Ari Behn, vår siste polfarer

Ari Behn er på krigsstien. Hans vrede er kald og hard som blankt stål, hans hevntørst fanatisk som en Michael Kohlhaas'.

Publisert Publisert
icon
Denne artikkelen er over 12 år gammel
iconKommentar
Dette er en kommentar. Kommentarer skrives av BTs kommentatorer, redaktører og gjestekommentatorer, og gir uttrykk for deres egne meninger og analyser.

DE SOM HAR KRENKET hans ære føler pusten i nakken.

Behn benytter ordet «vendetta». Fornærmelser krever hevn, som krever ny hevn, og så videre, helt til siste mann står igjen i dam av blod. Metoden har utslettet slekter og fyrstehus.

Behn er kommet til L på sin liste. I Dagbladet onsdag kalte han Erlend Loe for en humørløs og konform sosialdemokrat. «Et furubord i norske hjem. Enkel å montere. Slitesterk og ubehjelpelig firkantet i formen».

LOE HAR RIKTIG NOK en ganske kjedelig offentlige persona. Men på sitt beste er han en spennende forfatter. Med Ari Behn er det motsatt. Som mediefenomen er han helt uslåelig. Som forfatter har han hittil vært uinteressant.

Mediefiguren og forfatteren Behn er uatskillelige. Tekst og liv er smeltet sammen til et slags totalkunstverk. Til tross for at han bare har skrevet et par middelmådige bøker, tenker han på seg selv som opprørsk og grensesprengende også innenfor litteraturen.

Både forfatteren og den offentlige Behn (det finnes neppe noen privat) er iscenesatte figurer som gir hverandre næring. Han selger bøker på kjendisstatusen som igjen får en viss pondus gjennom forfatterrollen. Ved å angripe en «forfatterkollega», og i ettertid påberope seg massiv støtte fra andre «forfatterkolleger», skaper Behn sitt forfatterpositur. Bøkene er langt mindre viktige.

FOR NOEN MÅNEDER siden hadde jeg en nær-Ari-opplevelse. Etter en Gyldendal-fest havnet jeg i krangel med en annen kjent norsk forfatter på Håndverkeren. Se ikke bort fra at jeg var den største kranglefanten.

Ari, Per Heimly og en gjeng satt ved nabobordet. Som et følgefenomen av den første krangelen fortsatte prinsessegemalen og jeg. Ari — som jeg ikke kjenner, men har møtt flere ganger - klarte seg bra. Han var på hogget, og innledet med å knytte neven og si han skulle knuse meg. Deretter solgte han inn overfor resten av bordet at jeg var den aggressive. Godt retorisk håndverk som dette må man ta av hatten for. Jeg forsøkte å oppnå uavgjort ved å hevde at aggressivitet er legitimt - bortsett fra i kunstige verdener som hans.

I ettertid må jeg innrømme at jeg tok feil - eventuelt at min kommentar utløste skredet av æresdrap.

OPPTRINNET var harmløst. Sivilisert utskjelling med en god dose livsglede. Slik tror jeg også Behn oppfattet situasjonen - selv om et par av hans venner virket skrekkslagne og Snåsamannens biograf forlangte meg fjernet.

Men jeg fikk en viss sympati for Behn. Kjendiser drar til seg skrullinger. Og hva om jeg virkelig hadde vært en bråkmaker som ønsket «berømmelse» for enhver pris, gjerne gjennom et voldelig kjendisangrep? Uansett om Behn hadde vunnet eller tapt, ville han måtte brukt masse tid og krefter på mediestormen.

ETTER AT BEHN KOM inn i kongefamilien, har han levd et krevende jetset-liv over hele Europa og USA. Han er blitt far to-tre ganger, og hans kone har etter manges mening mistet forstanden, slik prinsesser gjerne gjør.

Nå letter Ari på sløret. Det har vært et helvete, alt sammen. Bak smilet som aldri går skjuler det seg en dypt ulykkelig mann: «Jeg har i årevis har følt meg totalt alene i et voldsomt mørke, forsøkt tilsidesatt på vent som et hittegodsbarn uten tilhørighet verken i forfatterkretser eller blant folk flest i en uvirkelig mellomposisjon. Det kan mest sammenlignes som en ørkesløs vandring til Sydpolen mutters alene, år etter år.»

LA GÅ AT LANDETS ledende satirikere i «Hallo i uken» ikke ville greid å funnet det opp. Men la oss ta ham på alvor. Selvfølgelig lever Behn i en tvangstrøye. Alt han gjør overvåkedes av tusen øyne. «Be careful what you wish for. You might just get it.»

At han nå forsøker å skaffe seg mer albuerom er forståelig. Det er metoden som er feil. For med å gå så høyt ut, spinner han veven ennå tettere rundt seg selv og sin familie. Det burde være unødvendig å påpeke, men serier av narsissistiske skandaleoppslag er ikke måten å frigjøre seg fra medieslaveriet.

SKADER BEHN kongefamilien? Det tviler jeg dessverre på. Det sosialdemokratiske kongehuset klippet snorer og var imot landminer, AIDS og sultkatastrofer i Afrika. Märtha-Louise og Ari Behn gjeninnfører en rolle som tradisjonelt har vært like sentral: Å gi folket en jevn strøm av skandaler og show. Det sosialdemokratiske kongehuset var en porsjon landsfaderi pluss noen millioner gjesp. I mediealderen og globaliseringens tidsalder kreves mer.

Slik sett kan det hevdes at Ari ikke «skader kongehusets ry og tillit», slik Se og Hørs sjefshykler Harald Haave hevder, men tvert om gir folk valuta for pengene.

DET ER VANSKELIG å si om Behn er en anakronisme eller en fremtidsekko. Ensom krysser han de åpne sendeflater. Med krummet nakke går han inn i stormen av white noise fra tusen kanaler. Målet er selvpromoteringens ytterste randsoner. På veien gjennom media Thule flytter han til tider grensene for den menneskelige syteevne og uutholdelighet. Samtidig er han umulig å hate.

OM DU LESER DETTE ARI , havner jeg antagelig på din liste. Jeg venter på din sekundant Per Heimly. Ifølge den europeiske duellkodeksen av 1777 velger den utfordrede våpen. Utfordreren velger sted og avstand mellom duellantene. Adjutantene blir enige om tidspunkt.

Kommentarer? Vennligst bruk feltet under!

Publisert
Takk for at du leser BTIkke gå glipp av alle nyheter fra Vestlandets største avis.
Bli abonnent

Les mer om dette temaet

  1. - Dette er uvesentlig sludder

  2. - På tide å være Ari

  3. - Beruses av oppmerksomhet

  4. Ari Behn angriper Erlend Loe

  5. Skavlan må unnskylde etter Ari Behns utfall

  • Morten A. Strøksnes

BT anbefaler

Skal ha blitt voldtatt på toalett på Fotballpuben

– Vi jobber aktivt med saken, sier politiet.

LES SAKEN