junge, NTB scanpix

Pål Kårbø, avtroppende fylkesleder i Hordaland KrF, vil inn i regjering. Det må være konklusjonen etter et katastrofalt valg i 2017, er budskapet hans til NRK og Klassekampen.

Han har rett i at fremtiden til KrF ligger i regjering, men det ville være direkte uklokt å kaste seg panisk inn i regjering med det første. KrF er i en eksistensiell krise, og det er et åpent spørsmål hvorvidt Norge har et relevant kristendemokratisk parti etter neste stortingsvalg.

Det er lett å forstå utålmodigheten, særlig fra Kårbø, som har ivret for at KrF skal samarbeide mot høyre lenge.

I valgkampen fikk partileder Knut Arild Hareide knapt svare på andre spørsmål enn hvem han ville i regjering med. Slik er det til dels fortsatt, det viser oppmerksomheten Kårbø nå får for å gjenta sitt gamle standpunkt. Den eneste måten å slippe unna spørsmålet på, er også å ta et klart valg.

Les også

Nytt Høyre-forslag: Ja til å hjelpe single til å få barn, men nei til eggdonasjon

KrF har mange problemer, og det største har partiet selv innsett: En tydelig politikk. Hareide var også selvransakende i sin tale til landsstyret tidligere denne måneden: «Eg trur verkeleg at KrF har den beste politikken, men me må også tørre å stille oss nokre ærlege spørsmål om me gir gode nok svar på det veljarane er opptatt av,» sa han.

Stortingsvalgundersøkelsen viser denne utfordringen tydelig. KrF eier ikke lenger en eneste sak. Sakseierskapet til barne- og familiepolitikk er skuslet bort. I 2001 mente 28 prosent av velgerne at KrF hadde best politikk på det området. Nå er andelen falt til 18 prosent. Partiet har også mistet troverdighet i eldrepolitikken.

Til tross for at KrF forsøkte å markere seg i skolepolitikk i valgkampen, er det kun tre prosent som mener de har den beste politikken på det feltet.

Noen av sakene KrF står rimelig alene om, som kampen for menneskeverdet, kommer ikke frem i statistikken. Likevel er utviklingen i sakseierskap såpass sørgelig lesing for KrF, at det bør sette alle øvrige problemer i skyggen.

Mer tid: I valget gikk det nedover med KrF. For å finne veien opp, må partiet bruke mer tid på ny politikk. Her er partiledelsen på lekelandet Baluba i valgkampen. Foto: Nikita Solenov

KrF trenger desperat mer synlighet, og kanskje hadde velgerne ment politikken deres var bedre om den hadde kommet bedre frem.

Regjeringsdeltakelse er den åpenbare løsningen på dette problemet. Vippeposisjonen på Stortinget, som KrF har i dag, gir makt. Det er likevel ingen drømmeposisjon. Det er lett å fremstå som sabotør mer enn som en konstruktiv samfunnsbygger.

En uheldig bivirkning er også at Hareide blir sett på som en noe nærere alliert med Ap enn han er i virkeligheten: De gangene KrF stemmer mot regjeringen får mer oppmerksomhet enn de gangene de støtter den.

Det fremstår likevel som en prekær oppgave å finne ut hva i all verden KrF skal gjøre med regjeringsmakt, om de får den.

Når politikken er på plass, gir kanskje svaret seg selv om hvem partiet bør samarbeide med. For et sentrumsparti, som stort sett forholder seg til andre skillelinjer enn de øvrige partiene, er det ikke selvsagt.

Les også

KrF under sperregrensen i ny VG-måling

Hvor ligger flest potensielle KrF-velgere? Det strategiske spørsmålet er helt avgjørende for partiet fremover, men velgerdata gir ingen klare svar. I stortingsvalget mistet partiet omtrent like mange velgere til begge sider. De mistet særlig velgere til Senterpartiet, Høyre og Frp.

Mistet KrF velgere til regjeringspartiene fordi Hareide lente seg såpass mye inn til Støre i valgkampen? Ville de mistet like mange om han viste enda tydeligere støtte til Solberg? Hva mener egentlig de som gikk til Sp om hvem KrF bør samarbeide med?

Istedenfor å lete etter svar som ikke finnes, gjør KrF klokt i å følge planen Hareide nå legger opp til. Gitt det skandaløst svake valgresultatet, er det nesten forbausende få som stiller spørsmål ved Hareide som partileder. Men om partiet har en vesentlig fordel i krisen, er det nettopp at han har partiet bak seg.

Nå gjelder det bare å gi ham tid, og kanskje mer tid enn det som føles komfortabelt, til å finne veien opp.