Hysj-hysj-planeten Haukeland

Folk trenger ikke få vite om et stort koronautbrudd blant de ansatte, mener sykehuset vårt. Virkelig?

  • Eirin Eikefjord
    Eirin Eikefjord
    Politisk redaktør i BT

Store deler av staben som håndterer virussykdommer har vært nede for telling på grunn av korona. Hvorfor har ikke sykehuset fortalt om utbruddet, spør politisk redaktør Eirin Eikefjord. Foto: Marita Aarekol

Publisert Publisert
iconKommentar
Dette er en kommentar. Kommentarer skrives av BTs kommentatorer, redaktører og gjestekommentatorer, og gir uttrykk for deres egne meninger og analyser.

Siden midten av desember har koronasmitte herjet blant de ansatte på infeksjonsseksjonen ved Haukeland universitetssjukehus.

Utbruddet er det største sykehuset har opplevd under pandemien. 13 har testet positivt, og rundt 25 ansatte har vært enten smittet eller i karantene.

Store deler av staben som håndterer virussykdommer har altså vært nede for telling på grunn av korona. Det er høyst relevant informasjon.

Så hvorfor har ikke sykehuset fortalt om utbruddet?

Les også

Haukeland lot være å opplyse om smitteutbrudd: – Det er ikke alt som nødvendigvis har offentlighetens interesse

«Det er ikke alt som nødvendigvis har offentlighetens interesse», svarer kommunikasjonsdirektør Erik Vigander i Helse Bergen.

«Vi har jo ikke ikke informert om smitteutbruddet før», legger han til, og understreker at det ikke har vært en intensjon å holde utbruddet skjult.

Helseforetaket kan vel ikke rykke ut med pressemelding hver gang noen har en utfordring? Smitte på et sykehus er å forvente, og Helse Bergen informerer jo om smittetall hver dag på nettsidene sine.

Joda, men de har unnlatt å nevne en svært vesentlig detalj: At smitten omfatter svært mange i førstelinjetjenesten ved én, sentral avdeling.

«Hvis vi hadde måttet stenge en avdeling, eller at utbruddet hadde gått ut over pasient- og tjenestetilbudet, da er det av offentlighetens interesse», sier kommunikasjonsdirektør Erik Vigander i Helse Bergen om utbruddet på Haukeland i desember. Foto: Audun Braastad

Midt i en aggressiv pandemi er det relevant å vite hvordan sykehusene våre er rustet for å takle smitten. Det gjelder særlig den avdelingen som er ansvarlig for å behandle virusinfeksjoner.

Når helsepersonell bærer smitte, er det alltid en risiko for at det kan ramme pasienter. Særlig når utbruddet skjer rett før jul, med ferietid og stor fare for en ny smittetopp.

Denne og neste uke skal Haukeland-ansatte vaksineres. Nettopp fordi det er helt essensielt å hindre at helsearbeidere får korona.

Det er også et viktig samfunnsspørsmål hvordan arbeidsfolkene som tar den største belastningen under pandemien blir ivaretatt på jobb.

Les også

Vaksineringen av helsepersonell i Bergen er i gang. – Nå er vi bedre rustet til å møte mer smitte.

Det kommer ikke som noe sjokk at de som forvalter informasjonsflyten fra Haukeland ikke setter offentlighet og åpenhet særlig høyt.

For snart to år siden varslet helseforetakene her i vest at de ikke lenger vil opplyse om konsekvensene av ulykker og andre dramatiske hendelser i Bergen og på Vestlandet.

«Før gav vi journalistane opplysningane dei bad om. Frå og med 1. mars 2019 gjer vi det ikkje lenger», skrev direktørene i Helse vest og Helse Bergen i et innlegg i BT.

De mener at det ikke finnes noen legitim grunn til å røpe verken kjønn, alder, ulykkessted eller tilstanden til folk som er skadet.

«Vi har inga opplysningsplikt til media om dette, verken før eller no», skriver direktørene, og understreker at taushetsplikten må veie tyngre enn informasjonsbehovet i befolkningen.

Les også

BT mener: Den uriktige dødsbodskapen viser kor gale det kan gå

Denne restriktive holdningen har sykehusledelsen tatt med seg inn i hånderingen av pandemien.

Media har fått svært begrenset tilgang. Det finnes nesten ingen reportasjer fra innsiden av norske sykehus da koronaen rammet.

Det betyr at en ekstrem og historisk unntakstilstand i norsk historie knapt er dokumentert.

De første vaksinasjonsdosene av ansatte ved Haukeland sykehus ble satt tirsdag denne uken. Foto: Bjørn Erik Larsen

I juli 2020 ble en koronapasient innlagt på Haukeland, for første gang på flere måneder. Kommunikasjonsdirektør Erik Vigander ville ikke engang røpe om den syke var bosatt i Norge eller i utlandet eller på Vestlandet.

Heldigvis gikk Sjøforsvaret raskt ut med at vedkommende var ansatt ved Haakonsvern. Dermed fikk folk med kontaktpunkter dit mulighet til å beskytte seg selv og andre mot smitte.

Det er nettopp det som gjør informasjon så viktig under en pandemi. Det handler ikke om grafsing eller sensasjonsoppslag, men om folkeopplysning og smittevern.

Les også

Sturla Dyregrov: Haukeland legger lokk på viktig informasjon

Som TV 2-journalist Sturla Dyregrov oppsummerte i et kritisk debattinnlegg i BT i sommer: Poenget med en kommunikasjonsavdeling er jo nettopp å sile ut vesentlig informasjon, uten å bryte regler eller utsette noen for ekstra belastning, slik at mediene kan formidle vesentlig informasjon.

Det er jo nettopp dette som er – eller burde være – medier og myndigheter og helseforetakenes felles interesse: Formidle vesentlig informasjon.

«Hvis vi hadde måttet stenge en avdeling, eller at utbruddet hadde gått ut over pasient- og tjenestetilbudet, da er det av offentlighetens interesse», argumenterer kommunikasjonsdirektøren på Haukeland.

Men skal han få monopol på den vurderingen? Og skal folk først få beskjed når katastrofen har inntruffet?

I denne saken virker det dessuten som om sykehuset håndterte en krevende situasjon på en god måte. Det er jo også interessant å vite.

Samfunnsoppdraget til kommunikasjonsfolk i offentlige virksomheter burde være å tilrettelegge for god informasjonsflyt til befolkningen.

Problemet er at de gjerne fungerer som samfunnets redaksjonelle portvoktere, og et beleilig skjold som skal skjerme virksomheten for ubehagelig oppmerksomhet.

Det taper samfunnet på.

Publisert
  1. Koronaviruset
  2. Sykehus
  3. Pandemier
  4. Haukeland
  5. Helse Vest

Les mer om dette temaet

  1. Blir 2021 det store Bybane-året? Høyr kva dei trur i «Nokon må gå».

  2. – Kvifor måtte 137 døy før FHI opna for skikkeleg testing?

  3. – No aukar sjansen for at Trump får sparken

  4. – Arbeidarpartiets største krise er hos ungdomen

BT anbefaler

For ni måneder siden gjorde trebarnsfaren lett 50 armhevinger. Så begynte kroppen hans å dø.

ALS er et beist av en sykdom. Den er sjelden, men ikke sjeldnere enn at den hvert år sniker seg inn i kroppen til 150…

LES SAKEN