Ap-leder Jonas Gahr Støre ser ned på pizzastykket han holder mellom fingrene. Han er strategisk plassert i senteret for norsk kultur og norske verdier: Grandiosafabrikken til Stabburet på Stranda.

Det er klart for en fremvisning av ekte folkelighet.

Støre er ikke bare på bedriftsbesøk. Grandisen representerer noe av det mest utsøkt folkelige landet har å by på. En sjanse til å vise seg som en vanlig person. En av folket, som spiser frossenpizza på en naturlig og uanstrengt måte.

«Dette har jeg gledet meg til lenge», sier Støre.

VG-journalisten må ha tenkt på ordspillet sitt i flere minutter allerede:

«Er det ekte kjærlighet, Støre?»

Dette er han forberedt på:

«Ja, jeg synes Grandiosa er godt hvis man steker den lenge nok. Osten må være ordentlig varm og deigen må være skikkelig stekt. Det er viktig.»

Rundt ham klikker kameraene som små maskingevær. Pizza. Politiker. Folkelig.

Dette går bra.

Men i VG-oppslaget bruker ikke avisen bildet av en folkelig Støre. De valgte det motsatte.

På bildet ser grandisen ut som et fremmedlegeme i hendene hans. Det ser ut som det er første gang han har nærkontakt med en frossenpizza, og at han er dypt skeptisk.

Støre tar revansj på Facebook. Her legger han ut et bilde hvor det ser ut som om pizza og statsledelse går hånd i hånd. Støre klarer kunsten å se visjonær ut med et pizzastykke i hendene.

STATSMANN MED PIZZA: Dette bildet postet Jonas Gahr Støre selv på Facebook.
Skjermdump fra Facebook

Mat er ikke bare næring, men sier også noe om hvem man er. Om identitet og klasse. Veien til velgernes hjerte går også gjennom magen.

Den britiske arbeiderpartilederen Ed Miliband ville bruke mat for å fikse sitt rykte som en litt virkelighetsfjern type.

Nærkontakt med et superfolkelig baconsmørbrød ble løsningen. Ed bet over brødet. Etter å ha vært handlingslammet et kort øyeblikk, grep rådgiverne inn og konfiskerte matbiten.

Men bildene var tatt. Milibands ansikt viste en blanding av avsky og usikkerhet. Å ikke klare å spise et smørbrød uten å se ut som et romvesen, ble for avisene et bevis på at partilederen var folkefjern.

BACONBRÅK: Tabloidavisen The Sun skapte spesielt mye rabalder rundt Milibands bacon-bommert.
Faksimile: The Sun

Glem håndteringen av Brexit. Statsminister Theresa Mays vanskeligste tid var hennes møte med en porsjon pommfri.

Ifølge bilder fra nærgående journalister ser May ekstremt ukomfortabel ut i møtet med de friterte potetene.

Alle som har vært i nærheten av en kebabsjappe i julebordsesongen vet at det ikke lar seg kombinere med finstas uten at noen mister verdigheten.

Det er en grunn til at et kamera ved middagsbordet får folk til å stramme seg opp og svelge unna så raskt de kan.

Det er umulig å se bra ut på bilder når en eter.

HET POTET: Theresa May fikk et ublidt møte med friterte poteter.
DYLAN MARTINEZ, REUTERS

Men å lede et land er det motsatte av å være mannen på gaten. Derfor må tøffe tiltak til. Broen over avgrunnen blir ofte en pølse.

Slik blir mediebildet fullt av politikere som poserer med mat. Politikernes kontoer på sosiale medier kryr av bilder av profesjonell bolleholding og habil burgerbruk.

Det er lett å bli bekymret på vegne av folket når en tenker på den troverdige flommen av usunn, men å, så overbevisende mat.

Heldigvis har en årvåkne journalister som jevnlig utsetter for eksempel menyene på partienes landsmøter for skikkelig gravejournalistikk.

Dagbladet kunne avsløre at Oslo Høyre spiste indrefilet av okse med ristet foie gras, rødløksmarmelade, haricôts verts, pommes anna og trøffelsaus på sitt landsmøte før forrige stortingsvalg.

Oslo Frp serverte gryterett. De turte nok ikke annet.

I England ble det oppstyr da statsminister David Cameron brukte kniv og gaffel på en hotdog.

Gro Harlem Brundtland kom i sin tid til å bruke samme spiseverktøy i møte med en svele.

Det kan ha kostet henne valget.

Hun kom nær det strategiske rådgivere ser på som selveste nøkkelen til den vanskelige vestlandsvelgeren: En svele inntatt på en ekte ferge. Men håndteringen avslørte alt.

Støre lærte av dette, og grep svelen med begge hender i en rørende appell til kystvelgerne.

Enhver dyktig politisk rådgiver vil fortelle at noen retter er mer potente enn andre.

Den norske bensinstasjonsbollen er spesielt mektig, og obligatorisk for alle som vil bli statsminister.

Er man statsminister fra Bergen, er det i tillegg lurt å hilse hjem ved jevnlig å bli sett med en skillingsbolle i hånden.

Bakverk betyr noe.

HILSER HJEM: Som statsminister fra Bergen kjenner Erna Solberg (H) verdien av en skillingsbolle
Marit Hommedal, NTB scanpix

Ryktene om at makroner hadde fortrengt den trygge norske vaffelen på Stortinget, skapte sjokkbølger forrige uke.

Det var grunn til å tro at den søte, franske munnfullen kunne gjøre permanent skade på tilliten mellom politiker og folk.

Enhver solid analyse vil ta innover seg at SV har vist svakhetstegn i det siste.

Partileder Audun Lysbakken er ikke sett offentlig med grisemat siden han poserte med bunad og kebab i 2013.

Stort sett er alle som vet hva de driver med innen politikk enige om at mat er et ekstremt mektig og viktig våpen i valgkampen.

Men alt kan gå galt. Et forsøk på folkelighet snur seg raskt til en påminnelse om at en slett ikke er det.

Bare en fyr i slips med en pølse. Blir politikerne overivrige blir det fort griseri.