Hvis det ikke er krise i Venstre nå, har ordet ingen mening

I Venstre har det alltid gått dårligere før. Det er en farlig holdning.

Publisert: Publisert:
Frøy Gudbrandsen
Politisk redaktør i BT

BARE ALVORLIG: Ifølge partileder Trine Skei Grande og nestlederne Terje Breivik og Ola Elvestuen, er ikke Venstre i krise. Situasjonen er bare alvorlig. Foto: Vidar Ruud, NTB scanpix

Et særtrekk ved venstrefolk, er at de stadig mimrer om at alt var verre før. I 2004, da var det ille. På landsmøtet i 2017, husker du ikke den dårlige stemningen da? For ikke snakke om 80-tallet, da Venstre var ute av Stortinget.

Jo da. Det var sikkert forferdelig.

Men det er farlig å lene seg på minnene om alle gangene partiet reiste seg. Unge Venstre-leder Sondre Hansmark har et poeng når han etterlyser en kriseforståelse i ledelsen. Det er bare spinn hvis det ikke er krise nå. Når man nærmer seg Partiet de kristne i popularitet, bør partilederen ta hintet.

Men målinger er målinger. Verre er det at Venstre nå har færre medlemmer enn Rødt. Partiet har mistet så mange medlemmer at det går ut over evnen til å drive valgkamp, og til å gjøre den harde jobben å reise partiet igjen. Det gjør det vanskeligere å stille lister rundt om i landet. I Vestland ligger det nå an til at Venstre bare stiller til valg i to av tre kommuner.

Les også

Venstre-krise: Klarer ikke å stille liste i mange kommuner

Jan Erik Espelid fra Austrheim tar likevel feil når han sier at Venstre er i ferd med å bli et Oslo-parti. Det går nemlig dårlig også der, og medlemmene forsvinner fra nesten alle fylker. Derfor er neppe løsningen å kjøre på med mest mulig distriktspolitikk.

Det er en vedvarende krise at det er så vanskelig å forklare hva partiet står for. Nå fremstår Venstre som et klimaparti for gründere, ispedd sære saker som at pelsdyrbønder bør gå over til å dyrke medisinsk hasj.

Hvilken posisjon i det politiske landskapet prøver egentlig Venstre å ta? Det er den store gåten partiet selv må løse.

Å få en tydeligere profil, som både velgere og politiske kommentatorer skjønner noe av, betyr å ta noen valg. Det blir ikke lett, for jo mindre man er, jo færre har man å miste.

Det skjer ikke på helgens landsmøte. Men det vil være en fordel om partiet begynner å ta innover seg at det må skje.

I dag er det relativt lett å forklare hva norske partier står for. Ap er et delvis unntak. KrF er et annet, men det partiet står også midt i prosessen for å få det til. Venstre er det minst håndfaste av alle partiene. Foreløpig har ikke regjeringsdeltakelsen hjulpet stort.

Les også

Venstre uenig i Aps rushrabatt

Ifølge nettsiden, er hjertesakene skole, arbeid, miljø og «framtida». Men Trine Skei Grande er ikke kunnskapsminister. Venstre har ikke næringsministeren. Og framtida prøver vi vel alle å være på lag med.

Ja, Ola Elvestuen er klima- og miljøminister. I det departementet er også en av partiets aller mest lovende politikere, Sveinung Rotevatn, stuet vekk som statssekretær, uten særlig mulighet for å markere seg.

Ja, Iselin Nybø er statsråd for forskning og høyere utdanning, men hun har utrolig nok klart å hisse på seg både studentene og deler av akademia. Til tross for at hun er særdeles lite synlig utover smale akademiske miljøer.

Partileder Trine Skei Grande sier at hun tror hun vet hva som nå må gjøres og at hun har gjort det mange ganger før. Ja, det er greit å huske på at hun har gjort suksess som partileder og har lyktes i flere valg. I alle fall om man bruker Venstres historiske trend som målestokk.

Men har Grande gjort det som nå trengs før? Og hvis hun har klart det før, hvorfor er partiet nå i krise?

Les også

Trine Skei Grande vil redde festivalene fra skatteknipe

Det er direkte skadelig for partiet når stortingsrepresentant Abid Raja gjentatte ganger kommer med utspill som rammer partilederen. Lederstrid og personkonflikter slår dårlig an hos velgerne, som i beste fall setter seg på gjerdet til det går over. Ønsker han for alvor å utfordre Grande, har han valgt en hinsides dårlig timing.

Men den erkjennelsen som ser ut til å bre seg i partiet, er at det trengs et nytt og tydeligere prosjekt, som evner å begeistre folk nok til at de velger å melde seg inn. Og det driver igjen frem en diskusjon om hvem som er best egnet til å få det til. Tirsdag nevnte Grande selv de mulige etterfølgerne: Sveinung Rotevatn, Guri Melby eller Abid Raja.

Så lenge partiet er i krise (ja, partiet er i krise), blir ikke debatten utsatt til etter neste stortingsvalg.

Ambisjonen for landsmøtet i helgen er heller å få samlet laget godt til at diskusjonen om Grande som partileder legges i fryseren frem til oktober. Det gir henne en siste sjanse til å skape sin heltefortelling i Venstres muntlige bokhylle.

Bare måneder før valget i 2005 lå Venstre på ett-tallet. Valgresultatet ble 5,9 prosent av stemmene. Omtrent der ligger listen Grande skal over. Eller ut.

Publisert: