Bergen bør være toleransebyen

Vedtaket om å etablere Regnbueplassen er viktig. Kanskje viktigere enn noen gang.

SYMBOLSK PLASS: Bergens regnbueplass skal bli et symbol på at «ingen innbyggere skal diskrimineres, uansett kjønn, etnisk eller religiøs bakgrunn, funksjonsevne eller seksuell orientering, kjønnsuttrykk eller kjønnsidentitet», som det heter i byrådets vurdering. Klemetsen Fred Ivar Utsi

Frode Bjerkestrand
Kulturredaktør i BT

Hvis alt går etter planen, skal Bergens regnbueplass etableres midt i Johanneskirketrappen, der den krysser Rosenbergsgaten. Det vedtok bystyret i sitt siste møte før jul, etter anbefaling fra byrådet.

Plassen skal oppgraderes og utsmykkes. Den skal bli et symbol på at «ingen innbyggere skal diskrimineres, uansett kjønn, etnisk eller religiøs bakgrunn, funksjonsevne eller seksuell orientering, kjønnsuttrykk eller kjønnsidentitet», som det heter i byrådets vurdering.

Det er all grunn til å applaudere politikerne, spesielt Line Berggren Jacobsen (Ap), Anine Frølich (H) og Njaal Neckelmann (V), som står bak forslaget.

Ideen deres markerer et sterkt ønske om at Bergen skal være en bedre by å bo i for alle.

Les også

Journalistar er ikkje folkefiendar

Konseptet «regnbueplass» er lånt fra Danmarks hovedstad. Navnet er hentet fra regnbueflagget, et internasjonalt symbol for toleranse og frihet for alle legninger og kjønnsuttrykk.

Regnbuepladsen ble offisielt åpnet ved Københavns berømte rådhus 1. juli 2014, riktignok etter et års heftig debatt.

Året før skulle området hete Axel Axgils plads, oppkalt etter grunnleggeren av LGBT Danmark, som døde i 2011. Men navnet ble forkastet etter heftige protester.

De mest plasskrevende innvendingene gikk på at Axgils ektemann var tidligere nazist, og at Axgil selv skulle ha vært medlem av en støttegruppe for pedofile.

Deretter ble forslaget om å gi plassen navn etter den homofile skuespilleren Hannah Bjarnhof også lagt til side. LGBT Danmark mente hun ikke hadde vært politisk aktiv nok til å fortjene en slik ære. Til slutt ble navnet «Regnbuepladsen» spiselig for alle parter.

I Bergen har behandlingen av saken gått smertefritt. Det er jo et godt tegn. Saken ble klappet gjennom av samtlige partier i bystyret, unntatt KrF.

Partiets alenegang er underlig, ikke minst siden det sitter i byrådet som anbefalte saken.

Det er trist at KrF velger å sette seg selv utenfor et så entydig toleranseprosjekt som dette. Utenforskapet kan bidra til å bekrefte partiets manglende takhøyde for mennesker med annen kjønnsidentitet.

At Regnbueplassen blir plassert i oppløpet til Johanneskirken, blir derfor ekstra symbolsk. Den kan fungere som en utfordring for KrFs hjemmebane, kirken og kristensamfunnet.

Les også

– Nazismen er på fremmarsj i Europa. I år er det ekstra viktig å markere Krystallnatten.

For noen kan det være enkelt å avfeie slike vedtak som politisk korrekte og tomme symbolhandlinger.

Men vedtaket er gjort mens deler av menneskeheten entrer 2019 baklengs og litt på tvers.

Viktige prinsipper og rettigheter står under press. Selve demokratiet og det humanistiske verdenssynet utfordres av nasjonalistisk og populistisk nærsyn. Hat og hets mot religiøse, etniske eller seksuelle minoriteter er en stygg følgeskade.

At også lokalpolitikere ønsker å markere sin motstand mot denne utviklingen, er helt naturlig. For oppsummeringen av fjoråret var urovekkende.

EN GOD IDE: Anine Frølich (H) var en av tre politikere som lanserte ideen om Regnbueplassen i Bergen. Bård Bøe

Hvert år gir den uavhengige amerikanske organisasjonen Freedom House ut en rapport om demokratiets tilstand i verden.

Den nyeste rapporten konkluderer med at 2018 var det 13. året på rad med demokratisk tilbakegang i verden. 73 år etter andre verdenskrig og 27 år etter at Berlinmuren falt, flokker stadig flere seg rundt autoritære regjeringer og statsledere.

Freedom House viser blant annet til utviklingen i Russland og Kina, og til de såkalte «illiberale demokratiene» Tyrkia, Polen og Ungarn.

At president Donald Trump fortsetter å utfordre de demokratiske institusjonene, og i tillegg trekker USA ut av internasjonalt samarbeid, blir også tolket som et alvorlig faresignal.

Les også

Valtap for demokratiet

Civicus Monitor, en internasjonal allianse av menneskerettsorganisasjoner, lager årsdiagnoser over tilstanden for menneskerettighetene. Også derfra kommer det dunkle nyheter.

I hele 111 av 196 land der organisasjonene finnes, er grunnleggende rettigheter som ytringsfrihet, organisasjonsfrihet og rett til å demonstrere under angrep. Verst er det i Syria og Eritrea, men også fra Frankrike og USA kommer det bekymringsmeldinger.

Civicus Monitor mener at undertrykkelse av fredelig borgeraktivisme i realiteten er en utbredt krise for sivilsamfunnet i alle deler av verden, også her i Europa.

Det er spesielt usikre tider for lesbiske, homofile, transkjønnede og andre legninger og kjønnsuttrykk (LHBTQ).

Human Rights Watch mener den mest urovekkende endringen de siste årene, er mengden og hyppigheten i tilfeldige arrestasjoner, og mer statlig diskriminering og vold mot homofile.

Dette viser seg spesielt i land som Russland, Tsjetsjenia, Aserbajdsjan, Egypt, Indonesia, Tanzania og Uganda. Også i USA er utviklingen rødvarslet. I 2017 ble 27 transkjønnede myrdet i det som kategoriseres som «hatkriminalitet».

Bergen er en by i verden. Også her må markeringen mot intoleranse og antidemokratiske og autoritære strømninger være tydelig. Og få ting er tydeligere enn når politikerne selv setter av viktige rom i byen til å markere det.

Bergen har allerede Menneskerettighetenes plass, ved Raftohuset på Nygårdshøyden.

Regnbueplassen vil forhåpentlig bidra til å gi Bergen status som en by for raushet og toleranse.