Jævla bra kommune?

Det er ikke bare idyll når Senterpartiet og Arbeiderpartiet kriger om ordførerkjedet i Ullensvang.

Eirin Eikefjord
Kommentator i BT

STEMMESANKING: Roald Aga Haug (Ap) er ordfører i Odda og stiller til valg for å lede nye Ullensvang kommune. I sommer har han syklet rundt for å treffe folk i hele storkommunen. Tor Høvik

Det er tre veier mellom Bergen og nye Ullensvang. Alle er like umulige. Bobil-beist snirkler seg mellom morellbodene. Det er regn, stein og trangt langs fjorden, og alle må rygge.

Men når du kommer frem, kan du endelig kjøpe sider fra gårdene. Folgefonna flørter hvitt oppunder skyene, Trolltunga lokker, plommene er modne, og innerst steiler Smelteverket, som et monument over kraft og arbeid.

Midt i alt dette skal tre kommuner bli til én.

Odda, industriby og Arbeiderparti-bastion. Jondal og Ullensvang, fruktbygder og ihuga Senterparti-land. Ringen rundt Sørfjorden skal samles i nye Ullensvang kommune, og gamle maktstrukturer må uvegerlig brytes opp.

Hvordan skal det gå?

Les også

Drømmen er innen rekkevidde for Lajla-Margrete

Konfliktlinjene er klassiske: Sentrum mot periferi. Industri mot landbruk. By mot fjord. Arbeidsfolk mot bønder.

Oversatt til politikk: Arbeiderpartiet mot Senterpartiet.

Eller entusiaster mot «sure agurker», som Aps ordførerkandidat Roald Aga Haug nylig formulerte det i Hardanger Folkeblad.

Under NRKs valgdebatt i Kinsarvik ble kontrastene tydelig visualisert av politikerpanelet.

Rødt-politiker Terje Kollbotn kom rett fra gølvet. Rutete rød skjorte, åpen i halsen. En moderne kraftsosialist. Høyres Erlend Nævdal Bolstad hadde stram dressjakke, silke i lommen og portrett av seg selv på bilen. Eivind Tokheim fra Venstre stilte i trenings t-skjorte. Senterpartiets ordførerkandidat Lajla-Margrethe Lindskog-Lund markerte i bondegrønt.

Påfallende mange prøvde likevel å fremstille kulturforskjeller og bygdestrid som et oppkonstruert problem.

ENIGHET: Da NRK arrangerte valgdebatt i Kinsarvik i gamle Ullensvang herad, var partiene rørende samstemte. Kulturforskjeller og bygdestrid ble fremstilt som et oppkonstruert problem, skriver kommentator Eirin Eikefjord. Tor Høvik

På papiret er de store konfliktsakene løst og feid unna av den såkalte Fellesnemnda, som styrer frem til valget.

Under NRK-debatten var partiene rørende samstemte.

Ikke skatt på eiendom, det trengs ikke her! Renovasjon? Det finner vi nok ut av! Desentralisering? Alle er for!

Nesten samtlige partier har tryggere veier som kjernesak - riktignok i ulik ideologisk forpakning.

SV vil ha tryggere skolevei. Ap presiserer at de trygge veiene må komme arbeidstakere til gode. Sps veier skal være «tenelege». Høyres skal være bedre.

«To uker før valget fremstår de ni ulike partiene forbausende enige», oppsummerer Hardanger Folkeblad på lederplass.

For hva skal velgerne gjøre når både MDG og Frp vil ha bedre veier, og selv de borgerlige partiene vil satse mer på offentlige tjenester?

«I tillegg er det helt umulig å spå hvem som ligger best an til å få ordføreren, spesielt siden ingen av partiene er villige til å snakke om hvem de eventuelt vil samarbeide med», oppsummerer folkebladet.

Striden i Ullensvang står altså om ordførerkjedet. Det er en personstrid som handler vel så mye om gamle kommunegrenser.

Senterpartiets ordførerkandidat Lajla-Margrethe Lindskog-Lund har en haug med bindestreker i navnet sitt, men binde Jondal sammen med to andre kommuner? Nei, det ville hun ikke.

Senterpartistene i Ullensvang var like skeptiske til sammenslåing. Bygdene vegrer seg mot å bli «slukt» av Odda.

ORDFØRERKANDIDAT: Senterpartiets ordførerkandidat Lajla-Margrethe Lindskog-Lund kaller seg byggefeltsenterpartist, men snakker like mye for bøndene i Jondal. Hun har lagt sammenslåingsstriden bak seg, men er opptatt av at det ikke skal skje noe «administrasjonskupp» når Sp-kommunene Jondal og Ullensvang slår seg sammen med Ap-bastionen Odda. Tor Høvik

Lindskog-Lund forsikrer om at hun har lagt bak seg den kampen, men det er det ikke alle som har.

Solfrid Borge, som har vært Sp-ordfører i Ullensvang herad de siste 16 årene, skal ifølge NRK ha oppfordret sine lokale velgere til å stemme taktisk for å sikre at Odda ikke skal få for mye makt.

Slik får bygdekjekling og mistro og gamle motsetninger mellom by og fjord prege det nye valget. For mange, særlig de yngre, er det underlig.

Det må være forståelse for at bygdene er redde for sentralisering, mener Senterpartistene i bygdene.

Joda, det er nok en fare for at styre og stell etterhvert siger inn til Odda Rådhus. Likevel fremstår den voldsomme frykten for sentralisering mest som retorikk.

«Vi har ikke lagt ned en eneste skole eller barnehage i Odda på mer enn 50 år», sier Odda-ordfører og ordførerkandidat Roald Aga Haug (Ap) til BT. Han høyner med å invitere landets Sp-topper hjem på studietur i desentralisering.

På Senterpartiets vakt i Jondal og Ullensvang, derimot, har både Vines, Herand, Kysnes, Ystanes, Sekse og Vikebygd Skule røket til. Sammen med Herand Barnehage og 16 sykehjemsplasser på Utne.

Slik nedslakting får slagord om å «ta heile kommunen i bruk» med «tenester nær folk» til å lyde hult. Dessuten ville det vært tungt for både Jondal og Ullensvang å takle gjeldsbyrden sin alene.

Før sammenslåingen gikk nye Ullensvang kommune bredt ut i jakten på en samlende visjon. «Ullensvang - Jævla bra kommune» fikk nesten 60 prosent av stemmene, ifølge Kommunal rapport.

Selv om Odda, med sine arbeidsplasser og konsesjonsmidler trolig har mest å tape økonomisk på sammenslåing, kaller Arbeiderpartiets Roald Aga Haug storkommunen en drøm som blir oppfylt.

Mens de «sure agurkene» sutrer, snakker han om en kul kommune, hvor unge vil bo. Norges svar på Champagne.

Ullensvang har siderfestival, turisme, kulturscene, fjell, fjord og landets beste frukt. Men sjampanjen kan ikke sprettes helt ennå.

Forleden tok en lokal kulturperson initiativ til å gjøre nyttårsfeiringen til en fest for den nye kommunen. Sp-ordfører Solfrid Borge svarte at «Ullensvang herad har tenkt å ha eiga markering for avslutning».

Mens Arbeiderpartiet og Odda vil ha brudeferd i Hardanger, er det altså begravelsesstemning i de gamle Senterparti-bygdene. Noen vil se fremover, andre er mest opptatt av det som var.

Den viktigste konfliktlinjen i Ullensvang er kanskje ikke bygd mot by, men fortid mot fremtid.