Det røde håpet

Dag Inge Ulstein er KrFs viktigste mann i regjeringen.

NY STATSRÅD: Tidligere finansbyråd Dag Inge Ulstein ble tirsdag utnevnt til utviklingsminister i Solberg-regjeringen. Foto: Heiko Junge, NTB scanpix

Publisert:

«Det er helt uforståelig at flertallet i denne salen har et ønske om å frede Sylvi Listhaug og samtidig kaste Knut Arild.» Slik blåste Dag Inge Ulstein ut sin fortvilelse på Hordaland KrFs fylkesårsmøte i høst, med full kraft.

Nå er han del av regjeringen han så sterkt advarte mot. Det bør partiet takke den tidligere finansbyråden for.

Skal det være mulig å plastre sammen KrF etter retningsvalget, trenger rød side i partiet en frontfigur. Ikke i form av en oppvigler, som har som sitt egentlige mål å sabotere for regjeringsprosjektet. Det en del slike på rød side i KrF nå, som drømmer om at partikollegene skal mislykkes.

Det som trengs, for at de mest skuffede skal finne motivasjon til å fortsette, er en som kan gi håp om at fremtiden er mer gul enn blå.

TIDLIGERE FINANSBYRÅD: Som finansbyråd har Dag Inge Ulstein har markert seg i en rekke saker. En av de viktigste, var å løse opp i floken rundt Bergen havn. Det var nødvendig for kunne utvikle de sentrale havneområdene i byen videre. Foto: Geir Martin Strande

Det er ikke bare Hareide-tilhengerne som har heiet på at Ulstein skulle få plass regjeringen – han er respektert i begge fløyer. Også folk fra blå side beskriver han som samlende. Det er, så hardt han gikk ut i debatten i høst, nesten bemerkelsesverdig.

Ulsteins plan var å ta et år i Indonesia sammen med familien. Dette er en fyr som har et langt over gjennomsnittet stort engasjement for klima og fattigdomsbekjempelse. Men nettopp derfor ville det vært rimelig spesielt om han sa nei til å være utviklingsminister. En slik mulighet til å påvirke livet til mennesker rundt om i verden, kommer neppe tilbake.

Når han blir en del av regjeringen, setter han på et vis et godkjentstempel på den. Han tolererer prosjektet. Men som utviklingsminister blir han til en viss grad forskånet fra de daglige kampene med Frp.

Foto: Luis Grañena Lopez

Posten som utviklingsminister har også andre fordeler. Ulstein har ikke gått KrFU-skolen. Han har ikke blitt drillet gjennom årevis med skoledebatter. Han er en glitrende taler, med en predikant-aktig stil, som nok er uvant for dem med liten befatning med lavkirkelige miljøer.

Han evner å begeistre, men ikke nødvendigvis å vinne en tøff politisk duell. Han ville fort blitt spist levende av de mer drevne debattantene i for eksempel helsepolitikk. Selv om posten som finansbyråd i Bergen er krevende nok, har han vært skjermet for den heftigste offentlige debatten.

Ulstein var rød sides foretrukne kandidat inn i regjeringen. Med det er han også uformelt lansert som en fremtidig lederkandidat. Ikke i år – han er langt unna å være klar for å være partileder. Men det viktigste nå er at håpet om et parti med en type som han på toppen fortsatt lever.