Skyen mellom de syv fjell

Kommunen skal beskytte folks liv og helse mot skade fra forurensning. Vinterens katastrofeluft må føre til at byrådet tar dette på større alvor.

Publisert Publisert
icon
Denne artikkelen er over 11 år gammel
iconKommentar
Dette er en kommentar. Kommentarer skrives av BTs kommentatorer, redaktører og gjestekommentatorer, og gir uttrykk for deres egne meninger og analyser.

BYRÅDET HAR SIDEN 2007 visst at forurensningen i Bergen trolig ville bli ulovlig høy. Det har visst at det i år ville bli skjerping av forskriften i forurensningsloven som angir grenseverdier for hvor mye avgasser fra biltrafikk det kan være i luften.

Det har visst at forskriftene bare tillater syv dager med forurensning over grenseverdien før kommunen skal iverksette tiltak.

Alt dette står i «Handlingsplan for bedre luft i Bergen» fra 2007. Først etter at hele kvoten med ekstrem forurensning for 2010 var oppbrukt, kalte byrådet inn til krisemøte mandag. Det var lovlig sent.

Den ekstreme situasjonen har ført til handlekraft. Både gratisbusser og stengte parkeringsplasser viser at byrådet nå tar problemet på alvor. Desto mer uforståelig er det at ikke politikerne tidligere har tatt større konsekvenser av sin egen plan fra 2007.

KOMMENTARENE før krisemøtet mandag kunne tyde på at byrådspolitikerne var overrasket over at det er blitt så ille. Vel. De syv fjellene har stått rundt Bergen siden tidenes morgen, og Bergens-smogen har vært kjent i flere tiår. Velkjent er også den store trafikkøkningen de siste tiårene. Politikerne har selv vært med å legge til rette for den.

I BT-boken «Tidsbilder fra 1960-tallet» finnes det et utrolig foto. Det er tatt i november 1968, fra Ulriken mot Askøy. Problemet er at du ikke kan se Askøy, på grunn av tykk og svart smog. Den gangen var koks— og oljefyring et av de største problemene. Men etter hvert kom bilene og tungtrafikken. Statens Vegkontor Hordaland bestemte hvor veiene skulle gå.

Det var forståelig. Veinettet rundt Bergen var så dårlig at det er vanskelig å forestille seg i dag. Oppgraderingen var nødvendig, og det var tidens mentalitet å bygge større og breiere veier. Det som er uforståelig er at denne mentaliteten fikk råde til langt inn på 1990-tallet, da bilen hadde tatt plass som en av hovedforurenserne. Litt rart er det at ekkoet fra denne politikken fremdeles høres innenfor rådhusveggene.

MILJØPOLITIKK blir til over mange år, og er en tverrsum av konkrete tiltak og signaler til byens innbyggere om hvor skapet skal stå. Hvilke signaler er det byrådet og andre myndigheter i Bergen sender ut? La oss ta tre eksempler.

  • Arna-tunnelen. I september i fjor dro miljøbyråd Lisbeth Iversen og byrådsleder Monica Mæland til Arna for å fortelle at de hadde etablerte et eget selskap for å få bygget veitunnel gjennom Ulriken. Tunnelen skal bringe trafikken fra øst rett inn i byen. Hva tror byrådet den vil gjøre for luftkvaliteten på Danmarks plass og i sentrum?
  • Køprising. Planen fra 2007 og en fersk rapport bestilt av byrådet selv viser at dette er et av de mest effektive tiltakene, sammen med et bedre kollektivtilbud. Likevel har det sittende byråd vært avvisende til forslaget. Byrådslederen har selv brukt bilkjørende småbarnsforeldre som innvending mot køprising. Byrådets egen rapport avliver byrådslederens argument.
  • Containerhavnen i Dokken. 40 prosent av containerne som står der blir hentet av et vogntog etter at et annet vogntog har satt den fra seg. Havnen skal ytterlige utvides, etter at havnedirektøren selv bestemte seg for å gå i gang med utfylling av 17 mål ny kai til 100 millioner kroner. Skal det bli slik at enda flere vogntog kan komme med containere som igjen skal hentes av et vogntog?

DET ER BILEN som forurenser mest i Bergen. Allerede i 2004 sto den for 60 prosent av det totale nitrogendioksidutslippet. Bergen har den største biltettheten blant storbyene i landet, og den vokser raskest.

En transportanalyse for Bergensområdet fra 2007 viser at trafikken (transport målt som kjøretøy-kilometer) vil øke med 50 prosent frem til 2025 dersom det ikke gjøres noe drastisk. Trafikken på sentrale innfartsårer i samme periode vil øke med 40-50 prosent.

Noen der ute som kan se for seg Fjøsangervegen med 40 prosent mer trafikk enn i dag? Gled dere.

Les også

Gi dem ditt luftigste tips

KOMMUNENS rapport foreslår selv flere tiltak for å begrense trafikk, og få bedre luft. Blant forslagene er økt bygging av innfartsparkering og mer parkeringsregulering, stenging av gater og innføring lavutslippssone der forurensende kjøretøyer ikke får slippe til. Piggdekkavgift og innløsing av gamle vedovner er innført, men kan ikke løse problemene alene.

For egen regning kan vi føye til ideer som er utprøvd i andre deler av verden, men som byrådet av en eller annen grunn ikke har listet opp: Totalforbud mot tomgangskjøring. Og partalls— og oddetallskjøring i ekstreme tilfeller, der bilistene bare får kjøre annenhver dag.

Poenget er at det finnes flere konkrete og effektive tiltak. Noe som gjør byrådets miljøvegring de siste årene desto vanskeligere å forstå.

Les også

Slik straffes miljøsynderne

PÅ KRISEMØTET mandag besluttet byrådet å innføre gratis ekspressbuss. Det var et klokt tiltak. Men utover tirsdagen viste det seg at gratisbussene ikke er tilstrekkelig til å redusere forurensningen. Grunnen er at alt som er sluppet ut dagene før blir liggende.

Helt til denne uken har Byrådets politiske holdning vært at gulroten er bedre enn pisken i trafikken. Vel, nok gulrøtter. Det at byrådet nå fjerner parkeringsplasser i sentrum kan tyde på at de ha innsett dette.

Det er ingenting som tyder på at dette blir siste gang med ekstremt forurenset luft i Bergen. Og frem til det skjer må byens politikere føre en mer offensiv og forebyggende miljøpolitikk enn det de har vist til nå. Byrådet må forstå at det å beskytte innbyggerne mot skade fra forurensning er vesentlig politikk. Grunnlaget for denne politikken har de laget selv, i en handlingsplan fra 2007. Hva bør byrådet gjøre for å redusere forurensningen?

Publisert

Les mer om dette temaet

  1. Krisetiltak mot dårlig luft i Bergen

  2. Unngår Bergen sentrum

BT anbefaler

Kvinne i 50-årene knivdrept

– Dette er en tragisk hendelse, sier direktør Jostein Hestnes i etat for sosiale tjenester.

LES SAKEN