Byene løser klimaproblemet

Sentralisering er god ting. Folk som bor tett forurenser mindre.

Publisert Publisert

KLIMABY: Byråd for samferdsel og miljø i Oslo, Guri Melby, fortalte villig om alt Oslo gjør for å bli mer klimavennlig.

iconDenne artikkelen er over fire år gammel

Det er egentlig veldig enkelt, skal vi tro Marius Holm, leder for klimastiftelsen Zero: «Det globale samfunnet klarer ikke å løse klimaproblemet. Interessemotsetningene mellom land er for store. Landene er heller ikke så gode til løse problemene, mye av samme grunn,» sa Holm på møtet «Storbyer som del av klimaløsningen» i Arendal i dag.

«I storbyer, derimot, er interessemotsetningene ofte mye mindre. Byene har sjelden mange arbeidsplasser i kullindustrien,» la han til.

90 prosent av alle kollektivreiser i Hordaland skjer i Bergen. 90 prosent av subsidiene til kollektivtrafikk går til distriktet

Mange av fremskrittene i klimakampen kommer nettopp fordi storbyer tar ansvar, og bruker sine konkurransefortrinn. På møtet Zero arrangerte i samarbeid med NHO ble det nevnt flere eksempler: London har høye mål for elektrisk kollektivtransport og for å etablere nullutslippssoner. Også et hardcore oljeland som emiratet Abu Dhabi har sitt miljøfyrtårn i form av byen Masdar.

Les også

Ap jubler, Frp stuper

Den store fordelen ved byer er at transportbehovet blir mindre når folk bor tett: De fleste kan gå, sykle eller ta trikk hvis byen er riktig konstruert og organisert. Bilen blir mindre viktig. I byer er det også mye lettere å organisere miljøvennlige tjenester, som avfallshåndtering.

På møtet i Arendal kom det meste til å dreie seg om Oslo, der målet er nullutslipp i 2050. Oslo ble Europas elbilhovedstad i år, har satset på biogassbusser, og er like om hjørnet med elektriske busser. Hovedstaden satser også mye på grønn byutvikling rundt knutepunkter for kollektivtrafikk. Byråd for samferdsel og miljø Guri Melbye (V) og Aps ordførerkandidat Tone Tellevik Dahl var enige om mye, men sistnevnte brukte naturligvis anledningen midt i valgkampen til å peke på det som ikke fungerer i Oslo: For få barnehager der folk bor, for eksempel.

Les også

Varsellampene bør blinke nå

Kommunalminister Jan Tore Sanner (H) var full av lovord og løfter: Staten skal tilrettelegge mer og gi byene større makt. Han benyttet også valgkampanledningen til å påpeke at kommunereformen hans er viktig også i dette perspektivet: Store kommuner kan gjøre mer – og færre kommuner gjør det lettere å samarbeide regionalt.

Mot slutten av møtet skulle også Henning Warloe, byråd for byutvikling, klima og miljø i Bergen, hatt ordet med et forberedt innlegg fra salen. Han ble nesten glemt av arrangørene, og avspist med 30 sekunder helt på tampen.

Dem brukte Warloe til å utfordre Sanner på ett punkt: «Bergen er den eneste storbyen som ikke har ansvar for egen kollektivtrafikk. 90 prosent av alle kollektivreiser i Hordaland skjer i Bergen. 90 prosent av subsidiene til kollektivtrafikk går til distriktet.»

Les også

Høy og mørk bransje

Mange nikket , men hvor godt poenget sank inn hos Jan Tore Sanner, er litt uvisst, for møtet var over. Henning Warloe strøk videre til neste møte på det tettpakkende programmet under Arendalsuka: «Urbane løsninger i lavutslippssamfunnet. Om boss-sug, gjenvunnet energi og en månelanding i Kommune-Norge». Her fikk Warloe holde sitt eget innlegg om hvordan Bergen satser på nedgravde løsninger for avfallshåndtering og varme.

Publisert